NRK Meny
Normal

– De hvisket stygge ord bak ryggen min

Nye medisiner gjør at flere hivpositive kan leve lenger, men stigmatisering er fortsatt et stort problem.

Aids-bekjempelse i Mosambik

KAMP MOT AIDS: Én av seks mosambikanere over 15 år er hiv-positive. De tar også tradisjonell treskjæringskunst i kampen mot epidemien.

Foto: Nina Bull Jørgensen / NRK

Mosambik i det sørlige Afrika er et av landene som er hardest rammet av epidemien. 1,6 millioner mennesker i landet, det vil si cirka én av seks voksne i landet lever med aids.

– Jeg vet ikke om det var faren til barnet mitt eller en i familien som smittet meg, sier 37 år gamle Marcela Barchor fra en liten by midt i Mosambik.

Marcela er én av 34 millioner mennesker i verden som lever med aids. Over 20 millioner av dem lever i det sørlige Afrika. Marcela forteller at hivviruset i kroppen hennes ble oppdaget for fem år siden, på helsekontroll da hun var gravid.

Det viste seg at mannen hennes også var smittet. Og Aids hadde allerede tatt livet av hennes tre brødre.

– Den derre sykdommen

I Mosambik er ordet «aids» fortsatt vanskelig å si høyt. Mange kaller det bare «aquela doenca», den derre sykdommen.

Noen tror sykdommen er forbundet med onde ånder, andre mener den er en straff for dårlig moral.

Hiv-smittede blir fortsatt stigmatisert, på tross av at så mange som 16 prosent av de voksne i landet er rammet. Mange holder sin hivpositive status hemmelig i frykt for å bli utstøtt, miste venner, miste jobben.

Noen velger til å med å fortrenge det, å lyve for seg selv – og går dermed glipp av muligheten til behandling.

Må leve med skammen

– Da mine tidligere kolleger fikk vite at jeg var hivpositiv, ville de ikke lenger sitte ved siden av meg, de unngikk å snakke med meg, og de hvisket stygge ord bak ryggen min, sier Marcela.

Hun har et mildt og vakkert ansikt, og er kledd i en lang fargerik bluse med matchende rødt sjal på hodet. Bare de hvite bandasjene rundt føttene vitner om at hun ikke er helt frisk.

– Jeg har aldri vanket på diskoteker og levd utsvevende. Jeg er kristen og var trofast mot min mann, sier Marcela. Likevel ble hun smittet, og må leve med skammen.

(Saken fortsetter under bildet)

Aids-aktivister

AKTIVIST: Unge aids-aktivister i Mosambik vil ha mer åpenhet og mindre stigma rundt sykdommen.

Foto: Nina Bull Jørgensen / NRK

Ikke lenger så dødelig som før

– Kampen mot stigmatisering er viktig, sier Jacob Sloth Madsen som har bodd i Mosambik i flere år og jobbet med hiv og aids både i FNs Befolkningsfond og den Danske Aidsstiftelsen.

Hiv/aids bør bli sett på som en vanlig sykdom på linje med alle andre sykdommer, mener han.

Sykdommen er ikke lenger så dødelig som før, og på verdensbasis er det færre som smittes. Men det totale antallet mennesker som lever med aids går opp – takket være nye og bedre medisiner.

Mange hivpositive kan nå leve et langt og tilnærmet normalt liv, og bør også behandles som helt normale mennesker, mener Madsen.

Kampen mot ubegrunnet frykt

– Kampen mot stigmatisering, diskriminering og ubegrunnet frykt handler også om menneskerettigheter, og om forebygging sier FN-eksperten.

Mens så å si alle hivpositive i rike land har tilgang til behandling og medisiner når de trenger det, er behovet fortsatt stort i det sørlige Afrika. Man ser likevel sakte, men sikkert fremgang, spesielt når det gjelder å forhindre at gravide smitter barna sine.

– Mange syns synd på meg, men jeg føler meg likevel heldig, sier Marcela.

– Jeg takker Gud for at min sønn er frisk.

(Saken fortsetter under bildet)

Mae

- BESKYTT DEG: Ung kvinne deler ut informasjon og kondomer i lokalsamfunnet. På plakaten står det ”Mamma, beskytt deg! Vi trenger deg!”.

Foto: Nina Bull Jørgensen / NRK

– Jeg må være sterk

Marcela er også glad fordi hun har fått seg ny jobb i en amerikansk organisasjon som driver med både hivforebygging og støtte til hivpositive.

Og hun sier hun har en sjef som forstår og støtter henne. Lønnen er på tusen kroner i måneden – til å brødfø sønnen, moren, søsteren, og de seks barna til brødrene som døde av aids.

En kollega kommer innom kontoret der vi sitter og snakker. Han gir Marcela en klem og spør hvordan det går.

– Det skal nok gå, svarer Marcela.

– Jeg har ikke noe valg. Jeg må være sterk.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt