Fredsprisvinner Ales Bjaljatski er også forfatter: Sendte dikt til Norge fra fengselet

Siden han grunnla Vjasna i 1996, har Ales Bjaljatski vekslet på kjempe for menneskerettigheter, skrive og sone straffer i Belarus.

Nå er han nok en gang i varetekt, og har ventet i et år på dommen. Ifølge Vjasna holdes han i en fengselskjeller i Minsk.

I slutten av september ble det levert en bekymringsmelding til FNs menneskerettsråd fra den svenske organisasjonen Right Livelihood.

Forholdene i fengselet beskrives som på grensen av tortur. I spesialkorridoren hvor Bjaljatski holdes er det knapt tilgang på lys, og han er avskåret fra nær all kontakt med omverdenen.

Derfor er det usikkert om han har fått vite at han er tildelt Nobels fredspris.

Les også: Memorial: – Nobels fredspris er ingen tryggingsgaranti

En kamp om å beholde ens menneskelighet

– En journalist sa til meg, etter at han ble løslatt i fjor, at det å sitte i fengsel i Belarus er en daglig kamp for å beholde din egen menneskelighet.

– Bare det å klare å holde på din egen verdighet, det krever ganske mye. Det føler jeg at Ales har klart, sier Ane Tusvik Bonde, som er seniorrådgiver i Human Rights House Foundation.

Hun har truffet Bjaljatski flere ganger, og fikk brev fra ham da han sonet den forrige dommen fra 2011 til 2014. Inne i straffekolonien fylte forfatteren 50 år.

Tusvik Bonde sier at fordi Bjaljatski er veldig litterær, og selvfølgelig forfatter selv, så skrev de til hverandre om hva de hadde lest siden sist.

Han hadde nemlig tilgang på bøker i straffekolonien, blant annet av den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij.

I brevene til Norge skrev han at bøkene til Dostojevskij «passet best til soningsforholdene der han var». Han informerte også om at vaktene i straffekolonien hadde satt han til å sy knapper på skjorter.

– Når du lever under et undertrykkende regime, så må du skrive alt indirekte, sier Tusvik Bonde.

– Han er en poetisk person. Det å være poetisk og å ha muligheten til å bruke de indirekte symbolene og ordene da, er faktisk viktig, og en overlevelsesmekanisme når du sitter i fengsel.

Den 25. september i år fylte han 60. Igjen var han bak murene, men denne gangen uten kontakt med omverdenen.

– Selv advokatene kan ikke gi informasjon videre om hvordan Ales har det, så vi hører veldig lite. Jeg tenker at det er en straff. Det er med på å isolere et menneske.

Dømt for skatteunndragelse

– Han er en anerkjent forfatter, selv om han internasjonalt er best kjent som menneskerettighetsaktivist, sier forfatteren Henrik Hovland til NRK.

Han ledet internasjonalt utvalg da Den norske Forfatterforening bestemte seg for å gi den belarusiske kollegaen sin ytringsfrihetspris i 2011.

Foreningen la ned mye arbeid i å finne frem til kolleger som trengte støtte, og hadde hatt ham i kikkerten et par år.

Bjaljatski gikk fra å være direktør for et litteraturmuseum til å bli leder for menneskerettsorganisasjonen Vjasna, som aldri ble anerkjent av regimet.

Da han fikk ytringsfrihetsprisen fra DNF, hadde han allerede vært leder for Vjasna i 15 år.

– Han har brukt mesteparten av sitt voksne liv som menneskerettighetsaktivist. Vi la merke til at han både var forfatter og ytringsfrihetsforkjemper, sier Hovland.

Da Hovland dro til Minsk for å fortelle om prisen, var Ales Bjaljatski sendt til straffekolonien.

– Bakgrunnen var at menneskerettighetsaktivister ikke fikk lov til å opprette bankkonto i nasjonale banker. Dermed ble de tvunget til å ha konti i utlandet, for å kunne ta imot prispenger og pengestøtte fra aktivister i utlandet. Men med konto i utlandet ble de dømt for skatteunndragelse, forteller Hovland.

– Vi visste han hadde det rimelig tøft, så vi håpet at prisen ville ha en effekt.

Noen år tidligere hadde Bjaljatski fått Sakharovs frihetspris fra Den norske Helsingforskomiteen. Siden er det blitt mange priser.

I år var han nominert til Nobels fredspris av europeiske parlamentarikere. I årene før har det vært det polske og norske politikere som har sørget for at navnet har ligget på Nobelkomiteens bord.

Kona er «stand-in»

Trolig blir det kona Natalia Pintsjuk, hvis hun slipper ut av landet, som må motta Nobelprisen på mannens vegne. Hun er vant med å hente hjem priser mens han sitter fengslet.

– Kona Natalia er en ekstrem tøff dame, sier Henrik Hovland.

Det var hun som tok dem imot da de kom til Minsk i mars 2012. Og det var hun som var i Oslo på forfatterforeningens årsmøte samme vår.

– Undertrykkelsesapparatet til det belarusiske regimet rammer ikke bare aktivistene, men hele familien og kretsen rundt, sier Hovland.

– Jeg fikk inntrykk av at det var en bevisst fordeling mellom de to. Hun var forsiktig med å si noe hun kunne bli fengslet for, men det var tydelig at hun var og er en stor støtte for ham, sier den norske forfatteren.

Også Ales Bjaljatskis sønn, Adam, tar del i farens kamp. I 2012 var også han i Oslo for å holde foredrag da Helsingforskomiteen feiret sine 35 år.

Da Bjaljatski satt inne sist, var han den eneste menneskerettighetsforkjemperen i fengselet som var fra Belarus, forteller Ane Tusvik Bonde.

I dag deler han skjebnen med mange andre.

– Han og hans kollegaer har levd med undertrykkelse, overvåkning og trusler om å bli arrestert helt siden president Lukasjenko kom til makten i 1994, sier hun.

– Prisen er viktig for at verden ikke glemmer den totale undertrykkelsen som skjer i Belarus, som organisasjonen til Ales har dokumentert gjennom en årrekke.

Tusvik Bonde sier hun håper at fredsprisen vil føre til at Bjaljatski og de andre politiske fangene blir løslatte.

Norske forfattere med protestbrev til regimet

Forfatterforeningen og Helsingforskomiteen har passet litt ekstra på Bjaljatski.

I fjor stod de bak en brevaksjon der norske forfattere ble oppfordret til å sende protestbrev til regimet, med bekymring for Ales Bjaljatski, Valentin Stefanovitsj og Vladzimir Labkovitsj.

Hele Vjasna-ledelsen var da fengslet.

– Det var sterkt å være i Minsk den gangen og møte belarusiske forfattere, som i motsetningen til Bjaljatski da var fri, men som nå er fengslet.

– Alt det vi tar for gitt i Norge, grunnleggende friheter som det å ytre seg, det er de tvunget til å kjempe for med livet som innsats, sier Henrik Hovland.