Angrepet i Manchester er et angrep på vestlig populærkultur og vår måte å leve på. Dette alene gjør det nødvendig for Nato å gå dypere inn for å bekjempe det som i bunn og grunn er en ideologisk, og politisk motivert kriminell handling.
Terror bringer hjem til oss en annen type ufred enn den Nato opprinnelig ble skapt for å holde ute. IS sin fremferd i Irak og Syria og de hyppigere angrepene på europeisk jord gjorde at terror allerede var et av de viktig teamene før Trumps første Europabesøk og Nato-toppmøtet.
Når møtet mellom Donald Trump og alliansens andre regjeringssjefer starter i Brussel i morgen vil det være enda viktigere, og lettere, for president Trump å flytte temaet høyere opp på agendaen.
- Les også:
Nato-debutantene
En annen enda ferskere debutant på Nato-møtet er Emmanuel Macron. Den nye franske presidenten vil også ha interesse av å legge seg i front i kampen mot terror. Macron ønsker å bevise at kan levere sin innbyggere en større grad av trygghet. Og han ønsker å vise at dette kan gjøres gjennom EU og Nato.
Frankrike svarte på terrorangrepene i 2015 ved å innlede bombeangrep mot IS i Syria, og har siden blitt rammet av flere terrorangrep.
I oppløpet til selve presidentvalget, som Macron vant, ble politimannen Xavier Jugelé drept i et terrorangrep da han var på jobb på promenadegaten Champs-Élysées i Paris.
Mens Trump nok ser for seg at Nato og de andre medlemslandene bidrar mer for bekjempe IS militært, vil Macron mest sannsynlig legge vekt på å styrke etterretningsarbeidet, blant annet gjennom et sterkere samarbeid mellom Nato og EU.
Urolige nabolag
Et annet område hvor Nato bygger opp under EUs interesser er forsøkene på å få kontroll over flyktningene og migrantene som tar seg inn i Europa fra Asia og Afrika. Dette er viktig for Nato-land i sør, og da særlig Hellas og Italia.
Terrorbekjempelse og overvåkning av migrasjon er to eksempler på at Nato i dag er langt mer strukket mellom sine mange oppgaver enn både da muren falt i 1989 og alliansen ble stiftet etter 2. verdenskrig.
Nye og krevende oppgaver koster. Da presidentkandidaten Donald Trump fra utsiden av Det hvite hus så hvor lite andre land betalte for Natos sikkerhetsgarantier og at alliansen heller ikke bidro effektivt til bekjempe IS, sa han at Nato hadde utspilt sin rolle.
Donald er ikke unyttig for Jens
At president Trump fra innsiden av Det hvite hus har garantert for at USA står ved sine forpliktelser i Nato har vært viktig for generalsekretær Jens Stoltenberg.
Stoltenberg har likevel på ingen måte noe å tjene på Trump helt slutter å rette pekefingeren mot Nato.
Den beste måten å løse de mange oppgavene på er å få hvert medlemsland til å bruke mer penger på militæret. Det er lettere når presidenten i det største medlemslandet øver press på de andre landene.
- Les også:
- Les også:
Jens Stoltenberg og Donald Trump møtte hverandre i Det hvite hus i april.
Foto: Jonathan Ernst / Reuters2-prosentmålet
Natos medlemsland har forpliktet seg til at hvert land skal bruke 2 prosent av sitt BNP på forsvar.
USA bruker i dag 4 prosent. Storbritannia, Estland, Polen og Hellas bruker mer enn 2 prosent. Romania når 2-prosentmålet i år, mens Latvia og Litauen gjør det til neste år. I alt er det 28 medlemsland ì Nato, og et viktig land som Tyskland bruker langt mindre enn 2 prosent.
Det som før het opprustning heter nå oftere byrdefordeling. Et mer selvhevdende Russland, uroligheter, krig og et ustabilt nabolag i Midtøsten og Nord-Afrika gjør det nå legitimt å bruke mer penger på forsvar.
USA vedtok i går å øke sin pengebruk på sitt militære i Europa med 40 prosent. På sikt må likevel Europa ta et større ansvar for sitt eget forsvar. USA er også tvunget til å bruke militære ressurser i Stillehavsregionen for å balansere maktforholdet til et militært sterkere Kina.
Russland er først og fremst en atommakt
Russland er ikke noen voldsom økonomisk makt. BNP er på størrelse med Canada. Russlands konvensjonelle militære er heller ingen overveldende trussel mot Natos europeiske medlemsland, selv uten USA.
Det er likevel flere medlemsland som frykter at økt fokus på terror skal flytte ressurser og oppmerksomhet vekk fra Natos kollektive forsvarsoppgavene. I særdeleshet dreier det seg om å ha troverdig forsvar mot Russland.
Det er først fremst Russlands kjernefysiske våpen som gjør Russland til en større militærmakt. Bruk av atomvåpen er en siste og også selvødeleggende utvei. Europas evne til å avskrekke Russland konvensjonelt avhenger første og fremst av bedre utnyttelse av ressurser.
Polen, Litauen, Estland og Latvia er vanskelig land å forsvare, men oppgaven for Nato er å gjøre de militære kostnadene for Russland så høye som mulig.
Jens Stoltenberg sa på pressekonferansen i dag at utplasseringene i Polen, Litauen, Latvia og Estland ikke var på bordet før Russlands intervensjon i Ukraina og annekteringen av Krim, og at disse utplasseringene er et direkte svar på dette. Uttalelsen var svar på et spørsmål fra en russisk journalist.
Den 1. oktober har Jens Stoltenberg ett år igjen av sin periode som generalsekretær i Nato. Det er ikke usannsynlig at dette forlenges med ett år. Foreløpig er det ingen i kretsen rundt Stoltenberg som snakker om en hel ny periode.
- Les også:
Stoltenbergs arv
Det som vil avgjøre Jens Stoltenbergs arv som Nato-sjef er om han klarer å fullføre arbeidet med å få alle medlemslandene til å bruke mer penger på sitt eget og Natos kollektive forsvar.
Det andre vil være om han klarer å starte arbeidet med å gi Nato en moderne kommandostruktur og organisasjon som er bedre i stand til å prioritere de mange truslene alliansen nå skal forsvare sine innbyggere mot.
Trumps første besøk til Europa som president kan til slutt vise seg å være av mer symbolsk karakter. Politikken bestemmes i hovedsak på andre arenaer enn rundt Natos rundebord.
Møtet er kort, men det ligger makt i symbolikk og Trumps besøk er en viktig milepæl for generalsekretær Stoltenberg.
- Les også:
