Frihet uten sikkerhet i Afghanistan

Kabul (NRK): Afghanerne har betalt den høyeste prisen for terroraksjonen i New York - 11. september 2001. Taliban-regimets fall brakte mye positivt, men NATO klarer ikke å sikre sivilbefolkningen. Det skaper problemer - for dem og for oss.

Amerikansk soldat Rodat-distriktet in Jalalabad

En amerikansk soldat i Rodat-distrktet i Jalalabad morer lokalbefolkningen med en oppvisning i dans. Men det skal mer en ablegøyer for å bygge tillit, en tillit NATO sliter med å oppnå selv etter 10 år. Samtidig frykter mange afghanere hva som kan komme, og mange øsnker derfor at soldatene skal bli.

Foto: ERIK DE CASTRO / Reuters

Gro Holm
Foto: NRK

USAs president George W. Bush var klar. Den som er vertskap for terrorister skal bekjempes på linje med terroristene.

Derfor måtte Taliban-regimet i Afghanistan fjernes, selv om ikke en eneste afghaner er dokumentert medskyldig i angrepet på World Trade Center.

7. oktober 2001 startet USA bombingen av Afghanistan. I samarbeid med den afghanske Nordalliansen ble Taliban i løpet av noen uker drevet på flukt.

Osama Bin Laden

Osama bin Laden var årsaken til at NATO kom til Afghanistan.

Foto: MAZHAR ALI KHAN / AP

De fleste dro til nabolandet Pakistan, og Talibans øverste ledelse etablerte seg i Quetta, ikke langt fra Talibans «fødeby» Kandahar på den afghanske siden av grensen.

Talibans ledelse benekter at de kjente til planer om å angripe New York, og ingen har til nå klart å bevise at det er en løgn.

Men samtidig nektet de å utlevere Osama bin Laden, med mindre USA kunne legge fram konkrete bevis for hans delaktighet i terroraksjonen. Det har vist seg vanskelig, selv om ting han selv har sagt ikke levner tvil om at han støttet angrepet.

Afghansk demokrati?

5. desember ble den såkalte «Bonn-avtalen» underskrevet.

En overgangsregjering ble etablert, Hamid Karzai ble utnevnt som president, og fra 22. desember hadde Afghanistan et nytt, internasjonalt anerkjent regime.

I juni 2002 ble det arrangert en ekstraordinær «Lloya Jirga», et rådsmøte med alle folkegrupper og regioner representert. Møtet godkjente Hamid Karzai som statsoverhode for de neste to årene.

Ved valget i 2004 fikk den midlertidige presidenten over 55 prosent av stemmene i et valg som gikk rolig for seg, trass i åpenbare svakheter ved gjennomføringen.

I 2009 var det igjen presidentvalg, denne gangen med atskillig mer støy. En del av stemmeurnene var åpenbart fikset, og mange stemmer ble underkjent.

Karzai mente selv han hadde fått over 50 prosent av stemmene, men dette ble ikke støttet av Kontrollkommisjonen, der halvparten av medlemmene var utpekt av FN.Les:

Det lå an til en andre valgomgang, men så trakk mannen som hadde nest flest stemmer seg. Abdullah Abdullah hadde i praksis ingen sjanse til å slå Karzai, og mange fryktet utbredt vold rundt en ny valgomgang. Dermed ble Karzai stående som vinner.

Afghanistan protest

En gruppe menn samlet seg i Kabul 16. august 2011 for å vise sin støtte til den afghanske regjeringen og den uavhengige valgkommisjonen. Det er fortsatt etterdønninger etter valget i 2010.

Foto: OMAR SOBHANI / Reuters

Parlamentsvalget i 2010 foregikk heller ikke uten problemer. President Karzai bestred valget av 62 mandater og opprettet en egen undersøkelseskommisjon uten forankring i lovverket.

Det fyrte opp under kritikken mot ham i nasjonalforsamlingen, som til dags dato ikke fungerer som følge av uenigheten.

Afghanistan er i dag et samfunn med flere lag av institusjoner, som i praksis har politiske funksjoner. Valgdemokratiet er bare ett av dem. «Sjuraene» og «jirgaene» er rådsforsamlinger basert på afghanske tradisjoner for representasjon, og disse spiller fortsatt en viktig rolle på alle nivåer.

Karzai sammenkalte eksempelvis sommeren 2010 en jirga som godkjente forsoningspolitikken overfor Taliban.

Lokalt spiller de eldste – som i praksis betyr de mest betrodde - en viktig rolle i konfliktløsning.

I mange provinser har dessuten Taliban opprettet paralelle strukturer, der en streng praktisering av islamsk rett, Sharia, sørger for en konflikthåndtering som er mer effektivt enn den det korrupte politiet er i stand til.

