Shourd (32) er en av tre amerikanere som i over ett år har blitt holdt fanget, mistenkt for spionasje.
– Jeg er inne i Evin-fengselet og fyller ut papirene hennes akkurat nå, fortalte hennes iranske advokat Masoud Shafie til nyhetsbyrået Reuters tidligere i dag.
En fotograf hos den amerikanske TV-stasjonen NBC så etterpå Shourd på utsiden av fengselet i Teheran, da hun var på vei til den sveitsiske ambassaden. Sveits tar seg av USAs interesser i Iran.
Fikk en garanti på 500.000 dollar
Shourd skal ha alvorlige helseproblemer - blant annet en klump i brystet. Hun frykter også at hun har kreft i livmorhalsen.
Senest i går ba familien til Shourd iranske myndigheter om å droppe eller senke kausjonssummen på 500.000 dollar, fordi de hadde problemer med å få tak i så mye penger.
- Les også:
Løslatelsen bekreftes også på påtalemyndighetens nettside, der det opplyses at den ble godkjent etter at de fikk en bankgaranti på kausjonsbeløpet.
Shourd og to venner - hennes kjæreste Shane Bauer og deres felles venn Josh Fattal - ble arrestert nær Irans grense mot Irak i juli 2009. Familiene til de spion-mistenkte amerikanerne sier at de var på fjelltur nord i Irak da de ble arrestert av iranske sikkerhetsstyrker.
De har siden sittet fengslet i Evin-fengselet i Teheran, sammen med flere hundre regjeringsmotstandere og andre som ble arrestert etter bråket i forbindelse med presidentvalget i Iran i fjor.
Revolusjonsgarden: Et slag i ansiktet
Før den amerikanske kvinnen ble sluppet fri kom den iranske revolusjonsgarden med en uttalelse via nyhetsbyrået Fars, der de kritiserer løslatelsen. Revolusjonsgarden mener løslatelsen er et slag i ansiktet for landets etterretningstjeneste og for Irans sikkerhet.
Ahmad Tavakkoli i Irans nasjonalforsamling er ikke imponert over løslatelsen, og sier at den er en «bonus for Koran-brennerne».
Løslatelsen ble muliggjort da Irans president Mahmoud Ahmadinejad i forrige uke opplyste om at han hadde blandet seg inn i saken, som et eksempel på den islamske medfølelsen mot slutten av ramadan.
Ahmadinejad møtte likevel raskt motstand fra påtalemyndigheten, som korrigerte presidenten og fortalte at dette var dens domene, ikke presidentens.