Amerikanske bønder dumper tonnevis med mat

De er vant til å selge i stort, til restaurantkjøkken, skoler og hotellkjeder. Nå er de fleste restauranter og institusjoner stengt.

Etterspørselen har delvis stupt, delvis endret seg på en måte som utfordrer både bondestanden og dem som skal distribuere maten.

«Matsvinn» får ny betydning

Amerikansk landbruk er i langt større grad enn norsk basert på stordrift.

En bonde i Idaho dumpet et halvt tonn løk i grøfta, skriver The New York Times. En enkelt produsent av kyllinger og egg knuste 750.000 egg på en uke.

Melkebøndenes organisasjon regner med at det dumpes rundt 14 millioner liter melk hver dag. Kyrne må melkes flere ganger om dagen, uavhengig om det er kjøpere til all melka.

Mye av melka sendes nå rett ned i gjødselkjelleren.

Melkebøndene er spesielt hardt rammet, ettersom det er ferskvare som må drikkes eller foredles raskt. Det er vanlig å ha flere hundre kyr på båsen i amerikanske fjøs.

Når markedet svikter

En skulle kanskje tror at etterspørselen ville være den samme, ettersom det er omtrent like mange amerikanere som før. Men slik er det ikke.

Kaffekjeden Starbucks pleide for eksempel å kjøpe i overkant av 51.000 liter melk fra et meieri i Cleveland i delstaten Ohio. I midten av april var ordren redusert til 17.000 liter hver tredje dag.

Til å begynne forsøkte flere av meieriene seg med å lagre overskuddsmelka. Men lagerkapasiteten er for lengst sprengt.

Mange amerikanere er vant til å spise minst ett måltid ute hver dag. Da følger det ofte med grønnsaker. De er ikke like opptatte av å legge grønnsaker på tallerkenen når måltidet tilberedes hjemme.

Dessuten sliter millioner av amerikanere med økonomien, og framtida er alt annet enn sikkert. Da er det mange som prioriterer vekk frukt og grønt.

En annerledes høsting

Våren kommer tidlig til Florida, og kålen var klar til å høstes. Men i stedet blir plantene revet opp og blandet med jorda igjen ved hjelp av store traktorer.

Issalat, mais og squash lider samme skjebne. Floridas landbruksdepartement regner med at opptil 113 millioner kilo tomater ender opp med å bli til jord igjen.

– Det er ikke mangel på mat. Problemet er at maten er på et sted, og etterspørselen et annet, sier president Obamas tidligere landbruksminister, Tom Vilsack til Politico.

Mange flaskehalser

USA har flere hundre «matvarebanker» som sørger for mat til amerikanere som ikke har råd til å kjøpe all maten de trenger selv. De baserer seg på donasjoner fra bønder og andre.

De fleste matvarebankene fungerer som store lagerhus og driver vanligvis ikke distribusjon til den enkelte husholdningen. Det sørger ulike frivillige organisasjoner og enkeltpersoner for.

Koronakrisa har ført til at etterspørselen etter mat fra matvarebankene har økt med 70 prosent, ifølge en av de største kjedene, Feeding America.

Teoretisk burde lagrene kunne fylles opp av all maten som dumpes. Men det er mange flaskehalser.

• Tilnærmet stengte grenser og andre koronarestriksjoner har gjort det vanskelig å få tak i sesongarbeidere til høsting og pakking
• Det koster å høste, pakke og frakte. Mange bønder har ikke råd til å ta de utgiftene uten å få noe igjen. I den andre enden har heller ikke matvarebankene penger til de formålene.
• Bønder som er vant til å selge store kvanta må omstille seg til å pakke og selge i mindre enheter. Rundt halvparten av forbrukernes matvarebudsjett brukes vanligvis på restauranter og kafeer. Nå må salget tilpasses at maten tilberedes i små porsjoner hjemme.
• Noen matvarebanker ble overfylt med ferske matvarer som ikke tåler lang lagring. De klarer ikke å få maten raskt nok distribuert.
• Matvarebankene er avhengig av frivillige til å distribuere maten til husholdningene. Mange av disse er folk i 60- og 70-årene og dermed i risikogruppen. Flere av dem mangler nå folk til distribusjonsleddet.

Enkelte delstater, som California og Florida, har opprettet nettbaserte møteplasser, der produsenter med overskudd kan finne fram til matvarebanker og andre som trenger maten.

Men det har ikke vært tilstrekkelig for å kunne løse problemet med all maten som kastes.

Landbruksdepartementet skal kjøpe opp mat

Nå trår USAs landbruksdepartement til.

Departementet har fått kritikk fordi de var sent ute med å oppkjøp for distribusjon til fattige husholdninger. Slike oppkjøp er også til hjelp for bøndene.

I det neste halvåret vil Landbruksdepartementet bruke rundt 2 milliarder kroner i måneden på mat som blir levert til grossister. De skal så sørge for å pakke ferskvarene i esker før de sendes ut til matvarebanker og frivillige organisasjoner.

Bøndenes organisasjoner mener det er langt fra nok. Mange fortviler.

– Det er en vits. Skal en storprodusent av tomater gå rundt og lete etter andre matvarer som skal pakkes i esken til forbrukerne?

Spør direktør DiMare i DiMare Fresh i Florida. Selskapet har donert nær 500 tonn med tomater til matvarebankene. Men for en uke siden hadde selskapet fortsatt ti ganger så mye igjen ute på jordene.

Det er der han håper at staten nå trår til, slik at han kan overleve som storbonde.

• LES OGSÅ: Slakteriarbeidere avviser Trump: – Vi kommer ikke på jobb
• LES MER: Trump stanser all innvandring til USA