Forholdet mellom Pakistan og Afghanistan har vært anstrengt lenge, men det toppet seg igjen etter de siste blodige angrepene i Kabul.
– Vi venter på at Pakistan skal handle, sa den afghanske presidenten Ashraf Ghani i en tv-sendt tale etter fredagsbønnen.
Afghanske myndigheter mener afghanske militante grupper som har tilhold på den pakistanske siden av grensen, får planlegge angrepene på afghanske mål i fred, uten at det pakistanske militæret eller den pakistanske etterretningen griper inn.
Ghani, omgitt av landets fremste islamske lærde, beskyldte Pakistan for å være et sentrum for Talibans terrorplanlegging, og mente at så langt har det kun vært tomme løfter og lite handling fra Pakistans side.
- Urix forklarer:
Fått opplæring i islamske treningsleirer
Den afghanske etterretningssjefen Masoom Stanikzai og innenriksministeren Wais Ahmed Barmak dukket tidligere i uken uventet opp i Islamabad. Med seg i dokumentmappene hadde de avhør av arresterte Taliban-opprørere, som hevder at de har fått militær opplæring på islamske studiesteder og treningsleirer i Pakistan. De la også frem det som beskrives som andre typer bevis.
Pakistan forfølger medlemmer av pakistansk Taliban, men bryr seg langt mindre om dem som er tilknyttet afghansk Taliban.
Det gjelder også det afghanske Haqqani-nettverket, som er representert i Talibans ledelse og som antas å ha bånd til den pakistanske sikkerhetstjenesten ISI. Haqqani-nettverket er anklaget for å stå bak flere av de store terrorangrepene i Kabul de siste årene.
– Pakistan står sammen med folket og regjeringen i Afghanistan i kampen mot terror. Vi føler den samme smerten som våre afghanske brødre og søstre har, sa en talsmann for det pakistanske utenriksdepartementet som svar på Ghanis anklager.
Vedkommende minnet om de store tapene Pakistan har, på grunn av terrorhandlinger utført av militante islamister.
Lørdag skal uansett den pakistanske utenriksministeren Tehmina Janjua på gjenbesøk i Kabul sammen med militære rådgivere, etter å ha gjennomgått det afghanske etterretningsmaterialet.
Midt i denne politiske sikkerhetskrangelen, står de afghanske flyktningene.
Flyktningene er en byrde
På den pakistanske siden av grensen bor det mellom 2 og 2,5 millioner afghanere, mange i svært kummerlige flyktningleirer.
Mange har bodd i Pakistan siden de flyktet i forbindelse den sovjetiske invasjonen i 1979 eller under borgerkrigen på 1990-tallet. Andre er født og oppvokst der.
Normalt har flyktningene fått ett og ett års forlengelse, men i starten av januar kom beskjeden om at de fikk tillatelse til kun å oppholde seg lovlig i Pakistan i 30 dager til.
Denne uken bestemte den pakistanske regjeringen at flyktningene får 60 nye dager, deretter må de tvangsvende til hjemlandet.
Pakistan kaller de afghanske flyktningene en byrde og hevder at militante afghanske grupper skjuler seg blant dem.
Statsminister Shahid Khaqan sier det er årsaken til at regjeringen endte med så kort, ny oppholdsfrist, etter at departementet for grenseområdene først hadde innstilt på at flyktningene kunne få tillatelse til å bli værende et halvt år til.
– Denne frykten har ført til at vi endret avgjørelsen, sa statsminister Khaqan.
Surt forhold til USA
– Flyktningene brukes i tøff maktkamp mellom USA og Pakistan, det er det ingen tvil om, sier Afghanistan-kjenner Kristian Berg Harpviken. Han er forsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO.
For i tillegg til det kompliserte naboforholdet, kommer det amerikanske aspektet.
Pakistan var i mange år regnet som USAs nærmeste allierte i denne delen av Asia. Men også det forholdet har kjølnet.
USA har lenge ment at Pakistan ikke har gjort nok for å hindre militante afghanere å planlegge angrep mot amerikanske, allierte og afghanske mål i Afghanistan fra skjulesteder i Pakistan.
Avsløringen om at Osama bin Laden hadde oppholdt seg i Pakistan mens amerikanerne jaktet på ham etter terrorangrepene i 2001, og at amerikanske spesialsoldater drepte bin Laden på pakistansk jord uten at pakistansk etterretning eller sikkerhetsinstanser var varslet, surnet forholdet enda mer.
De omfattende droneangrepene mot det som amerikansk etterretning mener er terrorleire, har skapt ytterligere friksjon.
- Les:
Flyktningene brukes for å presse USA
Pakistan har ifølge amerikanske myndigheter fått 270 milliarder kroner i støtte de siste 15 årene. USA har tidvis holdt tilbake deler av utbetalingene, for å presse Pakistan til handling. Nå har Trump-administrasjonen skrudd ytterligere til.
255 millioner dollar, som Pakistan bruker til å kjøpe militært utstyrt fra USA, ble først holdt tilbake. Nå kan ytterligere 1,9 milliarder dollar bli stanset inntil Pakistan iverksetter tiltak mot Taliban og Haqqani-nettverket, ifølge det amerikanske utenriksdepartementet.
President Donald Trump er hard i sin omtale av Pakistan, som han på sitt Twitter-vis beskylder for løgn og bedrag.
Det amerikanske pengepresset kan ha ført til den pakistanske beslutningen om å gi over 2 millioner afghanske flyktninger reisepass.
Frykter sammenbrudd
På den afghanske siden av grensen fryktes det at en strøm av hjemvendende flyktninger kan gjøre vanskelige forhold langt verre.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), som allerede er i gang med et repatrieringsprogram for 1,4 millioner flyktninger, mener den pakistanske avgjørelsen undergraver arbeidet med å sikre flyktningene en trygg retur.
Mange har ikke lenger noe hjem å vende tilbake til, gitt at det er både 20 og 40 år siden de forlot landet.
- Les:
Afghanistan sliter fra før med et stort antall internflyktninger. Bare i løpet av fjoråret måtte 360.000 afghanere forlate områdene de bodde i på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen.
Et mottak av nærmere to millioner vil ifølge hjelpeorganisasjonene kunne føre til fullstendig sammenbrudd i flere områder i Afghanistan.