NRK Meny
Normal

Ny Amnesty-rapport om Nord-Korea: De lever som i en skrekkfilm

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International har studert nye satellittbilder fra de beryktede fangeleirene i Nord-Korea og snakket med øyenvitner. Beskrivelsene er grufulle.

Nye satelittbilder over nordkoreansk-fangeleri Leir 16

Amnesty har studert nye satellittbilder over Leir 16 og funnet ut at leiren utvides stadig.

Foto: Amnesty

Ifølge Amnesty er det minst 4 politiske fangeleire i Nord-Korea nå, og den største av dem er den såkalte Leir 16, der holdes minst 100.000 mennesker fanget på et område som er større enn Oslo i utstrekning.

Voldtatt og drept

En fangevokter Amnesty har snakket med forteller om brutale forhold, om hvordan kvinner ble voldtatt av leirledelsen, for så å bli drept for at ikke historiene skulle komme ut.

Mannen Amnesty har intervjuet var fangevokter til midten av 90-tallet, men ifølge organisasjonen er det ingenting som tyder på at livet i leiren har forbedret seg siden da. Nyere vitneskildringer de har hentet inn beskriver nemlig de samme grusomhetene.

– Fangene er mennesker kun i den forstand at de kan snakke, i virkeligheten har de det verre enn dyr, forteller en av de tidligere fangevokterne til Amnesty i rapporten.

Sender familie og venner

I Nord-Korea er det ikke bare den som blir dømt som blir arrestert og deportert til fangeleirene. Familie, venner og bekjente blir også sendt til straffarbeid.

– De som er sendt til straffeleirene er ikke dømt eller siktet. Mange av dem vet faktisk ikke hvorfor de er sendt til i utgangspunktet, sier Rajiv Narayan, som er Amnestys spesialetterforsker i Øst-Asia og som har jobbet med utarbeidelsen av denne rapporten.

Mange av dem som ender i leirene er vitner til drap og voldtekt.

– Det er mange som tar sitt eget liv i disse leirene. Som oftest gjelder ikke det de som er dømt, men familiemedlemmene eller vennene som også er fengslet, forteller en tidligere fangevokter.

Dagligdags med henrettelser

Kim Young-soon overlevde nord-koreansk straffeleir

Kim Young-soon overlevde nordkoreansk straffeleir

Foto: Amnesty

Kim Young-soon ble sent til en fangeleir for å ha fortalt rykter om landets tidligere leder Kim Jong-il. Det gjør man ikke ustraffet i det lukkende landet.

Hele familien ble sendt til straffarbeid. Etter ni år slapp hun fri. Da hadde både foreldrene og sønnen mistet livet i leiren. Hun kan fortelle om nesten daglige henrettelser.

– Jeg husker spesielt en dag da to fanger ble tatt i det de forsøkte å rømme. De ble bundet på hender og føtter og banket opp foran alle. Deretter ble de stilt opp foran en vegg og skutt tre ganger i hodet, tre ganger i brystet og tre ganger i bena.

– Alle som så på rørte ikke en mine i frykt for hva som kunne skje med dem, forteller Young-soon.

– Det er så få nordkoreanere som har sluppet ut av disse fangeleirene så deres fortellinger gir god innsikt i de grusomhetene som finner sted der, sier Narayan.

Ifølge Amnestys analyser av de nye satellittbildene så har fangeleirene blitt utvidet sammenlignet med bilder fra 2010 og 2011, noe som er stikk i strid med internasjonale anmodninger.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International om fangeleirene i Nord-Korea.

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge om de nordkoreanske fangeleirene.

Som konsentrasjonsleirene under krigen

– Fangene i disse leirene lever under forhold som best kan beskrives som konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge, til NRK.

– De lever på et minimum av mat, jobber minst 13 timer hver dag påfulgt av politisk indoktrinering. De får tildelt arbeidskvoter enten de jobber som tømmerhoggere, i fabrikker eller i landbruket og hvis de ikke makter å fylle opp disse kvotene, blir de kollektivt straffet ved at de for eksempel får enda mindre mat, sier Egenæs.

– Det er fysisk mishandling, folk blir straffet for det minste. Og det er altså offentlige henrettelser. En fange som maktet å rømme, har fortalt at en venn ble henrettet fordi han spiste mat han fant på veien mens de gikk fra arbeidsplassen til sovekvarterene.

– Fangeleirene er blitt del av et industrikompleks, hvor menneskene der brukes som gratis arbeidskraft. Vi ser av satellittbildene at det bygges nye fabrikker, det utvides med tømmerhogst- og landbruksområder.

– Vi er bekymret for at de fyller opp disse leirene med motiv for å få billig arbeidere til denne fangeleirindustrien, sier den norske Amnesty-sjefen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt