«Smartbyen» Santander er et fremtidslaboratorium

En gang var Santander kjent for sine flotte hoteller og storslagne kasinoer. Nå har tusenvis av sensorer forandret havnebyen i Nord-Spania til et høyteknologisk laboratorium, skriver nyhetsbyrået AFP.

Fire hundre av sensorene er gravd ned under gatene i byens travle sentrum for å måle om parkeringsplasser er ledige eller opptatt.

Lyspaneler ved gatekryss og GPS-er i bilene hjelper sjåførene til å finne den nærmeste ledige parkeringsplassen og på den måten redusere trafikken i byen.

– En smart by er en by der, hvis noe skjer, begynner alle tjenestene å starte automatisk. For eksempel, hvis en gate er skadet, vil lyset i den gaten bli skrudd opp, det blir sendt melding til lokale innbyggere og trafikken blir automatisk omdirigert, sier borgermester i Santander, Inigo de la Serna.

• Teknologien verden vil ha - Klima

20.000 sensorer

Til sammen er rundt 20.000 sensorer installert rundt i Santander, en by med 175.000 tilskuere.

De er gravd ned under gaten, festet på trafikklys og stolper, gatelys og husvegger.

Med korte mellomrom sender de data til en felles sentral. Hver buss sender sin posisjon, avstand og fart, i tillegg til miljødata som ozon- og CO₂-nivå. Drosjer og politibiler gjør det samme.

Innbyggerne i Santander kan selv velge om de vil bli menneskelige sensorer. Alt som trengs er å laste ned en egen app for smarttelefoner med GPS.

Artikkelen fortsetter under SmartSantanders eget kart over byens sensorer.

Parkeringsløsningen er bare en av de mange teknologiske løsningene som Santander har introdusert de siste årene. Her er noen av dem:

• Sensorer er installert i søppelkasser som varsler når de er fulle og klare til å bli hentet.
• Det regner rundt 180 dager i året i Santander og sensorer er installert som sørger for at det automatiske vanningssystemet i byens parker bare skrur seg på når jorden er tørr.
• Santander skal snart ta i bruk sensorer som sørger for at byens elegante gatebelysning i smijern demper belysningen når det ikke er noen i nærheten.

Den mest kjente nyvinningen er en «Byens puls»-app, der folk kan bruke smarttelefonen for å få forskjellig informasjon rundt om i byen:

• Butikker kan slutte seg til en ordning der de har en QR-kode i vinduet. Når folk leser av koden får de informasjon om butikken og lenke til butikkens nettbutikk.
• Passasjerer som venter på bussen kan holde telefonen opp mot et skilt og få oversikt over hvilke busser som går der og når de kommer.
• Går man forbi byens konserthus, kan man peke på huset med telefonen og få en oversikt over programmet de neste ukene.
• En turist som ser på en fontene i byen kan peke på fontenen med telefonen og få informasjon om når og av hvem den ble bygget.
• Passerer man et supermarked kan man få en oversikt over hva som er på salg ved å bruke telefonen.
• Går man forbi et hull i gaten, kan man ta bilde av det med telefonen og sende det med GPS-koordinater til de lokale myndighetene.

Ideen til smartbyen

Mannen med ideen til smartbyen er Luis Munoz, som til daglig er IT-professor ved det lokale Cantabria-universitet.

Da han la frem ideen for myndighetene i 2009 var det første de sa til ham: – Vi har et enormt problem med parkering.

I løpet av sju år og med over 100 millioner kroner i forskningsmidler, det meste fra EU, har Munoz forandret Santander.

Cantabria-universitet er sentral i prosjektet og har jevnlige møter med beboerne for å høre deres ideer til apper som kan gjøre bylivet enklere og bedre.

Som er resultat av møtene har de blant annet hjulpet en kvinne lage en app som viser den raskeste veien mellom to punkter for noen med barnevogn.

Sju år etter at de startet opp er få av innbyggerne skeptiske til sin smarte by, og nå besøkes Santander av lokalmyndigheter fra hele verden for å lære av erfaringene.