NRK Meny
Normal

Advarer mot bortføringer i «norsk område» av Afghanistan

Opprørsgrupper går systematisk inn for å bortføre hjelpearbeidere i provinsen der de norske styrkene har sikkerhetsansvaret. Sikkerhetsorgan advarer mot en trend.

Montasje: Barn i Faryab og NGO-hendelseskart første halvår 2010

Kartet fra Afghanistan NGO Safety Office viser hendelser første halvår i år. Sirkelene i provinsen Faryab er inntregning på humanitære organisasjoners område.

Foto: Hanne Olafsen/Forsvaret | Kart: Afghanistan NGO Safety Office | Montasje: NRK

NRK kunne denne uka fortelle at hjelpearbeidere i Afghanistan er direkte mål for Taliban og andre opprørere.

Les: Skuddpremie på hjelpearbeidere i Afghanstan
Les: Redd barna-leder fikk kuler i posten

Glenn Pettersen, Flyktninghjelpen

Sikkerhetssjef Glenn Pettersen forteller at Flyktninghjelpen merker den mer spente situasjonen som preger hele landet.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Detaljerte historier fra de 15 000 etterretningsdokumentene NRK Brennpunkt har fått tilgang til forteller om bortføringer, bombetrusler og skuddpremier på humanitære hjelpearbeidere i det krigsherjede landet.

Heller ikke i områdene der norske soldater er stasjonert for å skape sikkerhet kan frivillige hjelpere føle seg trygge.

Rådgivningskontoret for humanitæres sikkerhet, The Afghanistan NGO Safety Office (ANSO), advarer spesielt mot tendensen i Faryab-provinsen, der de norske soldatene er stasjonert.

– En merkbar trend med bortføringer av hjelpearbeidere i Faryab-provinsen fortsetter. Det er ikke ventet at utviklingen vil stoppe med det første, skriver rådgivningskontoret i sin siste offentlige vurdering av området.

Norske soldater og norske bistandsarbeidere kan bli sammenblandet

Flytkninghjelpen har bistandsarbeidere i flere deler av Afghanistan. De merker at situasjonen er blitt mer spent i hele landet, inkludert i Faryab-provinsen.

– Vi har erfart at Nord-Afghanstan historisk sett har vært et tryggere område av landet enn andre steder, men vi har blitt mer utsatt i Faryab den siste tiden, forteller sikkerhetssjef Glenn Pettersen.

Flyktninghjelpen sier at Faryab er utfordrende for dem fordi sammenblanding mellom en norsk hjelpeorganisasjon og norske styrker kan føre til farlige situasjoner.

– At det er norske styrker i Faryab kan være en utfordring. Hvis vi blir assosiert med norske styrker og deres måte å arbeide på kan vi bli utsatt. Derfor er vi spesielt opptatt av å holde et skille i Faryab, sier Pettersen som ikke kjenner til konkrete hendelser der de er blitt sett på som mål for opprørere, til tross for advarslene fra ANSO.

Opprørsledere ønsker å ta frivillige til fange

ANSO er et uavhengig rådgivningsorgan som skal hjelpe de humanitære organisasjonene med sikkerhetsvurderinger i det krigsherjede landet. Det norske utenriksdepartementet er en av de viktigste støttespillerne for organet som prøver å bidra til en sikrere hverdag for hjelpearbeidere i Afghanistan.

Flyktninghjelpen mener organisasjonen er bra for å gi de humanitære som helhet bedre trygghet til å utføre arbeidet sitt.

– Vi ser ANSO som et veldig bra bidrag i Afghanistan. De bidrar med informasjon til alle humanitære organisasjoner, og kan dermed påvirke hvordan de ulike organisasjonene opererer. Dette gjør at vi kan få en felles forståelse for hvordan humanitære arbeider i forhold til internasjonale styrker, sier sikkerhetssjefen i Flyktninghjelpen.

ANSO-rapport - Faryab-side

Faksimile av den siste sikkerhetsvurderingen for Faryab-provinsen.

Foto: The Afghanistan NGO Safety Office

Annenhver uke gir rådgiverne i ANSO ut en offentlig vurdering av trusselnivået for Afghanistan som helhet, og for de ulike provinsene i landet. I den siste vurderingen av Faryab-provinsen, der Norge har sikkerhetsansvaret, beskriver ANSO hvordan opprørsledere går inn for å ta hjelpearbeidere til fange.

– Fersk informasjon bekrefter at bortføringene i området gjøres etter ordre fra opprørsledere som har gitt beskjed om at hjelpearbeidere skal være mål for slike aksjoner, skriver ANSO.

Rapporten som ble skrevet i midten av september lister opp hendelser der hjelpearbeidere er blitt bortført. Ifølge ANSO var det pr. 15. september blitt bortført fire frivillige hjelpearbeidere i provinsen i de to foregående månedene.

Årsaken til «ordren» om å bortføre frivillige er usikker for sikkerhetsrådgiverne, men at praksisen styres av ledere i opprørsbevegelsene bekreftes ved at alle løslatelser må godkjennes av noen høyere opp i systemet.

Oberstløytnant Terje Svellet

Fungerende kontigentsjef for de norske styrkene, Terje Svellet, sier de er oppmerksomme på kidnappinger som en av flere farer.

Foto: T. Kjosvold / Forsvaret

Det norske Forsvaret som holder til i området har ikke vært involvert i konkrete bortføringssaker. De kjenner til flere mer generelle trusler mot hjelpearbeidere, og er hele tiden oppmerksomme for kidnappingsfaren.

– Vil skape frykt

Sjefen for de norske styrkene i Maimana kan fortelle på telefon fra Afghanistan at taktikken med å bortføre hjelpearbeidere og andre er kjent for de internasjonale styrkene i landet.

– Det generelle bildet for hele Afghanistan er at opprørerne vil prøve å hindre den positive utviklingen som er på gang. Et tiltak de da bruker er kidnapping av sårbare grupper. Det skaper frykt og redsel slik at de ikke gjør jobben sin. Norske styrker som er ute på operasjoner er sammen med afghansk politi og militære. Da er de veldig bevisst denne trusselen og følger spesielt med muligheten for kidnappinger, sier fungerende kontigentsjef for de norske styrkene oberstløytnant Terje Svellet.

Han sier til NRK at det er litt begrenset hva de kan gjøre for å hindre bortføringer av hjelpearbeidere annet enn å generelt bidra til bedre sikkerhet.

– Det vi konkret kan gjøre er å være til stede og vise oss fram. Ved å være i de områdene vi allerede vet at det er behov for hjelp og støtte kan vi minske muligheten opprørere har til å gjennomføre bortføringer, sier Svellet.

Klarer dere å gjøre noe med dette problemet?

– Det er et tett samarbeid mellom de militære styrkene i området og den sivile utviklingen, som Norge blant annet bidrar til gjennom ambassaden og det norske utenriksdepartementet. Dette gjør at det kommer klare ønsker om hvilke områder vi skal jobbe opp mot for å skape sikkerhet. Dette gjør vi med god hjelp fra guvernøren i Faryab, sier kontigentsjefen.

Avhøres om sin tilknytning

Både norske hjelpeorganisasjoner og utenriksminister Jonas Gahr Støre har uttrykt bekymring for sammenblanding mellom militære operasjoner og hjelpearbeid i Afghanistan.

– Det er farlig når afghanere og opprørsstyrker tror at vi er en del av den militære innsatsen. Da kan vi oppleve at vi blir sett på som part i konflikten, og det skal vi ikke være, for da kan vi ikke gjøre jobben vår, har generalsekretær i Care, Marte Gerhardsen, sagt til NRK.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap)

Jonas Gahr Støre håper ikke spent sikkerhetssituasjon gjør at humanitære organisasjoner forlater landet, men han frykter det.

Foto: Sara Johannessen / Scanpix

Jonas Gahr Støre sier at Norge har valgt å holde hjelpearbeid og den militære tilstedeværelsen så adskilt som mulig, men han frykter likevel for en stadig farligere situasjon.

Les også: Støre frykter at organisasjoner trekker seg ut

Frykter du at norske hjelpeorganisajoner trekker seg ut?

– Ja, det gjør jeg. Hjelpeorganisasjoner har mange modige og dedikerte mennesker som er villige til å stille opp for mennesker i nød. Men Afghanistan er et farlig område å operere i, og den risikoen må organisajonene vurdere, sier Støre.

Vurderingene fra de humanitæres sikkerhetskontor viser at også opprørerne er opptatt av hvilken kobling hjelpearbeidere har til de militære.

In each case of abduction, the abducted NGO staff have been questioned regarding their organization's activities, donors, areas of operation, and relationship to the government, security forces and international community.

Hjelpearbeidere som har blitt bortført er blitt avhørt om sin tilknytning. Opprørerne har blant annet vært interessert i hvem som er organisasjonenes donorer og hvilket forhold de frivillige har til afghanske myndigheter og internasjonale styrker i landet.

Pettersen i Flyktninghjelpen forteller at dette stemmer overens med historier de har hørt.

– Nylige erfaringer fra Afghanistan viser at ansatte i bistandsorganisasjoner blir løslatt når de kan bekrefte sin tilhørighet til en humanitær organisasjon, sier Pettersen som jobber med sikkerheten til de ansatte i Flyktninghjelpen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt