Hopp til innhold

Varsler Adidas om utbytting og elendige arbeidsforhold via SMS

Adidas vil kutte avstanden mellom samlebåndsarbeidere og den øverste ledelsen og oppfordrer arbeiderne til å sende anonyme bekymringsmeldinger når sjefen tramper på rettighetene deres. Norske aktivister er ikke imponert.

Adidas-protest i Taipei, Taiwan

Det er flere måter å få fram klager på: Disse demonstrantene jobber for en av Adidas' underleverandører i Taiwan og fikk pressedekning av sin protestert over arbeidsforholdene i forrige uke.

Foto: Mandy Cheng / Afp

De er mest kjent for å støtte Messi, Beckham og de største stjernene, men nå skal også de aller nederst få sitt: Adidas setter inn et nytt tiltak for å få vite hvordan arbeiderne nederst i sportsutstyrskjeden har det.

Silvia Raccagni

Kommunikasjonssjef Siliva Raccagni i Adidas

Foto: Adidas
Carin Leffler, Framtiden i våre hender

Carin Leffler, Framtiden i våre hender

Foto: Framtiden i våre hender

Den tyske sportskjempen vil som mange andre kles- og sportsprodusenter gjerne bli oppfattet som en omtenksom og menneskelig arbeidsgiver, også for de ansatte hos underleverandørene.

– Ny måte å kommunisere på

Derfor har de innført et anonymt varslingssystem: Siden i mai har arbeidere på fabrikkene i Indonesia og Vietnam fått tilbud om å sende sine klager som tekstmeldinger til ledelsen.

Sjefene hos underleverandøren vil få meldingene, men også Adidas' egne folk kan lese dem.

I en tremåneders prøveordning fikk de inn flere hundre meldinger fra de ansatte ved en skofabrikk i Indonesia.

I mai ble varslingssystemet utvidet til å omfatte fem fabrikker i Indonesia og én i Vietnam. Dermed var 25.000 ansatte med i ordningen.

– Det er en ny måte å kommunisere med de ansatte på, forteller kommunikasjonssjef Siliva Raccagni ved Adidas‘ hovedkontor i Tyskland.

Klagerne er lovet anonymitet. De setter mobilnummeret, men ikke navnet sitt, på en liste hos ledelsen. Både fabrikken og Adidas-kontoret i landet kan lese meldingene.

– De kan bruke denne helt anonyme muligheten til å lufte bekymringer, klage på sikkerheten eller stille spørsmål om f.eks. arbeidstid og sykepenger. Dermed kan SMS-prosjektet også si ledelsen noe om informasjonsbehov og fortelle dem hva slags meldinger de bør gå ut med, sier Raccagni.

Månedlig lunsj

Adidas er verdens største produsent av fotballsko og fotballprodukter, og er FIFAs offisielle partner under fotball-VM i Brasil neste år. De dominerende merkene for fottøy og klær i sportsbransjen blir jevnlig kritisert for å produsere billig i asiatiske fabrikker.

Da er det viktig å passe sitt gode navn og rykte. Adidas' joggesko kom da også best ut i en etisk undersøkelse som Forbrukerrådet gjorde for snart fire år siden.

Raccagni forteller at underleverandørene jevnlig blir inspisert av Adidas-ansatte i Asia, og at alle skal ha mer enn én metode å kommunisere med arbeiderne på. Hun lister opp eksempler:

– På én fabrikk inviteres grupper av ansatte på månedlig lunsj med ledelsen. I Kina, som foreløpig ikke bruker SMS-systemet, har de ansatte en støttetelefon de kan ringe – den drives av en frivillig organisasjon.

Hun forsikrer at det er aktive fagforeninger på fabrikkene, og at Adidas samarbeider med de nasjonale landsorganisasjonene i bl.a. Indonesia, Filippinene og på Sri Lanka.

– Vi ønsker å innføre SMS-prosjektet ved mange av fabrikkene. Vi ser at de ansatte har begynt å stole på systemet, og at det virker, sier hun:

– Jeg er overbevist om at det vil føre til positive endringer.

– En liten dråpe i havet

Carin Leffler i Framtiden i våre hender (FIVH) er ikke like overbevist. FIVH driver den norske delen av nettverket Clean Clothes Campaign. Hun forteller at stadig flere selskaper tar i bruk såkalte hotlines for ansatte.

– Det er bare en liten dråpe i havet, i et arbeidsmiljø fullt av utfordringer for arbeiderne – også hos Adidas’ underleverandører, sier Leffler.

– Et slikt prosjekt kan aldri erstatte et systematisk samarbeid med fagbevegelsen for å forbedre arbeidernes vilkår, understreker hun.

I Indonesia har Adidas og andre internasjonale selskaper undertegnet «The Indonesia protocol», som ifølge Carin Leffler er en veldig bra avtale for å bedre arbeidsforholdene. Adidas produserer store mengder klær og sko i landet.

– Men Adidas er ett av verdens største sportsselskaper. De har ressurser til virkelig å sette i gang et arbeid for å sikre de ansattes faglige rettigheter og retten til å organisere seg, mener hun.

Leffler ser ikke helt hvordan Adidas skal kunne følge opp de anonyme klagene.

Adidas viktig mål for Play Fair

– Men det er viktig å opprette klagemekanismer som gjør at arbeiderne på en trygg måte kan klage – og å sikre at det også lages et godt system for oppfølging.

Hun forteller at Adidas har vært et viktig mål både for Clean Clothes Campaign og Play Fair-organisasjonens omfattende rapport som kommer hvert fjerde år.

– Gjennom den vet vi at det begås til dels grove brudd mot arbeidernes rettigheter også hos Adidas’ leverandører.

Rapporten som kom rett før London-OL i fjor, avslørte at fabrikker i Kina, Filippinene og Sri Lanka som laget OL-klær for blant annet Adidas, betalte sultelønner, presset arbeiderne til mye overtid og truet dem med sparken hvis de klaget over arbeidsforholdene.

– Så det er fortsatt et stykke igjen, sier Carin Leffler.

SISTE NYTT

Siste nytt