Hopp til innhold

Velger "vanlige folk" for å lage grunnlov

Lærere, rørleggere, sjøfolk og akademikere er blant dem som ønsker å skrive Islands nye grunnlov.

Island valg

6. november i år kom islendingene med forslag om hva som skal med i den nye grunnloven.

Foto: Jon Svavarsson / Ap

 Johanna Sigurdardottir

Politikere som Johanna Sigurdardottir er ikke med i grunnlovforsamlingen.

Foto: MIGUEL RIOPA / Afp

Lørdag var det valg på grunnlovsforsamling på Island, og 522 personer, i stor grad representanter for folk flest, kjemper om de 25 plassene.

Folk med partitilknytning er derimot ikke med i valget.

- Det er rørleggere, sjøfolk og så videre. Mange har en universitetsutdannelse, men det er ikke noe krav, sier talsmann ved det islandske justisdepartementet, Hjalti Zophoniasson, til nyhetsbyrået AFP.

Det eneste kravet til kandidater er at de skal være over 18 år, og at de er nominerte av minst 30 personer.

- Jeg stemte på en prest, noen advokater, bønder og professorer, sa Maria Valdimarsdottir, en husmor i 30-årene til nyhetsbyrået AFP.

Resultatet er ventet mandag kveld.

Erstatte grunnloven fra 1944

Forsamlingen skal møtes i februar og målet er å lage en erstatning for grunnloven fra 1944, da landet ble uavhengig fra Danmark.

Den gamle grunnloven har bare blitt endret seks ganger.

Et skille mellom stat og kirke, å gjøre alle naturressurser til offentlig eiendom, samt et sterkere skille mellom lovgivende og utøvende myndighet er foreslått som del av den nye konstitusjonen.

Den nye grunnloven blir skrevet med et bakteppe av finanskrisen om har rystet Island de siste årene.

Alt om: Finanskrisen på Island

Utradisjonelle valg

Justisdepartementets talsmann anslo at oppmøtet i lørdagens valg ville komme på rundt 50 prosent.

Det er ikke første gang i år at valg på Island for folk til å heve øyenbrynene verden over.

I mai i år ble tullepartiet "Det beste partiet" det største partiet i bystyret i hovedstaden Reykjavik.

Les: "Tulleparti" vann valet i Reykjavik

SISTE NYTT

Siste nytt