«Den blodige tirsdagen» ryster Nigeria

Alister fortviler over at broren Emeka er blant tolv drepte demonstranter i Nigeria. Broren protesterte mot politivold da nigerianske soldater angrep.

Unge demonstranter

Alister mistet broren sin under demonstrasjonene tirsdag 20. oktober. Associated Press møter ham på stedet der broren ble drept.

Foto: Sunday Alamba / AP

Tirsdag kveld falt mørket over bomstasjonen i Lekki ved Nigerias største by Lagos.

Hundrevis av demonstranter hadde sperret av veien ved bomstasjonen, der bilene vanligvis betaler for å kunne kjøre videre. Demonstrantene trosset myndighetenes 24 timers portforbud som hadde blitt innført samme ettermiddag.

En video filmet på avstand fra nyhetsbyrået Reuters viser at sikkerhetsstyrkene nærmer seg demonstrantene.

Plutselig avfyres en rekke skudd. Flere videoer som er lagt ut i sosiale medier viser hvordan kaoset brer seg i folkemengden.

Laster Twitter-innhold

«Bloody Tuesday»

Like før skuddene ble avfyrt skal sikkerhetskameraene på bomstasjonen ha blitt fjernet av myndighetspersoner, ifølge Amnesty International.

Organisasjonen sier 12 personer ble skutt og drept. Informasjonen er basert på beskrivelser fra øyenvitner, mobilvideoer og informasjon fra sykehusene i Lagos.

Skadde

Skadde demonstranter lå på gulvet på sykehuset i Lagos når guvernør Babajide Sanwo-Olu kom på besøk. Ifølge guvernøren skal 25 personer være skadd etter skyteepisoden.

Foto: AP

Den nigerianske hæren nekter for at det var soldater til stede under skytingen på bomstasjonen i Lekki på tirsdag.

Det som skjedde den kvelden ved bomstasjonen har rystet Nigeria. Dagen etter kalte flere nigerianske aviser dagen for «Bloody Tuesday» og «Black Tuesday».

Én av dem som ble drept var broren til Alister, som Associated Press treffer ved bomstasjonen i Lekki. Alister forteller at broren Emeka ble drept da sikkerhetsstyrkene skjøt i lufta. En av kulene skal ha falt ned og truffet ham.

Emeka demonstrerte mot politivold da han selv ble et offer.

Brenner bildekk

Nigerianske ungdommer brenner bildekk og andre gjenstander for å stenge av veien i hovedstaden Abuja.

Foto: KOLA SULAIMON / AFP

Sinte ungdommer

Tusenvis av ungdommer har demonstrert i de store byene i Nigeria i snart tre uker. Noen har sperret av veier med brennende bildekk. Andre har marsjert med plakater i hendene. På plakatene står det #EndSARS. Det er den mest populære hashtagen i Nigeria for øyeblikket.

De har demonstrert mot Special Anti-Robbery Squad (SARS). Dette er en spesialenhet i det nigerianske politiet som er kjent for å være svært brutale.

Plakat

Denne mannen protesterer mot politivold i Magboro i staten Ogun sørvest i Nigeria.

Foto: PIUS UTOMI EKPEI / AFP

– Mange unge opplever å bli trakassert av SARS. De er kjent for å være voldelige og det har vært en rekke hendelser der politimenn fra denne enheten har trakassert, torturert og drept unge mennesker.

Det forteller journalist Isaac Linus på telefon fra Lagos.

Protesterer

Det er først og fremst unge mennesker som har møtt opp i gatene for å demonstrere. Mange mener myndighetene ødelegger framtiden til de som vokser opp i dagens Nigeria.

Foto: DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP

Krever endringer

Det er ikke bare politivold de demonstrerer mot. Unge nigerianere gjør også opprør mot makthaverne som ofte stikker penger i egen lomme. Blant dem som er anklaget for korrupsjon er landets justisminister Abubakar Malami.

Under pandemien mistet mange jobben. Etter at samfunnet åpnet mer opp økte myndighetene prisene på både strøm og bensin. I tillegg er det mange som føler seg utrygge som følge av trusselen fra væpnede grupper og terrororganisasjoner som Boko Haram, sier journalist Isaac Linus.

Nigeria er Afrikas største oljenasjon. Samtidig er Nigeria det landet i verden med flest fattige mennesker. Mange unge nigerianere er frustrerte og sinte over at myndighetene ikke forvalter oljerikdommen bedre.

Den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie er blant dem som kritiserer myndighetene. I et innlegg i New York Times skriver hun at «Nigeria dreper sine innbyggere».

 Chimamanda Ngozi Adichie

Den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie mener nigerianske myndigheter handlet fullstendig feil i møte med demonstrantene. «Den eneste grunnen til å skyte under en fredfull demonstrasjon er for å terrorisere», skriver hun i New York Times.

Foto: ARNE DEDERT / AFP

Hun forteller også om hvordan fetteren hennes ble pågrepet av SARS og presset for penger i en bar. Hun skriver at forholdene har blitt verre i Nigeria under president Muhammadu Buhari.

«Under hans lederskap har utryggheten blitt verre, og det virker som om Nigeria kunne brent til jorden uten at presidenten hadde brydd seg», skriver forfatteren.

Tåregass

Nigeriansk politi skjøt tåregass mot ungdommer i Apo i Abuja. De unge var ute i gatene for å demonstrere mot politivold.

Foto: KOLA SULAIMON / AFP

Joe Biden reagerer

Demonstrantene i Nigeria har fått støtte blant annet fra artister og politikere fra andre land i verden. Den amerikanske rapperen Kanye West er blant dem som har vist sin støtte i sosiale medier.

Demokratenes presidentkandidat i USA, Joe Biden, ber Nigerias president om å stanse den voldelige behandlingen av demonstranter.

– Hjertet mitt går til dem som har mistet en av sine kjære i volden. USA må stå sammen med nigerianere som demonstrerer fredelig for en politireform og som vil ha en slutt på korrupsjon i demokratiet sitt, skriver Biden i en uttalelse.

Han oppfordrer regjeringen og det sivile samfunn i Nigeria til å adressere landets problemer sammen, for å skape et mer rettferdig og inklusivt Nigeria.

Myndighetene svarer

Nigerianske myndigheter har sagt at spesialenheten SARS som er kjent for å være så brutal skal avvikles. De lover også en politireform.

Likevel er ikke det nok for demonstrantene som fortsetter å protestere mot myndighetene. De fortsetter å kreve at de som styrer landet fordeler godene, slik at de unge kan få en bedre framtid.

Protest

En kvinne holder et flagg med falskt blod utenfor Nigerian High Commission i London. FN har også fordømt volden i Nigeria.

Foto: DANIEL LEAL-OLIVAS / AFP

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt