Det var første gang en tysk regjeringssjef talte til den israelske nasjonalforsamling, Knesset, og det skjedde på tysk.
Dette var så spesielt at noen parlamentarikere holdt seg vekk i protest mot å høre det språk som Europas jøder ble utskjelt på da de ble kommandert inn i gasskamrene.
Angela Merkels påskebudskap til israelerne setter prikken over i-en for den prosess som Konrad Adenauer innledet allerede ti år etter Hitler-Tysklands nederlag da han opprettet diplomatiske forbindelser med den jødiske stat og senere betalte en stor kollektiv erstatning for tap av liv og eiendom.
Tyskerne har påny demonstrert at de er seg sitt historiske ansvar bevisst, og det skjer i en tid da stadig flere europeere vender Israel ryggen på grunn av bosettingspolitikken og den brutale behandling av palestinerne.
"Israels sikkerhet er vår sikkerhet"
Men Angela Merkel kom i sin påsketale i Knesset ikke bare inn på tyskernes historiske ansvar, som hun med sin bakgrunn i DDR tar spesielt alvorlig fordi de østttyske ledere ikke anerkjente staten Israel og mente at det bare var det "militaristiske og imperialistiske" Vest-Tyskland som hadde ansvar for fortidens forbrytelser.
Merkel gikk enda lenger, i det hun understreket Tyskklands ansvar også for Israels fremtid.
- Israels sikkerhet er Tysklands sikkerhet. For oss er Israels sikkerhet noe det ikke kan kjøpslåes om, sa hun.
Det var den iranske atomtrussel hun siktet til.
Uklarhet om Irans atombombe
Dette er et spørsmål det er skapt mye usikkerhet om etter at USAs National Intelligence Council (NIC) før jul offentliggjorde en rapport om at iranerne hadde arbeidet på en atombombe frem til 2003, men ikke senere. Dette lot til å frikjenne ayatollahene i Teheran.
Siden Washington så lenge hadde ropt ulv, føltes det av mange som en befrielse at ulven ikke lenger eksisterte. Siden mange fryktet at George W. Bush ville angripe Iran før han gikk av, kom NIC`s utspill som en beroligelse.
Men dette var bare èn side, og en ganske overfladisk lesning, av den 100 sider lange rapporten.
Det internasjonale atombyrå advarer
NIC slår fast at iranerne ikke lenger arbeider på en konvensjonell atombombe, men frikjenner ikke helt Iran for videre arbeide med kjernefysiske våpen.
Her kommer det ellers så forsiktige internasjonale atombyrået (IAEA) i Wien inn med en meget klar advarsel. I begynnelsen av denne måned overbeviste IAEA FNs Sikkerhetsråd om at det var nødvendig med en tredje runde av sanksjoner siden Iran fortsatt nektet å stanse produksjonen av uran og tungtvann.
Selv russerne og kineserne tok advarslen fra IAEA alvorlig.
En ny type atombombe
Denne uken kom så det anerkjente Jane`s Defence Weekly med en rapport som konkluderer med at det finnes bevismateriale for at iranerne i sitt forskningsprogram fortsetter å utvikle kjernefysisk våpenteknologi.
Det dreier seg om såkalt implosjonsteknologi. En "Implosion-Bomb" er lettere, mindre og mer effektiv enn den klassiske atombombe, slår Die Zeits Josef Joffe fast etter å ha lest hele Janes Defence Weekly-rapporten. En slik atombombe er liten nok til å kunne føres av den iranske mellomdistanseraketten Shahab-3.
Slik leser også jeg det sammendrag av Jane`s Defence Weekly som jeg har hatt tilgang til nå i påskeuken.
En ekstensiell trussel
Dette har israelerne lenge fryktet, og dette kjente Angela Merkel åpenbart til. Derfor var hun så kategorisk i sin tale til Knesset.
Hun slår uten å nøle fast at det eksisterer en trussel mot Israels sikkerhet, og denne trussel er av slike dimensjoner at den også berører Tyskland.
Samtidig som Israel forberederer sitt 60-årsjubileum som stat slår altså den tyske forbundskansler fast at det eksisterer en ekstensiell trussel fra den kommende atommakten Iran.
Det oppsiktsvekkende var at hun vektla dette og ikke konflikten mellom Israel og palestinerne, som jo er det europeere flest, også nordmenn, er mest opptatt av.
Mange i vårt land, og ikke bare på venstresiden, betrakter Israel som den største trussel mot freden.
Faren er ikke over
Angela Merkels tale hadde først og fremst symbolsk betydning, for tyskerne har hverken militært eller diplomatisk den tyngde at de kan påvirke utviklingen i Midt-Østen.
Det er det først og fremst USA som kan, men George W. Bush har det meste av sine to presidentperioder bare latt den israelsk-palestinske konflikten seile sin egen sjø. Ingen forventer at han skal bringe en løsning i havn den korte tiden han har igjen i Det hvite hus.
EU er splittet i synet på Midt-Øst-konflikten og vil derfor heller ikke kunne gjøre så meget.
Men selv om Tyskland ikke er den realpolitiske tungvekter som regjeringen i Berlin hadde ønsket, så er Angela Merkels utspill likevel meget viktig. Den kan få europeerne og tyskerne til å tenke noe annerledes enn de har gjort den siste tiden. Faren er slett ikke over i Midt-Østen.
De iranske planer kan sette ikke bare dette området, men hele verden i brann.
