Aldri har alle hav i verden vært varmere, ifølge nye data

De varmeste havtemperaturene som noensinne er målt er registrert i året vi nettopp la bak oss, 2021.

Variasjonene som man tidligere har sett, har blitt byttet ut med nye årlige rekorder. Siden målingene startet i 1955, har det aldri vært varmere i havet enn nå.

Det nest varmeste året var 2020, mens det tredje varmeste var 2019.

The Guardian er blant avisene som omtaler den nye forskningsartikkelen som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Advances in Atmospheric Sciences.

Oppvarmingen i havene våre er et eksempel på et direkte resultat av den menneskeskapte klimakrisen, understreker forskerne.

– Varmen stiger ubønnhørlig globalt, og dette er en tydelig indikator på menneskeskapte klimaendringer, sier Kevin Trenberth, en av forskerne bak artikkelen.

• 2021 er det femte varmeste året noensinne målt

Steg til tross for nedkjøling

De 2000 øverste meterne i alle hav har blitt målt, og alle satte varmerekord, dette til tross for det pågående værfenomenet, La Niña, som kjøler ned Stillehavet.

Siden varmt vann tar mer plass enn kaldt, må havnivået stige når vannet varmes opp.

Langvarig temperaturstigning er tydeligst i Atlanterhavet og Sørishavet, ifølge forskningen. Stillehavet har også hatt en dramatisk temperaturstigning siden 1990.

– Inntil vi når netto nullutslipp, vil oppvarmingen fortsette, og vi vil fortsette å slå rekorder, slik vi gjorde i år, sier klimaforsker Michael Mann ved Penn State University i USA. Han er en av de 23 forskerne som har jobbet med forskningsartikkelen.

Alvorlige konsekvenser

Overskuddsvarme gjør at vannet blir varmere, slik at mer vann fra havene vil fordampe. Dermed øker luftfuktigheten, noe som igjen fører til mer ekstremregn og flom.

På grunn av et varmere hav, kan store deler av tropiske korallrev bli ødelagt. Dette er et økosystem som veldig mange arter i havet er avhengig av. Hva som skjer om dette økosystemet kollapser, vet man ikke.

Ved 1,5 grad vil fisken, i likhet med svært mange andre dyr, flytte seg til kaldere områder. Altså trekke nordover. Det gjelder også mygg som er sykdomsbærere.

Isbreene smelter raskere når havet blir varmere, og fysikken gjør at et varmere hav tar mer plass.

Ifølge WMO stiger nå havnivået dobbelt så fort, som ti år tilbake. Is som smelter raskt fra polene er en av hovedårsakene til havnivåstigningen.

– Ikke snakk om variasjoner

– Den voldsomme og jevne oppvarmingen av havet er et veldig tydelig bevis nettopp på at det ikke er snakk om variasjoner, sier forsker ved Cicero, Bjørn Hallvard Samset.

Han forklarer det med at den mest grunnleggende fysiske loven vi har, er at energi verken kan bli borte eller dukke opp.

– For tiden varmes havet med en energi som tilsvarer 20 ganger den totale energibruken til hele menneskesamfunnet. Det er helt enormt, sier Samset.

Han forklarer videre at så store energimengder må komme et steds fra, og den eneste muligheten er fra solen – gjennom en forsterket drivhuseffekt, siden solinnstrålingen selv ikke har blitt sterkere.

– Den sterkere drivhuseffekten kommer fra våre utslipp, fra brenning av olje, kull og gass. Det er ingen «naturlige variasjoner» som kan forklare noe av dette, sier han.

Samset sier at havet vil fortsette å bli varmere i takt med utslippene våre. Om vi klarer å oppnå netto null utslipp av CO₂, vil havet etter hvert stabilisere seg. Men det vil ikke avkjøles igjen.

– Alt vi gjør med havet nå, må derfor både vi og resten av livet på jorden leve med i lang, lang tid.