Amnesty: Setter Rakhine i flammer for å drive ut rohingyaene

– Bevisene er ugjendrivelige, sikkerhetsstyrkene i Myanmar setter den nordlige delen av Rakhine i flammer i en målrettet kampanje for å drive rohingya-folket ut av Myanmar. Det er ingen tvil, dette er etnisk rensing, sier Amnesty International sjef for krisehåndtering, Tirana Hassan.

Hun kommer med uttalelsen i forbindelse med at Amnesty i dag offentliggjør det de kaller bevis som peker mot det de kaller en «storskala brent jord-kampanje».

Organisasjonen har hentet inn og analysert satellittbilder, data fra brannvern, bilder og video samt intervjuer med flere titalls øyenvitner.

Satellittbildene og brannverndataene har påvist minst 80 store branner i bebodde områder de siste tre ukene.

– Vi har en gruppe folk i USA som analyser satellittbilder, sier leder for Amnesty Norge, Jon Peder Egenæs, til NRK.

• LES OGSÅ: Konflikten som sverter Myanmars fredsprisvinner

Tror monsunen har skjult branner

Hver av de 80 oppdagede brannene har dekket et område med en lengde på minst 375 meter

De 80 store brannene er oppdaget i et område der satellittbilder fra den samme perioden de siste fire årene viser at det ikke har vært noen branner.

Amnesty sier at antallet branner sannsynligvis er langt høyere, fordi mange branner ikke er blitt oppdaget fordi delstaten Rakhine de siste ukene har vært mye dekket av skyer på grunn av den årlige monsunen.

– Brenner bare Rohingya-områder

Satellittbilder fra landsbyområdet Inn Din viser ifølge Amnesty hvordan hus som tilhører rohingyaer er blitt brent ned, mens områder i nærheten der det bor ikke-rohingyaer har fått stå i fred.

Amnesty International har snakket med en 27 år gammel mann fra Inn Din som bekrefter historien som satellittbildene forteller.

Mannen beskriver hvordan hæren og væpnede bander 25. august omringet landsbyen.

Det skjøt i været før de gikk inn i landsbyen og skjøt etter rohingyaer som flyktet.

27-åringen sa at han gjemte seg i en skog i nærheten mens han observerte hvordan militæret oppholdt seg i landsbyen i tre dager mens de plyndret og brant ned hus.

Det samme har skjedd i byområder, det satellittbilder viser hvordan rohingya-bydeler i byen Maungdaw har blitt fullstendig brent ned, mens andre deler av byen har fått stå i fred.

Journalister fikk se branner

Også for flere andre landsbyer har Amnesty samlet inn vitnemål fra øyenvitner som stemmer med satellittbilder.

En rohingya-mann som rømte fra sitt hjem i Myo Thu Gyi 26. august forteller at militæret kom til landsbyen klokken elleve om formiddagen og begynte å skyte på mennesker og hus.

– Etter at folk hadde flyktet, brant de ned husene ved hjelp av flasker med bensin og rakettvåpen. Brannene varte i tre dager. Nå er det ingen hus igjen i området, alt er brent fullstendig ned.

Amnesty har sammenlignet mannens fortelling med satellittbilder og de viser en større brann i Myo Thu Gyi 28. august.

Ved en annen anledning fikk en gruppe utenlandske journalister på en tur organisert av myanmarske myndigheter selv se hvordan landsbyer ble brent ned.

Gruppen, der blant andre BBCs Sørøst-Asia-korrespondent Jonathan Head var med, kom til rohingya-landsbyen Gawdu Tharya rett etter at den var stukket i brann.

• LES OGSÅ: Konflikten som sverter Myanmars fredsprisvinner Aung San Suu Kyi

Skylder på rohingyaene

Militæraksjonene mot rohingyaer i Rakhine kom etter at militante muslimer fra organisasjonen ARSA (Arakan Rohingya Salvation Army) gikk til angrep på rettet koordinerte, men ganske mislykkede angrep mot flere politistillinger 25. august.

Disse angrepene brukes som et påskudd fra myanmarske myndigheter til å gjøre noe de har ønsket å gjøre i årevis, sier Jon Peder Egenæs.

Myndighetene i Myanmar har benektet å ha stått bak angrepene og har anklaget rohingyane for å ha satt fyr på sine egne hjem,

Tirana Hassan i Amnesty International bruker sterke ord når hun beskriver anklagene.

– Regjeringens forsøk på å legge skylden på rohingya-befolkningen er en grov løgn. Vår etterforskning viser krystallklart et det er dens egne sikkerhetsstyrker som sammen med væpnede bander, er ansvarlige for å ha brent ned rohingyaenes hjem, sier hun.

– Etnisk rensking

FN-sjef António Guterres sa onsdag at det som foregår i Rakhine er etnisk rensing og Amnesty sier enig i beskrivelsen.

I løpet av det siste året har nesten en halv million rohingyaer flyktet til utlandet. Det betyr at opp mot halvparten av rohingyane er drevet bort fra Myanmar.

– De går systematisk frem. De går til angrep på rene rohingya-landsbyer, men jager også rohingyaer ut av blandede landsbyer. Det vi ser er et helt udiskriminerende angrep på en hel befolkning, sier Egenæs i norske Amnesty.

Frykter særlig for barna

FN meldte i går at 379.000 rohingyaer har flyktet til nabolandet Bangladesh i løpet av de siste tre ukene. Bare onsdag kom det 9000 nye flyktninger.

Ifølge Unicef er 60 prosent av flyktningene barn, og mange av dem kommer alene.

Barna som flykter alene, gjerne i flere dager, er spesielt utsatt for menneskesmugling, barneekteskap, barnearbeid og seksuelle overgrep, og Unicef er særlig bekymret for de unge jentene. Flere menneskesmuglere er registrert i grenseområdene.

– Nylig var jeg like ved grensen til Myanmar, der mennesker krysser både dag og natt. Jeg så barn som ikke har sovet på flere dager, de er svake, sultne og tørste. Jeg så flere barn som kom uten foreldre, og disse barna trenger spesiell beskyttelse, sier kommunikasjonssjef Jean-Jaques Simon i Unicef Bangladesh.

• LES OGSÅ: «Sannsynligvis det mest venneløse folket i verden»