Lørdag formiddag ble det klart at den svenske regjeringen har blitt enige med de borgerlige alliansepartiene, og at det dermed ikke blir utlyst nyvalg likevel, opplyste statsminister Stefan Löfven på en pressekonferanse.
Den såkalte «desember-overenskomsten» går blant annet ut på:
- Den regjeringskandidaten som samler støtte for en konstellasjon som er større enn andre, skal kunne regjere.
- En mindretallsregjering skal kunne få igjennom sitt budsjett.
- Det ikke er mulig å bryte budsjettforhandlingene.
- Tre sentrale områder (pensjon, forsvar og energi) skal diskuteres.
– Ikke overraskende
Frank Aarebrot er statsviter, og professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Han sier avtalen er et direkte resultat av «de kaotiske forholdene ved høstens budsjettforhandlinger» i Sverige.
Riksdagen stemte ned regjeringens forslag til statsbudsjett onsdag 3. desember. Dette førte til at statsminister Stefan Löfven truet med å utløse nyvalg.
– Dette har fått Alliansen og de to regjeringspartiene til å gå sammen om et forlik om spillereglene i svensk politikk, forklarer Aarebrot.
Han er ikke overrasket over utviklingen.
– Nei, i grunnen ikke. Dette er den «typisk svenske» måten å gjøre det på. Men det har sin risiko å gjøre det på denne måten. Sverigedemokratene kommer nå til å si at de er det eneste opposisjonspartiet i Sverige, fordi opposisjonen i realiteten samarbeider med Regjeringen, sier Aarebrot.
Han tror avtalen kan styrke Sverigedemokratene (SD) på meningsmålinger på kort sikt, men påpeker samtidig at alternativet – å holde nyvalg – kunne gjort situasjonen enda vanskeligere for de andre partiene.
– Ved et eventuelt nyvalg i mars kunne SD fått en sterkere posisjon i Riksdagen enn de allerede har. Denne risikoen var vel det som fikk Alliansen til å inngå denne avtalen.
Artikkelen fortsetter under videoen.
Sveriges statsminister Stefan Löfven sier det ikke skal holdes nyvalg likevel. De politiske partiene i Sverige vil samarbeide på tvers av blokkene framfor å tvinge fram et nyvalg.
– Sverigedemokratene virkelig isolert
Statsviter Jonas Linde, også han ved Institutt for sammenlignende politikk UiB, ble i motsetning til Aarebrot overrasket da Löfven lørdag la fram en samarbeidsavtale med de borgerlige.
– Til å begynne med trodde jo de fleste at det ikke ville bli noe ekstravalg, mens Löfven tidlig gikk ut og sa at det. Og det har vært diskusjoner underveis, blant annet på sosiale medier, om det virkelig ville bli noe av. Samtidig var det litt overraskende da beskjeden om den nye avtalen kom, sier Linde til NTB.
Professoren understreker at han ikke kjenner detaljene i avtalen som ble lagt fram lørdag, men han tror den kan være med på å sementere blokkpolitikken i Sverige.
– De har en tradisjon for sterke blokker på en annen måte enn i Norge, men også en tradisjon for samtaler på tvers av blokkene. Det blir interessant å se hvordan dette nå blir påvirket, sier Linde, som sier avtalen både kan befeste blokkene og føre til en mer konsensusdrevet politikk.
– Samtidig blir Sverigedemokraterna nå virkelig isolert. Selv om de kan gå fram på meningsmålingene, vil de ikke ha en sjanse til å få gjennomslag.
SD på vippen
Aarebrot sier det er spørsmålet om regjeringsdannelse og budsjettforhandlinger som har vært avgjørende for avtalen. I denne heter det blant annet det partiet som kan få flest stemmer i Riksdagen, skal få statsminister.
I tillegg innebærer regjeringen, uansett hva som skjer, skal få gjennomslag for sitt budsjett.
– Man trenger ikke nødvendigvis å få flertall i Riksdagen. Man har innsett at det vil være en mindretallsregjering med Sverigedemokratene på vippen i overskuelig fremtid, sier Aarebrot.
Sverigedemokratene har på sin side svart med å fremme et mistillitsforslag mot statsminister Stefan Löfven.
– Partiene bestemmer regler
Statsminister Stefan Löfven sier man har «endret spillereglene» for å få gjennom avtalen. Aarebrot synes ikke dette er kontroversielt, og forklarer at det dreier seg om uformelle spilleregler.
– Det er partiene i Riksdagen, eller et overveldende flertall av disse, som bestemmer hvilke kjøreregler man skal ha. Det er det samme i Stortinget, at «Stortingets forretningsorden» fastsettes av Stortinget selv, uten at det trengs noen lovendring, sier Aarebrot, som også mener den nye avtalen har fått et «uskyldig offer»:
– Det er tydelig at de borgerlige partiene i Alliansen har insistert på at Vänsterpartiet ikke skal få være med. Og det er jo litt oppsiktsvekkende, for Venstrepartiet er ikke et populistparti på utsiden av svensk politikk.
– Det at man fremstiller Vänsterpartiet og Sverigedemokratene i samme åndedrag, er for å gi inntrykk av at det er en politisk balanse, der man skal holde begge fløypartiene unna, mener Aarebrot.