Landets 34 provinser styres av guvernører utpekt av presidenten. I tillegg er det valg til provinsforsamlinger. Men disse har ofte svært små ressurser å forvalte, og tilsvarende liten makt.

Mye er blitt bedre…

En gutt og en amerikansk soldat i Rodat i Jalalabad

En amerikansk soldat i Rodat-distriktet i Jalalabad deler en gutts glede over en hundevalp. Det er sjelden idyll i et fortsatt krigsfylt Afghanistan.

Foto: ERIK DE CASTRO / Reuters

Den viktigste endringen siden Taliban-regimet har skjedd i skolen.

I dag går 7 millioner barn i grunnskolen, en tredel av dem jenter. Under Taliban var det tilsvarende tallet godt under en million og ingen jenter.

Det er bygget om lag 4000 nye skoler og 9 nye universiteter. Under Taliban var det bare ett universitet.

Men fortsatt er 70-80 prosent av befolkningen analfabeter, blant kvinnene enda flere.

Afghanistan har i dag en relativt fri presse, særlig den i hovedstaden Kabul. Fjernsyn og fotografier var forbudt, nå finnes det flere landsomfattende fjernsynskanaler og 16 lokale TV-stasjoner.

Men store deler av landet mangler strøm, og folk er derfor uten fjernsyn. På grunn av den lave andelen som kan lese og skrive, er radioen trolig fortsatt det viktigste mediet.

Det finnes svært modige journalister, som driver undersøkende journalistikk om korrupsjon sentralt og lokalt. Men det er forbudt å skrive kritisk om islam.

Journaliststudenten Pervez Kambakhsh ble dømt til døden av en shariadomstol for å ha lastet ned en nettside om kvinneundertrykking i islam. Etter kraftig internasjonalt press benådet endelig presidenten ham, og han flyttet til Canada.

Mange afghanske journalister mister livet i krigssonene, ofte på oppdrag for utenlandske medier.

Infrastrukturen er også i ferd med å bedres. Det bygges nye veier og jernbanestrekninger. Utenlandske selskaper inngår avtaler om leting og utvinning av mineraler, som jern, kobber og gull. Vannkraften bygges ut.

Men det går ikke raskt, og veldig mange av de internasjonale hjelpeprosjektene forutsetter bruk av varer og tjenester fra giverlandet – der en kunne ha brukt afghanske varer og arbeidskraft. Det gjelder Kina like mye som USA.

Afghanistan gateskole for fattige barn

På en skole drevet av Verdens matvareprogram og den afghanske organisasjonen Ashiana får fattige barna mat og undervisning på ettermiddagen, etter å ha tjent til livets opphold først.

Foto: Dar Yasin / Ap

…og noe er blitt verre

Korrupsjon er det største problemet i forholdet mellom politisk ledelse og befolkningen. Karzai blir sjelden beskyldt for selv å berike seg, men svært mange mener han beskytter korrupte eller er for svak til å rydde opp.

En omfattende undersøkelse utført av «Afghan Civil Society Forum» i ni provinser med 3600 spurte kartlegger hva afghanerne selv mener om «vold og rettferdighet i Afghanistan fra 1958-2008».

58 prosent svarer at korrupsjonen er verst under Karzai-regimet. 11 prosent svarer under Taliban.

Mange respondenter viser til det faktum at mange tidligere krigsherrer ble inkludert i Karzais regjering og i de statlige organene i provinsene etter 2001. De tok med seg korrupsjonskulturen inn i statsapparatet. Viktige stillinger kjøpes og selges, og politiet er blant de verste.

Offentlige ansatte har en levestandard helt uforenlig med deres lønnsslipper, og det bidrar til å undergrave moralen i hele samfunnet.

Derfor har da også Karzai satt landets tidligere innenriksminister til å kurse politifolk i anti-korrupsjonsarbeid.

Sikkerheten for sivilbefolkningen er definitivt forverret de siste 5-6 årene, trass i flere utenlandske og afghanske soldater på bakken. Første halvår i år ble 1462 sivile drept, i ølge FN. 80 prosent ble drept av «opprørere», 14 prosent av de NATO-ledede ISAF-styrkene eller afghanske styrker. Det er 15 prosent mer enn i fjor.

August 2011 var også den dødeligste måneden for amerikanske soldater siden 2001, med 69 drepte.

Folk jeg snakker med her i Afghanistan bekrefter tallene, «det er blitt mye farligere nå», sier alle.

Veibomber er viktigste dødsårsak, men flere er også drept av selvmordsaksjonister i 2011. De mange sivile tapene er med på å undergrave Karzais autoritet, ettersom han er den øverste ansvarlige for befolkningens sikkerhet.

