Det er onsdag kveld, på en restaurant i bydelen Cihangir i Istanbul, et samlingssted for byens intellektuelle.
Det er fullt, det er kjølig og vi er et par steinkast unna Taksim.
Alle gjestene sitter og slår med bestikket sitt på glass og tallerkener. Med jevne mellomrom setter de i gang – først en, og så følger de andre etter.
Og det er ikke bare her i Istanbul det har vært slik.
Misfornøyde tyrkere har stått på balkonger og trommet på kjeler eller klappet når de ser et demonstrasjonstog. Har de vært i bilen, så tutet de.
Det er som om en del av befolkningen plutselig har våknet opp og funnet igjen sitt politiske engasjement.
- Les også:
På vei mot ukjent farvann
– Det har vært store demonstrasjoner, politiske demonstrasjoner og høylytte demonstrasjoner også tidligere. Men aldri har det vært så spontant som dette, sier Hugh Pope.
Han er leder for tenketanken International Crisis Groups Tyrkia-kontor og har fulgt tyrkisk politikk i en årrekke.
Han mener det man har vært vitne til den siste uka, er noe helt nytt. At protestene har mobilisert den sekulære middelklassen på en måte han aldri har sett i sine 25 år som Istanbul-borger.
– Jeg bor langs en av hovedgatene i Istanbul og jeg har aldri tidligere opplevd at beboerne står på balkongene og klapper, som nå når folk på vei til Taksim-plassen går forbi, sier Pope til NRK.
Han legger til at det er en stolthet blant demonstrantene over at regjeringen endelig legger merke til – og må legge merke til – stemmene fra den sekulære middelklassen.
- Les også:
Det bygges og bygges...
Opptøyene startet med en park. Gezi-parken som skulle ødelegges for å bygge kjøpesenter, og enhver som har besøkt denne delen av Istanbul, vil kunne skjønne hvorfor det har opprørt så mange. Det er ikke mange grøntområder igjen.
I tillegg er Taksim en plass alle i Istanbul har et forhold til.
Men det er ikke det eneste byprosjektet regjeringen har tvunget gjennom i det siste.
Det skal bygges en ny gigantbro rett ved Galata-broen, etter sigende tegnet av borgermesteren selv. Og det skal bygges en ny flyplass og en ny stor moské, uten at innbyggerne har hatt innsikt i hvordan prosessene har foregått.
– Disse prosjektene vil endre Istanbul og mange av velgerne, i hvert fall de som ikke stemmer på regjeringspartiet AKP, føler at de ikke har hatt det minste av innflytelse på hvordan byen skal bli seende ut.
– Den store moskeen skal bygges på en av Istanbuls høyder og vil bli synlig nesten uansett på hvilken kant av byen du befinner deg.
– Likevel har prosessen med å velge arkitekt og vinnerutkast vært svært lukket, kun et fåtall mennesker har vært involvert, sier Pope.
- Les også:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Knekk for Erdogan
Moskeen og flyplassen kommer uansett og statsminister Erdogan står på sitt når det gjelder planene for Gezi-parken også, han har ikke tenkt å vike en tomme.
Men det store spørsmålet nå er hva den siste ukens hendelser gjør med regjeringen og ikke minst Erdogans posisjon. Hans stilling som ubestridt leder har fått seg en alvorlig knekk.
Bare å gå rundt i Istanbuls nedtaggede gater med skjellsord i varierende obskønitetsgrad rettet mot Erdogan personlig, må gjøre noe med folk. Noe lignende ville vært utenkelig for bare en uke siden.
- Les:
Hugh Pope tviler på om Erdogan vil gå av slik demonstrantene krever, men det som skjer kan like fullt ødelegge planene for framtiden.
For Erdogan har ikke lagt skjul på at han ønsker å gjøre som Vladimir Putin i Russland, gå fra statsministerposten til presidentpalasset i neste valgrunde.
Da vil han i så fall også forandre Tyrkia fra et parlamentarisk system til et presidentstyrt system.
– Statsminister Erdogan ønsker å bli president, da må han vinne mer enn 50 prosent av stemmene. Frem til nå har han fått en stor andel stemmer fra de liberale velgerne, fordi det i praksis ikke har vært noe annet reelt opposisjonsparti enn AKP.
– Han er, demonstrasjonene til tross, ikke nødvendigvis upopulær blant sine kjernevelgere. Men han trenger flere enn dem og det kan endre seg nå, sier Pope.
Han mener protestene i alle fall har vist at hvis Erdogan ønsker å velges av et bredere lag av folket, må han endre stil.