Urix forklarer

Tøff kamp om sannheten i Russland

Det vakte sterke følelser da den russiske historikeren Jurij Dmitrjev fikk Sakharovs Frihetspris for 2021. Prisen vitner om at Russland sliter med å akseptere mørke kapitler i sin egen historie.

Jurij Dmitrjev har i snart fem år år måttet kjempe mot anklager om pedofili og seksuelt misbruk av sin fosterdatter, noe han selv mener er framsatt av personer som mener han ikke bør grave i problematiske sider av russisk historie.

Jurij Dmitrjev har i snart fem år kjempet mot anklager om pedofili og seksuelle overgrep mot sin fosterdatter, noe han selv hevder er framsatt av personer som mener han ikke bør grave i problematiske sider av russisk historie.

Foto: VLADIMIR LARIONOV / Reuters

Petrozavodsk 6. oktober 2000. Jeg tror det var på det statlige arkivet i russisk Karelen vi møttes, Jurij Dmitrjev og jeg.

Jeg hadde hatt kontakt med ham noen år tidligere. Nå var jeg i gang med å finne spor etter fengslede og henrettede norskættede under den store terroren i Sovjetunionen på slutten av 1930-tallet.

Jurij Dmitrjev hjalp meg til å finne fram til to henrettede nordmenn, Emil Jørstad og Klas Sjøstrøm. De ble begge skutt seinhøsten 1937.

Anklagene var voldsomme. Antisovjetisk virksomhet og spionasje etter paragraf 58 i den sovjetiske straffeloven.

Emil Jørstad ble skutt 28. november 1937. Klas Sjøstrøm noen dager seinere, 3. desember.

Emil Jørstad

Dødsdommen over Emil Jørstad. Takket være arbeidet til Jurij Dmitrjev har det vært mulig å finne ut hvor han ligger begravet.

Terrorens kirkegård

Da jeg snakket med Jurij Dmitrjev i 2000, var det tre år siden han hadde avdekket Sandarmokh, et sted litt lenger nord i Karelen.

Det var dit Emil Jørstad ble fraktet og så skutt og puttet i en massegrav.

Der ble han og 9000 andre, blant dem mange prester og munker som hadde sittet på fangeøyen Solovetskij ute i Kvitsjøen, liggende i nesten 60 år, uten at deres nærmeste visste det.

Sandarmokh

19 år gamle Viktor Klinge var en av dem som ble lagt i massegravene i Sandarmokh.

Foto: ANATOLY RAZUMOV / AFP

Dette er et av de mørkeste kapitlene i sovjetisk og russisk historie, som det fremdeles er vanskelig å snakke om.

«Menneske, ikke drep hverandre» står det på en stor stein ved inngangen til det som nå er en minnekirkegård i Sandarmokh.

Kolanordmenn

Menneske, ikke drep hverandre. Dette minnesmerke står ved inngangen til Sandamorkh, stedet i russisk Karelen der 9000 mennesker ble skutt og begravet.

Foto: Morten Ruud

Jurij Dmitrjev skal ha en stor del av æren for at den er blitt et sted der de pårørende kan gå for å minnes sine nærmeste.

Blant dem som har besøkt stedet er Lilly og Olga Jørstad, datter og datterdatter til Emil Jørstad.

Norsk dokumentar. Lilly Jørstad har hatt en drøm siden hun mistet sin far under Stalins terror i Sovjetunionen. Hun vil bringe pappa hjem til norsk jord. Lilly legger ut på en lang reise og håper det blir hennes siste tur til Russland.

Norsk dokumentar. Lilly Jørstad har hatt en drøm siden hun mistet sin far under Stalins terror i Sovjetunionen. Hun vil bringe pappa hjem til norsk jord. Lilly legger ut på en lang reise og håper det blir hennes siste tur til Russland.

Soner dom på 13 år

Derfor er det et paradoks at mannen som avdekket dette mørke kapittelet i russisk historie nå er plassert i et av de samme fengslene som de som ble arrestert og seinere henrettet i på 1930-tallet ble.

lu-Cp4C_G9g

I håndjern. Jurij Dmitrjev i forbindelse med et rettsmøte i Petrozavodsk i Karelen i juli 2020-

Foto: ANTON VAGANOV / Reuters

Jurij Dmitrijev soner nå en dom på 13 år for å ha forsøkt å misbruke sin fosterdatter seksuelt.

Han ble arrestert første gang i 2016. Da var anklagene at han hadde tatt pornografiske bilder av fosterdatteren.

Selv sa Dmitrjev og hans kone at bildene ble tatt for å dokumentere fosterdatterens helsetilstand. Anklagene ble seinere frafalt. Han hevder anklagene kommer fra personer som mener han ikke bør grave i problematiske sider av russisk historie.

Så ble Dmitrjev beskyldt for ulovlig å ha oppbevart et våpen i hjemmet, før nye anklager om forsøk på seksuelle overgrep ble framsatt.

Resultatet er at den 65 år gamle Jurij Dmitrjev nå soner en dom på 13 år, en straff mange av hans venner og familie tror han ikke kommer til å overleve.

Støttemarkering for Jurij Dmitrjev

Det har vært mange støttemarkeringer for Jurij Dmitrjev. Her fra en markering i St. Petersburg 6. februar 2017.

