Aló presidente? Mette Frederiksen skriver seg inn i kontroversiell medietradisjon

– I denne podkasten håper jeg det blir tid til flere av de nyansene som noen ganger forsvinner i den offentlige politiske debatten, tid til en ærlig prat om de dilemmaene verdenen vår unektelig rommer.

Slik lyder starten på podkasten til Mette Frederiksen «Statsministeren spørger», som ble lansert 19. mai.

Podkasten har mottatt kritikk fra flere kanter i Danmark, og ligger foreløpig på en lunken 53. plass på podkast-toppen i landet.

Samtidig skriver Frederiksen seg inn i en kontroversiell tradisjon som strekker seg helt tilbake til 1930-tallet: Statsledere som skaper sine egne medieplattformer.

– Får likesom skapt sin egen medievirkelighet

Blant podkastens kritikere er radiovert Hassan Preisler. Han er kjent her til lands som «dansken» fra «Norsken, svensken og dansken» på NRK P2.

– Mette får likesom får skapt sin egen medievirkelighet med plattformer på sosiale medier og nå også en podkast, sa Preisler i P2-programmet 28. mai.

– Det er hverken journalister til å stille kritiske spørsmål eller gjester til å presentere motstridende synspunkter, som ellers er en del av våre demokratiske prinsipp om journalistikk, kommenterte medieforsker Jakob Linaa Jensen til Politiken.

I strupen på tradisjonelle medier

Kritikken går begge veier. I podkasten fra 17. juni, langet Frederiksen ut mot de tradisjonelle mediene.

– En ny tendens er jo at man kan stille seg opp og si ting som er feil, uten at det skjer noe. Helt uten omkostninger kan man bare påstå noe om andre mennesker, sa Frederiksen da.

– Og det blir trykt i avisen. Journalistene gjengir det. Det er ingen som liksom sier, «hei, er det riktig det du sier» eller «har du dekning for det»? fortsatte hun.

Kjente skikkelser som tidligere statsminister Helle Torning Schmidt har stilt opp til podkastene, der alt fra likestilling til byplanlegging diskuteres.

Frederiksen holder programmet sitt relativt kort. Podkastene holder seg på rundt 40 minutter. Det samme er ikke nødvendigvis sant for andre statsledere.

«Hallo president»

Frederiksen kan ha hentet inspirasjon til podkasten i Latin-Amerika. I mange år gikk programmet «Aló presidente» på venezuelansk TV og radio.

Nesten hver søndag fra 1999 til 2012 stilte president Hugo Chávez opp i det direktesendte talkshow-programmet. Til sammen ble det over 330 episoder, og 61 prosent av venezuelanere fulgte med.

Programmet varte så lenge presidenten hadde lyst, gjerne seks-syv timer, uten manus. Det var selv inspirert av radioprogrammet «Hora do Brasil», som ble ledet av diktatoren Getulio Vargas på 1930- og 1940-tallet, og Franklin Roosevelts «Fireside chats» i USA.

Chávez svarte på spørsmål fra venezuelanere som ringte inn, tok imot musikalske gjester, og en gang ga han til og med ordre til en general om å sende soldater til grensen med Colombia. På direkten.

Chávez døde i 2013, og etterfølgeren Nicolás Maduro har ikke valgt å bruke samme konsept. Men minst en annen statsleder har på sitt vis videreført tradisjonen.

«Direktelinje med Vladimir Putin»

Vladimir Putin har også sitt eget talkshow. En gang i året ved sommertider sendes «Direktelinje med Vladimir Putin» på flere av Russlands største TV-kanaler.

I forkant av programmet sender russere inn hundretusenvis av spørsmål, og Putin svarer på rundt 70 av dem. Spørsmålene kan gå på alt fra hva Putin spiser til frokost til hva han mener om korrupsjon.

I år har programmet blitt utsatt på ubestemt tid. Putins pressesekretær har svart unnvikende om når en eventuell «direktelinje» kan arrangeres, men sier at forberedelser er underveis.

Norske direktelinjer

Også her i Norge har politikere og parti utviklet sine egne direktelinjer til folket. Blant annet har Høyre gitt ut podkasten «Stortingsrestauranten» siden 2016, mens Arbeiderpartiet har gitt ut flere forskjellige podkaster de siste årene.

I 2017 ga for eksempel Siv Jensen en nyttårstale på Facebook Live. Samme år giret Høyre om Instagram-kontoen sin til å bli en humorkonto, noe politisk kommentator Erik Bergersen syntes var merkelig.