Ikke interessert i Oscar-filmer

– Hvis svarte skuespillere skal boikotte Oscar-utdelingen, bør de starte med å boikotte de typiske rollene for afroamerikanere, sånn som barnepiker og gangstere. Det er Rebecca Margo som gir meg det svaret da jeg spør om hennes syn på at den svarte regissøren Spike Lee, stjerneskuespilleren Will Smith og kona Jada Pinkett Smith har sagt de vil boikotte årets Hoolywoodgalla.

Egen bydel for afroamerikanere

Afroamerikanske Rebecca lever sitt liv i den andre enden av velstandshierarkiet. Jeg møter henne og søsteren Madiena i Anacostia, en fattig og tungt kriminelt belastet bydel i det sørøstlige Washington DC. De færreste av mine naboer har noen gang vært der.

Anacostia er så å si helsvart. Der finnes knapt butikker med ferskmat og grønnsaker, men det finnes mange liquorstores – butikker med brennevin og øl som også selger hermetikk og chips.

Ingen kinoer

Ettersom jeg skal dekke Oscargallaen 28. februar for NRK, har jeg sett mange filmer i det siste. Da diskusjonen om manglende svarte nominasjoner kom opp, fikk jeg lyst til å gå på kino i en bydel hvor jeg kunne spørre et mer direkte berørt publikum om deres syn.

Men det var lettere sagt enn gjort. Det finnes nemlig ikke kinoer i Anacostia lenger. En av de mest kjente, Anacostia Movie Theater lå på 1415 Good Hope Road. Den ble åpnet av Oscarvinneren Ginger Rogers i 1947, men stengt for godt allerede i 1967. Jeg dro dit.

– Kinoer vil ikke overleve her. Folk ser film på DVD eller laster ned på nettet, hvis de har internett, sier Ricky Sanders. Jeg nærmest løper etter den godt voksne mannen forbi graffitivegger og småbutikker uten kunder. Han er på vei til et møte og har ikke tid til å stoppe.

– Hvorfor ingen svarte er nominert? Jeg vil ikke engang kalle det rasisme. Men Oscar er et fullstendig ensidig arrangement. Det handler om hvem som stemmer, og ettersom det er få svarte blant dem, så er det også vanskelig å bli nominert, mener Ricky.

Foretrekker skrekkfilmer og komedier

Shantea Washington har et litt annet syn på hvorfor kinoene forsvant. – Dette er "the ´hood", sier hun kontant. Nabolaget, rett oversatt, men "the ´hood" rommer mer. – Det hender folk blir skutt og folk utenfra risikerer å bli ranet. Mange er rusa. Dette er ikke noe sted for en kino, der masse folk samles, sier Shantea. – Men har det ikke blitt bedre, eller er det fortsatt farlig her? Yeah, svarer hun. Punktum.

Om hun skal se noen av de Oscarnominerte filmene? – Å nei, jeg er ikke interessert i sånne filmer. Jeg foretrekker skrekkfilmer og særlig komedier. Jeg har ikke behov for å se drama på film også, det er nok drama i livet mitt, forklarer Shantea. Helst vil hun se filmer med svarte skuespillere, de ligner mer på henne.

Komedier, skrekkfilm, action – det er svarene jeg får fra alle de rundt femten i Anacostia jeg spør om hva slags filmer de foretrekker.

Gikk for å se "Rocky" Sylvester Stallone

Blant de 15 treffer jeg én som har sett en Oscar-nominert film. Det dreier seg om "Creed", der den fordums Rocky-skuespilleren Sylvester Stallone er nominert for sin birolle som boksetrener for sønnen til en tidligere rival, en afroamerikansk unggutt. Min kinogjenger, Jonathan, river til daglig hus og fortrekker i likhet med de andre egentlig komedier. Heller ikke han har sett "Concussion", eller "hjernerystelse", der Will Smith spiller en patolog som oppdager sportsrelaterte hjerneskader hos flere avdøde stjerner i amerikansk fotball. Will Smith er blant dem som håpet forgjeves på en Oscarnominasjon i år.

– Kinoene ligger for langt unna, unnskylder Jonathan seg med. Den nærmeste ligger rundt 8 kilometer unna med bil, og bil er luksus i "the ´hood" i Anacostia. Men ikke for en norsk korrespondent, så jeg drar sørover til Oxon Hill for å se komedie.

Svart komedie i dype seter

Kinosetene er bredere og dypere enn i noen annen kino jeg har besøkt i området rundt den amerikanske hovedstaden. Det er store holdere til pappkrus på armlenene, og i tillegg plass til popkorn eller isoporbokser med varmmat. Foran meg sitter et afroamerikansk par med en bitte liten baby, etterpå bringer jeg på det rene at det er en far med datter og datterdatter.

Vi ser Ride Along 2, en actionkomedie om narkosmugling, en mafiaboss og korrupte havnesjefer i Miami. Stjernen er en vimsete svart politimann som gjerne vil vise sin kommende supersexy kone og politimannsvoger at han duger som detektiv. Ellevilt og tullete, men flere av de rundt tretti som ser filmen sammen med meg ler og kommenterer høylytt underveis.