Afghanske spesialpolitistyrker

Afghanske politi er i ferd med å overta ordensmyndigheten i eget land. Foreløpig sliter de med dårlig utdannet personell, korrupsjon og folk som forsvinner uten av tjenesten.

Foto: OMAR SOBHANI / Reuters

Men NATO skal ut…

I alt 42 land deltar med militære styrker for å knuse Taliban. Men NATOs toppmøte i november 2010 vedtok at i 2014 skal de være ute. Da skal over 400.000 afghanske soldater og politifolk være i stand til å overta ansvaret for sikkerheten.

Fortsatt er et sted mellom 50 og 70 prosent av soldatene og enda flere blant politifolkene analfabeter. Minst hver femte deserterer av ulike grunner hvert år.

Vestlige militære forteller meg at afghanerne er gode i nærkamp, men dårlige når det gjelder strategi, taktikk og logistikk. Svært få afghanske enheter er i stand til å operere helt på egen hånd, selv om de fra i sommer formelt har overtatt ansvaret for sju distrikter.

NATOs tilbaketrekking er først og fremst diktert av innenrikspolitiske hensyn. Krigen koster USA 12 millioner dollar hver dag, ifølge en Kongressrapport.

Forsvarsminister Wardak sa (håpefullt) til NRK i desember i fjor at 2014 ikke nødvendigvis var en «absolutt dato».

Mange afghanere frykter en borgerkrig den dagen NATO er helt ute.

Pashtunerne utgjør vel 40 prosent av befolkningen. Karzai er pashtun og Taliban er i all hovedsak en pashtunsk bevegelse. Tadsjikene og usbekerne frykter en ren pashtunsk fredsavtale der de andre blir satt på sidelinjen.

I dag sitter noen av de verste krigsherrene fra den ikke-pashtunske Nordalliansen ved presidentens bord. Pashtunerne er underrepresentert i hæren. Disse skjøre «kompromissene» frykter mange vil bli undergravet av en forsoning med Taliban.

Forhandlingsløsning mulig?

Krigen i Afghanistan er en typisk asymetrisk konflikt. NATO har flere soldater og mer avansert utstyr, men Taliban har den fordelen at de kan gjøre seg usynlige på bakken.

Dessuten har de all verdens tid. Det er bare å holde ut til sluttdatoen i 2014.

Kiste med død amerikansk soldat fra Afghanistan

Nok en amerikansk soldat kommer hjem til en militærbase i USA i kiste.

Foto: Jose Luis Magana / Ap

Lokalbefolkningen, viss «hearts and minds» skulle vinnes, tør ikke å samarbeide med NATO-styrkene slik den amerikanske strategien forutsatte. Frykten for å bli straffet som kollaboratører i det øyeblikket NATO-soldatene er borte, er for overveldende.

Men det finnes også sterke krefter i Taliban som vil ha samtaler, om ikke direkte forhandlinger. I en hilsen til det afghanske folket i anledning høytiden Eid 28. august innrømmer Talibans øverste leder, Mulla Omar, at det har vært samtaler om «løslatelse av fanger», om ikke direkte forhandlinger.

Nå deltar også representanter for USA i samtalene, hvilket har vært et krav fra Talibans side. De betrakter president Karzai som en marionett det ikke er verdt å forhandle fred med alene.

Samtaler til tross, det pågår neppe nå forhandlinger av en karakter som peker mot en endelig politisk løsning.

USAs strategi står fast: Taliban skal først svekkes så grundig på slagmarken at de ikke kan diktere betingelsene for en politisk løsning. For øyeblikket har denne strategien liten suksess.

Taliban står militært sett sterkere enn noen gang etter høsten 2001, selv om de har lidd store tap i møte med NATOs styrker i Helmand- og Kandahar-provinsene. NATO-soldatene offensiv i disse provinsene har verken knust Taliban eller vesentlig bedret situasjonen for sivilbefolkningen, mange steder tvert i mot.

Opprørsbevegelsen er også i ferd med å vinne fotfeste også i nord, der de inntil for et par år siden stod veldig svakt.

Det Taliban-lojale Haqqani-nettverket i Pakistan sender rekrutteringseksperter til områder der de til nå har vært svake, og pakistanske myndigheter nekter fortsatt å gå til krig mot afghansk Taliban.

Ti år etter «krigen mot terror» startet, er riktignok Osama bin Laden død.

Men alle slagene for å knuse vertskapet, har skapt nye fiender og stor krigstrøtthet hos dem som startet krigen. Derfor er utfallet mer usikkert nå enn vestlige ledere så for seg 7. oktober i 2001, da de første bombene falt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt