Mahmoud Abbas vil først vite hvilken makt han får. (Foto: Scanpix).
Dermed kan det drøye enda noen dager før det blir klart om Arafat er villig til å bøye seg for israelske og amerikanske krav om å tre noen skritt til side og la andre og helst yngre palestinere overta mer makt i en reformert politisk ledelse.
68 år gamle Mahmoud Abbas er mer kjent som Abu Mazen og
tilfredsstiller neppe kravene om nye og friske krefter, ettersom han var med på å stifte Fatah, den største og viktigste av PLO-organisasjonene sammen med Arafat.
Men selv om han er nestleder i PLO nyter han større respekt, både i og utenfor palestinske miljøer, enn både Arafat og mange av ministrene Arafat omgir seg med. Han er ofte blitt tippet som Arafats mulige arvtaker, og statsministerposten kan bli et viktig springbrett hvis han har slike ambisjoner.
Drøftes i Ramallah
- Det er ikke stillingen som statsminister som er viktig, men hvilken makt statsministeren vil få, sier Abbas selv. Arafat har
tradisjonelt vært lite villig til å gi fra seg makt.
Jeg vil si ja eller nei når jeg vet hvilken myndighet som
følger med statsministerposten, sier han.
Tilbudet om å bli statsminister kom på et møte i PLOs
eksekutivkomite torsdag kveld, og skal drøftes i palestinernes sentralkomite og i den lovgivende forsamling i Ramallah lørdag. Israel har gitt løfte om at 210 av de 227 delegatene i de to forsamlingene skal få fritt leide til byen like nord for Jerusalem. 17 av de palestinske delegatene blir nektet å passere de israelske sjekkpostene på Vestbredden, fordi Israel mener de kan knyttes til terroristhandlinger.
Under press
Det er USA og Israel som har krevd politiske reformer i den palestinske ledelsen, et krav som i realiteten betyr at Arafat skal vike plassen for nye og mer moderate krefter. Tanken er at Arafat kan beholde presidenttittelen, men få en mer symbolsk posisjon enn den ubestridte lederstillingen han har hatt siden slutten av 1960-tallet.
Mahmoud Abbas selv sier at det ikke er krav utenfra som skal få avgjøre hvem som blir ny statsminister. Han har møtt Israels statsminister Ariel Sharon flere ganger, og har ofte vært bindeleddet mellom de palestinske
selvstyremyndighetene og Israel under hemmelig forhandlinger.
Samtidig har han i stor grad styrt PLO i kulissene og regnes som mer moderat og åpen for politiske løsninger enn Arafat. Han har fordømt palestinske selvmordsaksjoner og bedt sine landsmenn gå tilbake til mer fredelige former for protester, som steinkasting og massedemonstrasjoner.
Styrte Oslo-prosess
Mahmoud Abbas kom for alvor fram i det politiske søkelyset etter at Oslo-avtalen ble undertegnet høsten 1993. I lange telefonsamtaler fra Midtøsten trakk han i trådene for de palestinske forhandlerne som holdt hemmelige møter med sine nye
israelske partnere i Norge, og han kunne med rette ha vært kalt palestinernes fadder for avtalen som ble undertegnet utenfor Det hvite hus.
- Han ble derfor meget skuffet og forbannet, da Fredsprisen ble delt mellom Yitzhak Rabin, Shimon Peres og Yasir Arafat. Han var skuffet på egne vegne, men framfor alt fordi palestinerne nok en gang var blitt forfordelt.
Man skal ikke kjenne mye til den lokale kulturen, hvor
verdighet og rettferdighet er tett sammenknyttet, for å forstå reaksjonene, sa Terje Rød-Larsen.
- Abu Mazen har spilt en like viktig rolle som Shimon Peres.
Den palestinske statsministerkandidaten ble født i byen Safed i det som nå er Nord-Israel, men familien måtte flykte da byen ble en del av den nye israelske staten i 1948. 46 år senere, etter at Oslo-avtalen var undertegnet, forsøkte han å besøke hjembyen, men ble stanset av jødiske demonstranter.