Aner ikke om jeg vil overleve en koronainfeksjon – i en by der sykehusene er fulle

Heisen sakker farten og stopper i en av etasjene. Jeg vet hva som kommer, og kjenner ubehaget i magen. Det er en yngre kar denne gangen, uten munnbind, som prøver å trenge seg inn i det lille heisrommet sammen med meg.

Jeg ser på ansiktet hans at han vet at det er forbudt, men han prøver på et friskt «tudo bem?» – «står til?» – og håper åpenbart at jeg vil la nåde gå for rett.

Men jeg stopper ham med en bestemt håndbevegelse og peker på det store, fargerike skiltet, som tydelig viser at bare de som bor i samme leilighet kan ta heisen sammen nå under koronapandemien.

Han ser surt på meg, men gir opp. Sånn er hverdagen i min boligblokk her i Rio de Janeiro.

Høyest i verden

Brasil er igjen blitt det globale episenteret for pandemien. Det viser tall fra nettstedet Worldometer. Denne uken har det dødd mer enn 10.000 mennesker av covid-19.

Det høyeste tallet i verden, og langt høyere enn da situasjonen var på det verste her i Brasil i fjor.

Det offentlige helsevesenet kneler under presset, og daglige rapporter forteller om redselsscener i sykehuskøene rundt om i landet.

I 15 av de 27 delstatene er kapasiteten ved intensivavdelingene nesten sprengt, med et belegg på mellom 90 og 100 prosent. skriver nyhetsbyrået Reuters.

Og over hele landet er det satt i verk nye og strenge smittetiltak, som her i Rio de Janeiro. For første gang under den ett år lange pandemien er det utgangsforbud på natten, og på ny er barer og spisesteder langs de berømte strendene Copacabana og Ipanema strengt.

Mange mister jobben

Dét er krise for dem som jobber på disse stedene. Den 42 år gamle servitøren Eugenio, som jeg møter på Copacabana, er dypt fortvilet:

– Jeg står nå uten inntekt, med en familie å forsørge. Jeg aner ikke hvordan vi skal klare oss, sier han.

Og han mener at tiltakene både er ukloke og urettferdige:

– På dette stedet har vi strenge smitteverntiltak, med avstand mellom bordene. Det er ikke vi som har skylden for at smitten har eksplodert de siste ukene, sier han bittert.

Fest og moro

Det siste har han nok helt rett i. Sommermånedene januar og februar er den viktigste ferietiden i Brasil. Og folk har latt sikkerhet være sikkerhet, og stimlet sammen på strender og andre hyggelige møtesteder.

I år ble riktignok karnevalet avlyst – både her i Rio og i andre byer. Men brasilianerne har kastet seg ut i sambaen på private fester, der koronaviruset har spredd seg med voldsom fart.

Situasjonen er altså nå verre enn noen gang siden pandemien startet. Og en viktig grunn er det fryktede mutantviruset P. 1, som oppsto i Amazonas-hovedstaden Manaus, og nå har spredd seg til store deler av Brasil og til flere andre land.

«Det brasilianske viruset», som sist fredag også ble oppdaget i Norge, er mer smittsomt enn det vanlige. Og ekspertene mener at det har smittet mange som har hatt covid-19 tidligere, skriver The New York Times.

Dødsangst

Personlig kjenner jeg nå på noe av den samme dødsangsten som under de første ukene av pandemien.

Med mine snart 68 år er jeg i risikogruppen, og jeg aner ikke om jeg vil overleve en koronainfeksjon – i en by der både offentlige og private sykehus i praksis er fulle.

På min PC har jeg de siste ukene hatt liggende et dokument med navnet «NB Vaksine». Det inneholder en liste med datoer for når de ulike aldersgruppene skal vaksineres her i Rio.

På lista står det at min dato er den 31. mars, og jeg har for lengst sjekket ut hvor beboere med mitt postnummer skal melde seg får å få sin vaksine.

Men denne uken kom den dårlige nyheten. Nok en gang er det tomt for vaksinedoser, og det er nå helt i det blå når jeg kan få en ny mulighet.

Til nå er bare drøyt 2 prosent av Brasils 212 millioner innbyggere fullvaksinert, og drøyt 5 prosent har fått den første dosen. Det skriver den brasilianske avisen Folha de São Paulo.

Den gode nyheten er at stadig flere brasilianere nå sier at de vil la seg vaksinere. Mens det i desember var bare 65 prosent av befolkningen som ville ta vaksinen, er tallet nå økt til nærmere 90.

Bolsonaros mor

Til og med president Jair Bolsonaro, som har bagatellisert pandemien og vært imot alle smittetiltak, snakker nå pent om vaksinen. Nylig fortalte han en, i for seg, søt historie om sin 93 år gamle mor, Olinda, som nå er fullvaksinert mot covid-19.

Men det han ikke fortalte er hvilken vaksine som ble brukt. Det var nemlig den kinesiske Coronavac, som presidenten – av ideologiske grunner – i fjor sa nei til å importere til Brasil.

Men etter at regjeringens planer slo feil, er det i all hovedsak Coronavac som er gitt til de nærmere 10 millioner brasilianerne som er vaksinert de siste ukene.

«La min mor være i fred», sier presidenten surt når mediene – med ikke liten skadefryd – rapporter om saken.

Men det viktigste her i Brasil nå er den uhyggelige situasjonen landet står oppe i. Mens koronaviruset sprer seg som aldri før, går vaksineringen i dette kjempelandet med sneglefart.

Og jeg er sikker på at millioner av brasilianere nå stiller seg det samme spørsmålet som meg: Er det viruset eller vaksinen som vil treffe meg først?

• Les også: Det kom en mann fra Italia: Et dødelig år i Latin-Amerika
• Les også: Korona-kaos i Brasil: Bitter strid om kinesisk vaksine