Hopp til innhold

Aisha frykter sønnen kan bli tatt fra henne

AL-HOL/OSLO (NRK): Syriafareren Aisha Shezadi vil ikke komme tilbake til Norge hvis sønnen blir tatt fra henne.

Aisha Shezadi Kausar

Hør Aisha Shezadi Kausar fortelle om sine tanker om sønnen.

aisha

26 år gamle Aisha Shezadi Kausar reiste fra Norge til Syria i 2014. Drømmen var å leve i tråd med konservativ islamsk tro og lære i et kalifat.

Foto: Afshin Ismaeli

Aisha Shezadi reiste til Syria i 2014 og bosatte seg i et området kontrollert av IS. Der fødte hun en sønn som nå er to år gammel og norsk statsborger. Flere har tatt til orde for at sønnen kan komme til Norge, men at Aisha selv bør avvises.

I forrige uke brakte NRK et intervju med den 26 år gamle bærumskvinnen, som etterforskes for deltagelse i en terrororganisasjon, etter at hun i 2014 reiste til Syria for å bli med i IS.

Hun bekreftet i intervjuet at hun vil tilbake til Norge, og har bedt Utenriksdepartementet om bistand, men understreker at ønsket om tilbakevendingen kun er av hensyn til sønnen.

– Jeg vil ikke gjøre den samme katastrofale feilen som jeg gjorde med mitt første barn, har Aisha tidligere uttalt til Aftenposten. Hun tok med sitt første barn fra Norge til Syria. Det døde under uklare omstendigheter. Det andre barnet som hun nå ønsker å ta med tilbake til Norge, har hun fått med et IS-medlem fra Tunisia.

Aisha Shezadi er forberedt på at hun kan bli tiltalt og straffet for sin IS-tilknytning, selv om hun mener hun ikke har gjort noe straffbart.

Det hun uansett frykter mest, er at norske myndigheter kan kreve omsorgsovertakelse for sønnen, dersom hun kommer tilbake til Norge. I så fall vil hun ikke hjem.

– Min største bekymring er uansett ikke rettssak eller eventuell straff. Min største bekymring er mitt barn, hva som vil skje med ham, sier hun.

– Hvis det har seg slik at jeg blir fratatt min sønn og norske myndigheter ikke lar han bli hos min mor i Norge, så ønsker jeg helt ærlig ikke å returnere til Norge i det hele tatt. Det kan du godt skrive, slik at det norske folk forstår at jeg selv faktisk ikke ønsker å returnere, sier Aisha Shezadi.

Soldater følger Aisha og andre IS-kvinner til deres interneringsleir.

Soldater følger etter Aisha Shezadi Kausar og hennes to år gamle sønn som bor i flyktningleiren al-Hol, som ligger i det kurdiske området i Syria. Hun holdes i en interneringsdel.

Foto: Ole Dag Kvamme og Afshin Ismaeli

Delvis fulgt norsk debatt

Den norske kvinnen forlot IS og ble tatt i byen Shedadi i fjor høst av kurdisk-syriske styrker.

25. februar i år ble hun internert i en egen, avlukket del i flyktningleiren al-Hol, som ligger noen få noen kilometer fra grensen til Irak, på syrisk side.

Fra tiden med IS, gjennom flukten og de siste månedene i den kurdiske interneringsleiren, har hun indirekte fulgt den norske debatten om hva som skal skje med norske syriafarere.

Fremskrittspartiet mener Aisha Shezadi ikke kan forvente at norske myndigheter hjelper henne og barnet hjem. Regjeringspartner Venstre derimot påpeker at myndighetene uansett har et prinsipielt ansvar for barna, som etter loven er norske statsborgere. Venstres Abid Q. Raja har null sympati med nordmenn som har bosatt seg i IS-områder, men all sympati med barna som ikke har valgt sin egen situasjon.

– Jeg kan forstå Frps ståsted. Hadde jeg vært innbygger i en islamsk stat, og myndighetene diskuterte om de skulle akseptere en forræder, så hadde jeg også blitt veldig sint om fiender eller forrædere ble akseptert tilbake. Men jeg er ingen fiende eller forræder, for jeg har ikke gjort noe straffbart, sier Aisha.

