Afghanistans tidligere finansminister: – Hæren mottok penger til spøkelser

– Afghanistan hadde aldri 300.000 soldater, vi hadde trolig bare 40.000 eller 50.000, resten var oppdiktet for å få penger. Det sier Khalid Payenda, Afghanistans tidligere finansminister til BBC.

Khalid Payenda var finansminister i Afghanistan i seks måneder før Taliban tok makta

Khalid Payenda var finansminister i Afghanistan i seks måneder før Taliban tok makta.

Foto: Facebook

Khalid Payenda var finansminister fram til Taliban kuppet makten i Afghanistan i august. I et intervju med BBC hevder han at korrupsjon gjennomsyret hans regjering.

Payenda til BBC: – Gjennomsyret av korrupsjon

Soldatpenger til spøkelser

President Biden sa i en pressebrifing 8. juni at Afghanistan hadde 300.000 soldater, på høyde med en hvilken som helst armé i verden, og at disse ville stå sterkt i møtet med anslagsvis 75.000 Taliban-soldater. Men det afghanske forsvaret eksisterte kun på papiret, som fiktive lønnsmottakere, forteller Payenda.

– Hæren mottok penger til spøkelser. Lønn ble fortsatt utbetalt til menn som var drept, desertert eller som hadde gått over til Talibans side.

Beriket seg selv

Ifølge Payenda brukte regjeringsmedlemmer, generaler og lokale folkevalgte statlige penger til å berike seg selv. De siste månedene før Talibans overtagelse av makten krevde hærsjefene millioner av dollar til våpen som ikke ble kjøpt og lønn til soldater som ikke fantes.

Afghanistankomiteens landdirektør Terje Watterdal har tidligere forklart til NRK hvordan korrupsjonskulturen i Afghanistan har ødelagt for den afghanske regjeringen f.eks. ved at en som ønsker å bli lærer må ut med en årslønn for å få stillingen. Og at vanlige afghanere må betale for læreren, for skolebøkene og for vitnemålet. I prinsippet er alt dette gratis.

Soldater fra den afghanske regjeringshæren under en seremoni i Kabul.

Afghanske myndigheter oppga at de hadde 300.000 soldater, men hadde i virkeligheten bare 40.000-50.000, hevder tidligere minister

Foto: Rahmat Gul / AP

Lynrask maktovertakelse

– Afghanistan hadde aldri 300.000 soldater, vi hadde trolig 40 til 50 tusen, sier Payenda til BBC. Denne korrupsjonen gjorde at Talibans soldater lett kunne overta makten i landet, mener den tidligere ministeren.

Talibans lynkrig i Afghanistan

Da USA og Nato trakk seg ut fra Afghanistan i august tok det Taliban noen få dager å ta makten i landet. Den Afghanske hæren tok ikke opp kampen med talibansoldatene.

Korrupsjonskultur

Khalid Payenda var selv finansminister i seks måneder før Taliban tok makten. Han sier det ikke var mulig å stoppe det han beskriver som en korrupsjonskultur i hele det afghanske statsapparatet.

– Det var slik parlamentet fungerte, det var slik guvernørene jobbet. Korrupsjonen var der fra toppen og ned, sier Khalid Payenda.

Afghanistan er rangert som et av verdens mest korrupte land av Transparency International. De sju årene Ashraf Ghani satt ved makten som president var han under sterkt press fra sine vestlige allierte for å slå hardere ned på den massive korrupsjonen. Uten at det førte til store endringer.

Like etter Talibans maktovertakelse hevdet flere kilder som nyhetsbyrået AFP snakket med at offiserer stjal lønningene fra soldater lenger ned i hierarkiet. Mange av dem tjente også stort på å selge drivstoff og ammunisjon.

Et titalls kilder fra hæren, spesialstyrkene og den tidligere statsadministrasjonen fortalte også om hvordan Taliban lenge hadde undergravd de afghanske styrkene ved å tilby soldater penger mot våpen.

Nå forteller den tidligere finansministeren at det ikke var noen som trodde det var mulig å endre på korrupsjonskulturen, så da var det bare å gjøre det beste ut av situasjonen.

– Tolldirektøren fortalte meg at han ikke trodde at regjeringen vi da satt i kom til å vare lenge. Så hvorfor skulle vi overføre penger vi kunne dele mellom oss, sier den tidligere finansministeren i et intervju med BBC.

SISTE NYTT

Siste nytt

Blinken om forhandlinger: – Kommet til kritisk øyeblikk

Forhandlingene mellom USA og Russland om Ukraina-konflikten er nå i gang i Genève. Dette kan være siste mulighet til å finne en fredelig løsning.