Amnesty mener statsledere har utnyttet koronapandemien

Amnesty kritiserer flere av verdens ledere for å ha brukt koronapandemien til å gi seg selv mer makt. Men organisasjonen ser også lyspunkt i året som gikk.

Rodrigo Duterte

Filippinenes president Rodrigo Duterte får hard kritikk fra Amnesty for hvordan han har håndtert koronapandemien.

Foto: Stringer / Reuters

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Verdens ledere får det glatte lag når Amnesty International oppsummerer fjoråret.
Organisasjonen mener flere av verdens ledere har brukt pandemien til å skaffe seg mer makt.

Det kommer fram i årsrapporten, som ble lagt fram onsdag.

Amnesty har sett nærmere på hvordan menneskerettighetene er ivaretatt i 149 land.

Én av statslederne som får kritikk er Filippinenes president, Rodrigo Duterte. Amnesty skriver at han i fjor ga grønt lys for at politiet kunne skyte på folk som protesterte mot, eller ikke overholdt, karanteneregler.

I Brasil får president Jair Bolsonaro skylda for at det har blitt mer politivold under pandemien. Første halvår i fjor ble i gjennomsnitt 17 personer drept av politiet i Brasil hver dag.

Ifølge generalsekretær i Amnesty International, Agnès Callamard, har myndigheter over hele verden brukt pandemien som en unnskyldning til å undertrykke det sivile samfunnet. Flere steder har politiet fått lov til å bruke mer vold.

– Vi har funnet ut at de aller fleste statslederne i verden har brukt Covid til å hevde sin makt, undertrykke kritikk og sikre at ytringsfrihet og informasjonsfrihet ikke blir beskyttet, sier Callamard.

Generalsekretær Amnesty International, Agnes Callamard

Generalsekretær i Amnesty International Agnès Callamard.

Foto: Joel Saget / AFP

Også europeiske land får kritikk

Generalsekretæren kritiserer også europeiske land.

I Ungarn har regjeringa brukt pandemien til å undertrykke ytringsfriheten, mener Amnesty. En ny lov åpner for at ungarere som kommer med såkalt falsk informasjon om koronapandemien kan fengsles i inntil fem år.

Rapporten mener også at flyktninger og migranter har fått det verre på grunn av pandemien. Flyktningleirer har mistet tilgang til grunnleggende hjelp og tjenester. I Europa har særlig forholdene i Moria-leiren på den greske øya Lesvos fått oppmerksomhet for elendige forhold.

Titusenvis av flyktninger fra land som El Salvador, Honduras og Venezuela har blitt nektet inngang til Canada, Peru og USA som følge av koronarestriksjoner. Stengte grenser gjør at flere har strandet.

Protestbevegelser er et lyspunkt

Men selv om Amnesty mener at statsministre og presidenter sviktet, mener de også at det er et lyspunkt.

2020 ble et år der flere folkelige protestbevegelser fikk større fotfeste. Blant annet Black Lives Matter-bevegelsen i USA.

– Lederskap i 2020 kom ikke fra makthaverne, de privilegerte eller de rike. Det kom fra de utallige menneskene som krever endring, sier generalsekretær Agnès Callamard.

Det er lederskapet fra vanlige folk og menneskerettighetsaktivister som har beveget verden framover, mener hun.

– Det er disse som står i front for en bedre, sikrere og mer rettferdig verden.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 22.04.2021
3 273
Smittede siste 7 dager
199
Innlagte
735
Døde
1 142 793
Vaksinerte

SISTE NYTT

Siste nytt