Hun mener Norge må yte bistand til henne som norsk statsborger med problemer i utlandet.

Ingen plikt til å hjelpe syriafarere

Det norske utenriksdepartementet har tidligere uttalt til NRK at norske borgere i utlandet ikke har rettslig krav på konsulær bistand, og at de som trosser departementets reiseråd – slik syriafarerne har gjort – ikke kan regne med hjelp.

Når det gjelder Aishas frykt for at norske myndigheter vil overta omsorgen for sønnen hvis hun kommer tilbake til Norge, sier ekspedisjonssjef Kjetil Moen i Barne- og likestillingsdepartementet at departementet har ikke grunnlag for eller anledning til å kommentere en enkeltsak.

– I utgangspunktet er det foreldrene som har ansvar for sine egne barn. Dersom foreldre av en eller annen grunn skulle være ute av stand til å ivareta sine barns omsorg, kan barnets omsorgssituasjon bli en sak for barnevernet.

– Hva barnevernet gjør i en sak, avhenger av hva situasjonen er i den konkrete saken, svarer Moen på vegne av departementet.

Aisha handler medisin i leiren.

Aisha Shezadi Kausar handler medisin i flyktningleiren.

Foto: Ole Dag Kvamme og Afshin Ismaeli

Tror hun er hatet

Aisha Shezadi mener hun vanskelig kan endre oppfatningen folk flest har av henne.

– Problemet er at sannheten er svært dårlig likt hos den norske befolkning, sier Aisha.

– Sannheten er at «ja, jeg dro til Syria», og «ja, jeg er fortsatt ekstrem i det norske folks øyne», og «ja, jeg bruker fortsatt nikab», og «ja, jeg var en del av Profetens Ummah-miljøet. Jeg er ikke det lenger, men selv om jeg forteller nå, forandrer det ikke fortiden og bildet det norske folk har av meg.

– Det er ikke mye jeg kan gjøre for å skape et positivt bilde. Bare nikab er nok til å bli hatet av det norske folk generelt, sier Aisha.

Hun sier hun har hatt lite kontakt med IS-krigere, men i debatten om radikalisering av norsk ungdom, mener hun Norge må ta et stort ansvar.

Hun sier hun følte seg avvist da hun som ung vendte seg mot en tydeligere sunni-tradisjon innen islam.

– Hvis Norge hadde klart å ta bedre vare på sine borgere, og heller inkludere og tilrettelegge istedenfor å ekskludere og skape skiller, hadde det nok vært færre som foretrekker å reise og bosette seg midt i et blodbad for å bedre kunne praktisere sin tro.

– Hvordan da?

– At man er villig til å reise fra et komfortabelt liv med alle fasiliteter og bosette seg i et krigsherjet land, er kanskje et tegn på hvor hardt samfunnet har feilet i å skape et godt, inkluderende fellesskap, mener 26-åringen.

Oversiktsbilde av flyktningeleiren Al-hor.

Flyktningleiren al-Hol ligger i Syria på grensen til Tyrkia. Det er rundt 14.000 mennesker i leiren.

Foto: Ole Dag Kvamme og Afshin Ismaeli

Elsker norsk mat

Det er ikke mye nordmann igjen i henne i det hele tatt, sier kvinnen, som er oppvokst i Bærum med pakistansk bakgrunn.

– Jeg må være ærlig å si at det ikke er så mye igjen av meg som fortsatt er norsk. Det eneste er vel språket, og det at jeg er norsk statsborger. Og at jeg elsker norsk mat, sier Aisha.

– Jeg savner mye fra Norge: Brunost, fiskegrateng, laks, gulosten fra Synnøve, kneippbrødet fra Rema 1000. Jeg savner norsk luft og natur. Men alt dette og det komfortable livet jeg hadde i Norge, la jeg bak meg da jeg gjorde hijrah, (vandret ut for å følge Muhammed, red.anm.) fordi islam er det jeg setter høyest, sier hun.

SISTE NYTT

Siste nytt

En boligblokk i Linköping er totalskadet i nok en eksplosjon i Sverige, den andre på kort tid.

Ny eksplosjon i Sverige

En boligblokk i Linköping er totalskadet i nok en eksplosjon i Sverige, den andre på kort tid.