Andrea Radoa jobber på baren Chez Gaston, like overfor konsertstedet Bataclan der et stort antall mennesker ble drept fredag kveld.
– Vi var ute og serverte kunder da vi hørte «bam, bam, bam, bam». Vi trodde det var fyrverkeri, at kanskje noen unge mennesker gjorde rampestreker, men etter hvert så vi folk som løp over alt. Folk var dekket i blod, sier Andrea Radoa til NRK.
– Jeg fant ut om eksplosjonene ved Stade de France kort tid etter. Fem av vennene mine ble drept under angrepet på kafeen La Belle Equipe i Rue de Charonne, sier Radoa.
Til sammen 19 mennesker ble drept ved fortauskafeen La Belle Equipe i Rue de Charonne da to angripere skjøt mot kafeen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
På Republikkplassen i Paris tennes det lys for ofrene etter terrorangrepene lørdag kveld.
Foto: NRK/Kristian Aanensen– Folk vil være der for hverandre
Det er stille og rolig i gatene i Paris lørdag kveld og det er få mennesker ute. Myndighetene har oppfordret folk å holde seg innendørs og ikke samle seg på store plasser.
For å holde seg selv opptatt og ikke tenke på de hun har mistet, er Andrea tilbake på jobb allerede én dag etter de grufulle angrepene i Paris.
Minst 128 personer ble drept i flere koordinerte terrorangrep på sju forskjellige steder i byen.
– Jeg er her fordi hvis ikke sitter jeg bare og tenker på det. Jeg må bare fortsette, og være takknemlig for at jeg er levende. Jeg tenker en del på hvorfor vi er i live, og de døde? Det kunne skjedd her.
– Er du redd?
– Ja. Og det er ikke en hyggelig følelse.
– Forventer du mange folk ute i gatene i dagene framover?
– Jeg forventer protester og solidaritet Jeg tror folk vil prøve å komme seg ut og være der for hverandre. Tross alt, kommer det et angrep, kan ingen stoppe det. Selv om det er sikkerhet og politi over alt, hvis noen vil skade deg, klarer de å gjøre skade, sier Radoa.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Laura og Charlie i baren Chez Gaston dagen etter terrorangrepene.
Foto: NRK/Kristian Aanensen– Vi må fortsette livene våre
Laura og Charlie er to andre lokale parisere som bor i Rue de Charonne-området.
– Vi føler frykt, men samtidig må vi fortsette å leve. Vi prøver å være sterke og samlet. – Vi er begge mer redde enn sinte, sier Laura.
– Vi dro til ett av stedene som ble angrepet. Det var ved siden av en av restaurantene. Vi tente lys.
Hun sier at hun håper at ikke terrorangrepene kommer til å forandre måten parisere lever på.
– Vi vet ikke hvor det skal ende. Vi bor alle i nærområdet. Jeg er lærer i nærheten og håper alle elevene mine har det bra, sier hun.