– Veldig god film, sier bestefar Dirk Deborough i det vi forlater kinosalen. – Det er da ikke noe nytt at svarte ikke blir nominert til Oscar. De som nominerer ser på komedie som en vits, mener Dirk. Derfor føler mange svarte amerikanere at Oscar egentlig ikke angår oss.

Den hvite middelklassens problemer

Det handler like mye om klasse som om rase, mener NRKs afroamerikansk fotograf, Will Montague. Veldig mange Oscarnominerte filmer handler om hvite middelklassemennesker i krise eller hvite i kamp mot nesten uoverkommelige utfordringer. Middelklasse er en temmelig vid kategori her i USA, men den omfatter helt klart ikke gjennomsnittsborgeren i bydelen Anacostia i DC.

Ta de åtte filmene som er nominert til Oscar som årets beste. To av dem, The Martian og The Revenant, handler om hvite menn som blir forlatt av sine reisefeller på henholdsvis Mars og i iskald ødemark full av fiender på to og fire bein. Mot alle odds klarer både Matt Dammons og Leonardo Di Caprios skikkelser seg. Det gjør også mor og sønn som holdes fanget i et bitte lite rom av en syk mann i sju år før de klarer å flykte. I Carol må Cate Blanchett velge mellom lesbisk kjærlighet og foreldreretten til sin datter, mens den irsk innvandrerkvinnen i filmen Brooklyn slites mellom nyvunnen kjærlighet i New York og kjærligheten til familien og landet hun dro fra.

Ingen å identifisere seg med

Filmen Spotlight skiller seg ut fordi den er bygget på en sann historie om hvordan journalister i avisa Boston Globe avdekket historien om over 250 pedofile katolske prester bare i Bostonområdet.

Men verken den, The Big Short om finanskrisa på Wall Street eller Bridge of Spies om spioner og spionutveksling under den kalde krigen har historier eller skikkelser som det er lett for USAs svarte befolkning å identifisere seg med.

Det nærmeste blir kanskje science fiction filmen Mad MaxFury Road, en film om den vanvittige kampen mellom gode og onde overlevende etter at et kjernefysisk holocaust har forvandlet jorda til øde ørken. Flere av hovedpersonene i filmen er såpass fjerne fra virkeligheten og sjablongaktige at den har appell på tvers av etnisitet og kultur.

Utlandet vil ikke ha svarte i hovedrollen

Og nettopp appell til andre, ikke-amerikanske kulturer er et poeng for Hollywoods filmindustri. For dem som investerer i filmproduksjon er opptatt av at filmene skal vises på de store markedene i utlandet, og ett av de aller største er det kinesiske. Men der vil de helst ikke ha filmer med svarte skuespillere i ledende roller.

Selv veteranen George Lucas, mannen bak de legendariske Star Wars filmene, hadde i 2012 problemer med å få finansiert en film om svarte piloter som kjempet i andre verdenskrig. Ifølge Lucas mente investorene det ville være vanskelig å markedsføre filmen.

Oscar-sjefen etterlyser mangfold

Presidenten i Akademiet som deler ut The Academy Awards, populært kalt Oscar, er kvinne og afroamerikaner. -Mangelen på mangfold gjør meg frustrert, sa Cheryl Boone Isaacs etter at årets nominasjoner ble kjent. Hun lovet å endre Akademiets sammensetning.

Men det dreier seg om nesten 6000 mennesker med stemmerett, og det er ikke gjort i en fei å sørge for en annen etnisk profil på en så stor gruppe som dessuten gjenspeiler maktforholdene i den nåværende amerikanske filmindustrien.

Afroamerikanerne skapte sin egen sjanger

På 1970-tallet skapte afroamerikanske regissører sin egen sjanger, kalt Blaxploitation. Filmene handlet stort sett om livet i fattige svarte bydeler. Det var krim, action, skrekk, komedie, og musikaler. De var fulle av halliker, gangstere, sex og vold, og det var svarte i nesten alle roller. Pistolen er viktigere enn drømmen, skrev Time Magazin.

Men filmene trakk millioner av svarte kinogjengere. Bare en av dem, Shaft, fikk Oscar, og det for beste originalsang. Filmsjangeren ble aldri akseptert som likeverdig, verken av eliten i Hollywood eller av USAs svarte intelligentsia.

Bare 15 svarte skuespillere har fått Oscar

Det er delt ut Oscarpriser i 87 år, men bare 15 afroamerikanere har fått prisen for sine skuespillerprestasjoner. Og med gravitasjonskraften fra det asiatiske markedet i bakhodet er det minst like sannsynlig at vi i ganske nær framtid får flere amerikanske asiater i filmer fra Hollywood. I hvert fall slike som ikke handler om gjengoppgjør i svarte bydeler eller slaveriet.

• Les også: Varsler endringer for Oscar-juryen
• Les også: Spike Lee boikotter Oscar-utdelingen
• Les også: Kritiserer helhvite Oscar-nominasjoner