Hopp til innhold

«Dødens engel» endelig dømt for drapet på Dagmar Hagelin

Den tidligere argentinske marineoffiseren Alfredo Astiz var blant 48 personer som torsdag kveld ble dømt for forbrytelser de begikk under militærdiktaturet i Argentina.

ARGENTINA-JUSTICE-DICTATORSHIP

Alfredo Astiz (nummer to fra venstre) i retten i Buenos Aires der han torsdag ble dømt sammen med Jorge Eduardo Acosta (t.v.), Georges Mario Daniel Arrú (nummer to fra høyre) og Carlos Octavio Capdevilla (t.h.).

Foto: JAVIER GONZALEZ TOLEDO / AFP

Alfredo Astiz, kjent som «Dødens engel», ble sammen med sin marinekollega Jorge Eduardo Acosta, funnet skyldige i å ha vært innblandet i tortur og drap på hundrevis av politiske motstandere.

Drapene og torturen skjedde på Marinens mekaniske skole i Buenos Aires (ESMA), som ble gjort om til det største tortur- og drapssenteret i Argentina under juntaårene fra 1976 til 1983.

Både Astiz og Acosta ble dømt til fengsel på livstid for forbrytelser mot menneskeheten, skriver BBC.

Drepte svensk 17-åring

Dagmar Hagelin

Dagmar Hagelin fotografert i 1977, året hun ble drept.

Foto: Arkiv combo / NTB scanpix

Ifølge SVT ble Astiz blant annet dømt for drap på den svenske 17-åringen Dagmar Hagelin, som forsvant i Argentina 1977.

Hagelin ble arrestert i januar 1977 da hun skulle møte en venninne i Buenos Aires. Da hun kom til stedet der hun skulle møte venninnen, møttes hun av en gruppe soldater.

Da hun prøvde å løpe sin vei, ble hun skutt av Astiz og ble ført hardt såret til ESMA, der hun døde. Liket av henne er aldri blitt funnet.

Alfredo Astiz skal ifølge SVT ha skrytt av å ha ansvaret for at hun døde, men har likevel ikke blitt dømt for drapet før nå.

Hennes far, Ragnar Hagelin, har i flere tiår kjempet for at datterens morder skulle dømmes, men han døde i fjor og fikk dermed ikke oppleve dommen mot Astiz.

Etterlatte holdt opp bilder etter de som forsvant under juntaen, under domsavsigelsen torsdag.

Etterlatte holdt opp bilder etter de som forsvant under juntaen, under domsavsigelsen torsdag.

Foto: MARCOS BRINDICCI / Reuters

Viste ingen reaksjoner

Dommeren brukte lang tid på å lese opp dommen mot Astiz, som i 2011 ble dømt til livstids fengsel for andre forbrytelser.

Han ble blant annet funnet skyldig i kidnapping, tortur, bortføring av barn og drap.

Alfredo Astiz, kjent som «Dødens engel», i retten torsdag.

Alfredo Astiz, kjent som «Dødens engel», i retten torsdag.

Foto: MARCOS BRINDICCI / Reuters

Selv viste Astiz ingen reaksjoner da han fikk dommen. Tidligere har Astiz nektet å be om unnskylding.

– Menneskerettsorganisasjoner er grupper som driver med hevn og forfølgelse. Jeg kommer aldri til å be om unnskyldning, sa han under rettssaken.

Fornøyd med dommen

Som en del av overgangen til et demokrati i Argentina etter juntastyret på 1980-tallet fikk offiserer i hæren, politiet og fengselsvesenet amnesti for forbrytelser de måtte ha begått under militærjuntaen.

Argentinas høyesterett opphevet amnestiloven i 2003, men rettsoppgjøret etter diktaturet har tatt tid.

Av de 54 personene som var tiltalt i saken, ble 29 dømt til livstids fengsel. 19 personer fikk fengselsstraffer på mellom åtte og 25 år, mens seks ble frifunnet.

Mange av ofrene og etterlatte som var til stede under domsavsigelsen var fornøyd.

– Dette er langt mer enn vi ventet, sa Miriam Levin, en av dem som ble torturert på ESMA.

«Dødspiloter» dømt

Torsdagens dom var den første mot piloter som førte flyene der motstandere av regimet ble kastet levende ut av flyene og ut i havet.

De to pilotene fra kystvakten, Mario Daniel Arrú og Alejandro Domingo D’Agostino, ble dømt for å ha fløyet Skyvan PA-51 der Esther Careaga og 11 andre ble kastet ut av flyet over Atlanterhavet 14. desember 1977.

Careaga var en nær venn av dagens pave, som den gang bodde i Argentina, skriver Guardian.

Ifølge offisielle tall ble rundt 9000 drept eller ble borte uten spor under den «skitne krigen». Andre kilder mener at tallet på forsvunne og drepte er opp mot 30.000.

SISTE NYTT

Siste nytt