Martha Grevatt kjører en bil hun har vært med å bygge selv. Grevatt har over 24 års fartstid som bilfabrikkarbeider – og har gjennomlevd den amerikanske bilindustriens vekst og fall. Hun har mistet mange kolleger de siste årene.
– Det er trist å oppleve gode kolleger forsvinne ut fabrikkporten for aldri å komme tilbake, sier hun til NRK.
I dag arbeider hun her ved Chryslers fabrikk i bilbyen Detroit i Michigan.
Hennes forrige bilfabrikk i Ohio ble lagt ned sammen med et titall andre fabrikker da det det amerikanske bileventyret holdt på å halvere for tre-fire år siden.
Strever med å få endene til å møtes
Martha Grevatt ble tvunget til å flytte og jobber i dag under trangere vilkår enn i glansdagene.
– Sjefene vår tjener gode penger etter krisen, mens vi arbeidere har fått dårlige betingelser. I dag hyres nye arbeidere inn for 14 dollar timen. Før krisen var begynnerlønna det dobbelte, forteller Grevatt.
Nedlagte bilfabrikker og skyhøy arbeidsledighet har ført mange ut i et økonomisk uføre.
Selv om bilproduksjonen er kommet i siget igjen, strever de ansatte med å få endene til å møtes.
Lønningene er presset ned etter nesten-konkursen og tempoet er blitt høyere.
Bruker roboter i produksjonen
Amerikanske bilprodusenter har tatt steget inn i en høyteknologisk ny hverdag.
Roboter har gjort behovet for menneskelige hender mindre.
NRK fikk slippe inn i bilfabrikken Orion, en av General Motors produksjonsfabrikker nord for Detroit.
General Motors har gjenvunnet posisjonen som verdens største bilprodusent etter at selskapet sto på kanten av stupet og hver tredje ansatte mistet jobben.
- Les også:
På den moderne fabrikken jobber det i dag 1.824 ansatte. Bilfabrikken jobber igjen to skift.
- Les også:
I løpet av de 29 årene Orion-fabrikken har eksistert, er det blitt produsert flere enn 4,6 millioner biler for GM bare i denne enorme produksjonshallen.
Investerte tre milliarder kroner
I dag er det to mindre bilmodeller som produseres her, Chevrolet Sonic og Buick Verano.
Fabrikken investerte over tre milliarder kroner for ett drøyt år siden slik at de to nye modellene kunne produseres så effektivt og smart som mulig.
Ny teknikk og større automatisering er blitt oppskriften for hardt pressede amerikanske bilprodusenter:
– Vi ser bilprodusentene prøver å presse produksjonskostnadene så langt ned som overhodet mulig. Det gjør de for å søke å skaffe seg bedre inntjening. Klarer de å produsere billigere, øker fortjenesten når bilene selges til kundene, sier Michelle Krebs, bilekspert og senioranalytiker i bransjenettstedet Edmunds til NRK.
Høyere bensinpriser
Fra å være på konkursens rand har amerikanske bilprodusenter klart å reise seg. Snuoperasjonen er et hett valgkamptema. President Obamas redningspakke fikk aldri støtte av den republikanske utfordreren Mitt Romney.
- Les også:
Nå har stigende bensinpriser skrudd biltemperaturen enda høyere i valgkampen.
Det stiller bilprodusentene overfor nye utfordringer – å lage mer bensingjerrige biler.
– Mer elektrifiserte modeller tuftet på grønnere energi vil tvinge seg frem. Hybrid-bilene vil bli utviklet enda mer. Produsentene vet at de må tilpasse seg nye miljøkrav. Galopperende bensinpriser vil presse frem nye løsninger, sier bilanalytikeren Michelle Krebs.
General Motors er verdens største bilprodusent. Hovedkontoret ligger her i bilbyen Detroit i Michigan. Selskapet sysselsetter over 200.000 ansatte i 157 land.
«Årets Bil i Europa»
I GMs hovedkontor er det morgendagens bilmodeller som volder mest hodebry. Nylig ble den elektriskdrevne modellen Volt lansert på hjemmebane.
Den europeiske versjonen er nettopp kåret til «Årets Bil i Europa», men for amerikanerne ble den for dyr og produksjonen er midlertidig stanset fordi den nye hybridbilen hoper seg opp på lager.
– Vi har måttet ta en produksjonspause for Volt i noen uker for å konsolidere markedet, medgir GMs kommunikasjonsdirektør Greg Martin overfor NRK.
For General Motors stilles det store krav til neste generasjons biler.
– Vi vet vi må lage smartere og mer drivstoffvennlige biler. Økende bensinpriser påvirker også vår tekning. Men produksjonen av mer teknisk avanserte bilmodeller, krever større investeringer. Utfordringen vår blir å lage nye moderne biler som kundene i neste omgang har råd til å kjøpe, sier Martin.
Artikkelen fortsetter under bildet.
40 milliarder i pluss
General Motors er på full fart tilbake etter å ha vært på kanten av stupet for bare tre-fire år siden. Fjoråret var det mest inntektsbringende året i GMs historie med et overskudd på over 40 milliarder kroner.
Bilprodusenten har levert åtte strake kvartalsregnskap i pluss – en klar kontrast til krisen som holdt på å føre til totalhavari for amerikansk bilindustri.
Uten redningspakkene fra president Bush og president Obama hadde de amerikanske bilprodusentene ikke overlevd.
Den amerikanske staten ble største eier i General Motors etter krisehjelpen med en eierandel på 60,8 prosent. I dag er det statlige eierskapet nesten halvert til 32 prosent.
– Vi hadde ikke klart oss uten hjelpen fra to presidenter. Da krisen kom, tørket all privat kapital inn. I dag fremstår vi som et sterkere, mer fokusert og restrukturert selskap, sier kommunikasjonsdirektøren til GM, Greg Martin.
Den erfarne bilarbeideren Martha Grevatt jobber 8-timers dagskift på Chrysler-fabrikken i Detroit. Hun har vært med på bilindustriens opp og nedturer, og vet at det fortsatt kan bli tøft å overleve som amerikansk bilarbeider:
– Personlig kommer jeg til å klare meg, det er ikke mange årene før jeg kommer til å gå av med pensjon. Men jeg er veldig bekymret for mine yngre arbeidskolleger. Ikke bare har de fått dårligere vilkår å jobbe under, men fremtiden er fortsatt usikker. Rammes bilfabrikkene av en ny krise, kommer det til å bli et nytt mannefall, sier Martha Grevatt – amerikansk bilarbeider med over 24 års fartstid.