Foto: STRINGER / Reuters

442 personer skutt på én dag

Jeg husker Jurij Dmitrjev som en seriøs mann med et uryddig langt hår.

Han hadde selv hatt en tøff oppvekst som fostersønn og et noe uryddig yrkesliv, før han fant meningen med livet: Å finne ut hva som hadde skjedd med alle de hundretusener av sovjetborgere som bare forsvant under den store terroren på slutten av 1930-tallet.

Sammen med Ivan Tsjukhin, selv sønn av en politimann som deltok i terroren mot sitt eget folk, gikk han i gang med å grave i arkivene.

Etter hvert kunne det dermed dokumenteres hva det var som skjedde da opp til 442 personer på en natt ble skutt og lagt i massegraver.

Tsjukhin var medlem av det russiske parlamentet Dumaen, men døde i en trafikkulykke i 1997, bare noen uker før Dmitrjev fant massegravene i Sandarmokh.

Hilsen fra Jurij Dmitrjev

Jurij Dmitrjev skrev en hilsen i sin bok om Sandarmokh, da han møtte journalist Morten Jentoft i oktober 2000.

Foto: Morten Jentoft

Jurij Dmitrjev framstod, da jeg møtte ham, som en kompromissløs og litt firkantet mann som ikke likte utenomsnakk.

Dette sammen med det litt uryddige utseende har nok ikke gjort det lettere for ham da nettet begynte å stramme seg rundt ham for vel fem år siden.

For det var krefter i Karelen som helt fra starten mente det var feil å grave i historien på den måten som Jurij Dmitrjev gjorde.

Dmitrjev mente det var riktig å gå helt til bunns i det som skjedde på 1930-tallet.

Bare på den måten var det mulig å komme videre og bygge et nytt og sterkt Russland, på samme måte som tyskerne har brukt mye tid på å ta et oppgjør med sin nazifortid.

Hvem gjennomførte terroren?

Hvem var personene som gjennomførte terroren, og hvordan var det mulig at innbyggerne i Sovjetunionen på denne måten kunne drepe hverandre?

Derfor offentliggjorde Jurij Dmitrjev og den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial navnene på de i det hemmelige politiet NKVD som gjennomførte terroren.

Disse personene var ikke lenger i live, men det var deres etterkommere. Dermed ble det bråk.

Dette var personer som satt i viktige posisjoner i dag, blant annet i Karelen.

Derfor mener mange at prosessen mot Jurij Dmitrjev er styrt av dem som ikke ønsker å grave for dypt i denne historien.

Dette til tross for at russiske myndigheter med president Vladimir Putin i spissen ikke nekter for det som har skjedd, og at det i 2017 ble avduket et stort minnesmerke sentralt i Moskva for ofrene for den politiske terroren.

Minnesmerke i Moskva for terrorens ofre

Journalist Morten Jentoft på minnesmerke i Moskva for terrorens ofre, i forbindelse med åpningen 30. oktober 2017.

Foto: Jurij Linkevitsj

Dmitrjev og Sakharov – samme sak?

Jurij Dmitrijev sitter fremdeles i fengsel. Lite tyder på at han vil slippe ut med det første, selv om han nå får Sakharovs frihetspris fra Den norske helsingforskomiteen.

Prisen er en av flere som deles ut i Andrej Sakharovs navn.

Andrej Sakharov var den toppintelligente sovjetiske atomfysikeren som sørget for at Sovjetunionen klarte å utvikle sine egne atombober bare år etter at USA.

Seinere forsto han konsekvensene av det han hadde vært med på. På 1970-tallet ble han en ivrig forkjemper for nedrustning, men også demokrati i Sovjetunionen.

Andrej Sakharov

Andrej Sakharov var atomfysikeren som ble Sovjetunionens mest kjente dissident.

Foto: Ap

Andrej Sakharov ble overvåket, trakassert og forvist, men kom tilbake i rampelyset etter at Mikhail Gorbatsjov åpnet opp sovjetsamfunnet på slutten av 1980-tallet.

Andrej Sakharov døde av et hjerteinfarkt i 1989, men hylles nå som en av dem som forsøkte å skape et mer menneskelig samfunn i Russland, under svært trange forhold.

Utstilling stoppet

Men demokrati og åpenhet sliter i Russland i 2021.

Da Sakharov-senteret i Moskva skulle lage en utstilling i en park i forbindelse med 100-årsmarkeringen for nobelprisvinnerens fødsel, var svaret nei fra myndighetene i den russiske hovedstaden.

Innholdet i tekstene på utstillingen var ikke passende var begrunnelsen.

Men i 2021 er det mulig å se denne utstillingen på internett, som fremdeles er en av mulighetene alle russere har til å skaffe seg uavhengig informasjon.

Bortsett fra Jurij Dmitrjev da, der han sitter i sin fengselscelle i Petrozavodsk i Karelen.

Han har ennå har mange år igjen av sin fengselsdom, om da ikke presset fra hans støttespiller i Russland og utlandet gjør at han settes fri.

SISTE NYTT

Siste nytt

Kinas første bemannede romferd på fem år. Romraketten «Den lange marsjen 2F» ble skutt opp fra Gobi-ørkenen torsdag 17. juni 2021.

Se oppskyting: Kineserne på vei til ny romstasjon

Raketten som skal ta de første astronautene til Kinas nye romstasjon, tok av torsdag. Ferden blir landets lengste til nå.