Lille Taiwan trues av gigantiske Kina.
Kina og Taiwan skal gjenforenes, sa Kinas president Xi Jinping i oktober i fjor. Enten det skjer på fredelig vis eller ikke.
Og på onsdag sa CIA-sjef William Burns at han tror risikoen for en invasjon blir høyere jo mer tid som går.
Taiwan har måttet tenke godt gjennom hvordan de skal forsvare seg. Landets 23 millioner innbyggere kan ikke lenger konkurrere med Kinas massive militærstyrke.
De har lenge vært avhengige av støtten fra USA. Men den er ikke uforbeholden. USA og Taiwan er tross alt ikke formelt allierte.
Så Taiwan har bygd rakettforsvar og kjøpt jagerfly, bygd militærbaser og trent hundretusenvis av soldater. Forberedt seg på å kunne forsvare seg, helt uten hjelp.
Men det kanskje mest effektive forsvaret, befinner seg i skjermen du leser fra akkurat nå.
Den er en del av Taiwans «silisiumskjold».
Databrikkedominans
Telefonen, PC-en eller nettbrettet du leser fra, er laget med databrikker. Databrikker som mest sannsynlig kommer fra Taiwan.
Mye av den beste forsvarsteknologien er også avhengig av de små duppedittene.
Øynasjonen Taiwan kontrollerer over 90 prosent av markedet for de mest avanserte variantene, og 65 prosent av halvleder-markedet generelt.
Mye takket være industrigiganten Taiwan Semiconductor Manufacturing Co. (TSMC), som alene har kontroll over 55 prosent av markedet.
Silisiumavhengige
Litt etter litt har både USA, Kina og resten av verden blitt avhengig av disse databrikkene.
Det merkes svært godt nå. Halvlederindustrien er allerede inne i en knapphetskrise som forårsaker store prisøkninger og ventetider. Også i Norge.
Kineserne kan ha blitt så avhengige at de ikke engang har lyst til å ta på seg kostnaden av å invadere.
Ifølge en rapport til den amerikanske kongressen står Kina for 60 prosent av etterspørselen for halvledere i verden.
– Kina er verdens fabrikk, og halvlederindustrien er veldig viktig i den produksjonen. Samtidig er resten av verden avhengig av den kinesiske produksjonen. Hvis Taiwan plutselig sluttet å eksportere halvledere til Kina, betyr det blant annet at Apple, tyske bilselskap, og så videre ikke får produsert det de skal. Så alt dette henger sammen, forklarer professor ved Instituttet for forsvarsstudier, Øystein Tunsjø.
For USA kan avhengigheten bety at de er mer villige til å forsvare øyen.
– Dette er ikke bare et spørsmål om vår økonomiske sikkerhet. Det ser ut til å ha en klar forbindelse til vår nasjonale sikkerhet også, kommenterte Taiwans økonomiminister Wang Mei-hua til Reuters i fjor.
Fabrikker på frontlinjen
Noe av det som bidrar til å avskrekke en kinesisk invasjon, er TSMC-fabrikkenes strategiske plassering.
De ligger som perler på en snor langs Taiwans vestkyst, noen av dem bare 130 kilometer unna Kina.
De mest avanserte fabrikkene er å finne i byene Taichung, Hsinchu og Tainan. Alle i nærheten av såkalte «røde strender».
Dette er strendene der det ville vært klart lettest for Kina å lande med soldater dersom de skulle invadert.
Både TSMCs hovedkvarter og flere av de største fabrikkene ligger i Hsinchu, bare 22 kilometer fra den nærmeste «røde stranden».
Og de aller fleste fabrikkene ligger tett på militærbaser.
Frykten er dermed stor for at fabrikkene ville blitt ødelagt i en konflikt.
Amerikansk tvetydighet
Den amerikanske innstillingen til Taiwan er noe uklar. På fagspråk kalles det for «strategisk tvetydighet».
Det betyr at USA vil være en sikker våpenleverandør til Taiwan, men har latt det henge i lufta om de ville sette inn egne militære styrker dersom Kina angriper øya.
I slutten av mai var det derimot ingen tvetydighet å finne i president Joe Bidens munn.
Da slo han fast, for andre gang, at USA ville bidratt militært for å forsvare Taiwan dersom det kom til det.
Dr. Ely Ratner er en av det amerikanske forsvarsdepartementets fremste eksperter på Taiwan. 8. desember i fjor ga han en mulig forklaring på Bidens taktskifte i amerikansk utenrikspolitikk.
Foran senatet nevnte Ratner nettopp avhengigheten av den taiwanske halvlederindustrien som en av grunnene til at Taiwans sikkerhet er viktig for USA.
– Ikke det viktigste
Professor Øystein Tunsjø tror riktignok Taiwans halvlederindustri ikke er den viktigste betraktningen når man skal avgjøre hvor sannsynlig en kinesisk invasjon er.
– Selvfølgelig er det en viss form for avskrekking i at Taiwan har denne kapasiteten til å produsere viktig teknologi som Kina trenger. Men, en krig mellom Kina og Taiwan dreier seg ikke om halvledere. Det dreier seg om at Kina ønsker å få kontroll over Taiwan, sier han.
Tunsjø tror halvledere bare ville vært en av mange bekymringer under det som mest sannsynlig ville vært en total økonomisk kollaps:
– Men risikoen Kina tar hvis de starter en krig, er mye større enn at de mister tilgang til halvledere. Det ville betydd full stopp i handelen med USA, Japan, Sør-Korea, kanskje også med EU.
Samtidig er det ikke klart at det vil stoppe Kina, sier professoren:
– Mye tyder på at Kina er villige til å ta det steget om noen år allikevel, og gå til krig. Det minner veldig mye om den situasjonen vi har i Europa nå. Tyskland og EU er avhengige av russisk gass, og Russland er avhengige av det europeiske markedet, men til slutt spilte det ikke noen rolle.
Gjennombruddet ved frokostbordet
For å forstå hvordan Taiwans halvledereventyr ble til, må vi litt tilbake i tid.
Gjennombruddet kom i 1974.
Det var kanskje litt laber stemning på den tiden i hovedstaden Taipei. Taiwan var i ferd med å miste sin internasjonale anerkjennelse, og skyhøye oljepriser og inflasjon førte til dårlig økonomisk vekst.
Men ifølge en beskrivelse fra Taiwans industriarkiv, var det da det store gjennombruddet kom.
En gruppe taiwanske statsråder satt og spiste frokost på en kafé kjent for soyamelk og dampede boller, sammen med en ingeniør fra USA.
Den taiwanske regjeringen ville utvikle elektronikkindustrien, men visste ikke hvordan.
Ingeniøren foreslo at Taiwan skulle satse på halvledere, og slik ble det. Det tok ikke lang tid før statsrådene sendte unge lovende taiwanere til USA for å lære hvordan.
Giganten TSMC
Det var denne lokale taiwanske kunnskapen forretningsmannen Morris Chang benyttet seg av da han i 1985 grunnla TSMC. Han hadde lang erfaring i det amerikanske dataselskapet Texas instruments, og visste hva som måtte gjøres:
TSMC skulle spesialisere seg i å lage databrikkene fra bunnen av, og så selge dem videre.
Inntil da lagde alle de store databedriftene som IBM og Texas Instruments sine egne databrikker, noe som ble dyrere jo mer avanserte brikkene ble.
Bestillingene begynte å renne inn.
I dag har TSMC en markedsverdi på 448 milliarder amerikanske dollar.