Hopp til innhold

Ingen bruker den nye «Piratloven»

Et halvt år etter at kulturdepartementet endret loven for å stoppe nettpiratene, har fortsatt ingen piratsaker nådd retten. Bransjen advarer likevel: – Når det først begynner å rulle kan det gå veldig fort.

The Pirate Bay og Norges lover

Åndsverkloven ble endret 1. juli i år for å gi rettighetshavere bedre vern på nettet, blant annet mot piratnettsteder som The Pirate Bay.

Foto: Montasje

Kulturdepartementet bekrefter overfor NRK at de ikke kjenner til at noen så langt har benyttet seg de to viktigste mulighetene som lovendringene åpnet for:

  • Ingen har så langt gått til domstolene og krevd at nettleverandører stenger tilgangen til piratnettsteder
  • Ingen har så langt gått til domstolene og krevd å få vite identiteten til nettabonnenter som driver med piratkopiering.

Målet med lovendringene, som kom 1. juli i år, var å hindre ulovlig fildeling på nettet.

Men fremdeles har norske nettbrukere tilgang til piratnettsteder som The Pirate Bay, og ifølge Teknisk Ukeblad har vi i år lastet ned 15 millioner filmer ulovlig og 35–40 millioner episoder av TV-serier.

– Ikke mål i seg selv

Statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Olav Åmås, vil likevel ikke si at det er skuffende at de nye lovparagrafene foreløpig står ubrukt.

Han peker på at reglene gir et klart signal om at samfunnet ikke aksepterer krenkelser av opphavsrett, også på digitale plattformer.

Knut Olav Åmås

Statssekretær i Kulturdepartementet, Knut Olav Åmås.

Foto: Lise Åserud / SCANPIX

– Et slikt signal kan igjen bidra til å styrke den moralske bevisstheten rundt disse spørsmålene og på sikt også endre adferd. Etter Kulturdepartementets syn er det derfor ikke noe mål i seg selv at de nye reglene blir flittig brukt, sier han til NRK.no.

– Når det gjelder adgangen til å hindre tilgang til ulovlig nettsteder, har det heller aldri vært meningen. I forarbeidene står det klart at denne bestemmelsen skal brukes med varsomhet og forbeholdes de mer alvorlige tilfellene, sier han.

– Har loven med oss

Endringene i åndsverkloven ble innført i juli år av den rødgrønne regjeringen, og kom etter flere år med press fra plate- og musikkbransjen.

Bakteppet var at platebransjen tapte sin rettssak mot Telenor i 2010, hvor de krevde at nordmenn ikke lenger skulle få tilgang til piratnettstedet The Pirate Bay.

Nå er loven skreddersydd for å kunne gjøre nettopp dette, mener leder i Norsk Videogramforening (NVF) Willy Johansen.

– Forrige gang saken var oppe i retten hadde vi ikke loven med oss. Nå har vi loven på vår side, så vi regner med at det vil bli enklere, sier Johansen til NRK.no.

Forbereder sak

Johansen er initiativtaker til Rettighetsalliansen, som består av en rekke plate- og filmselskaper.

Rettighetsalliansen er foreløpig de eneste som har varslet at de kommer til å benytte seg av mulighetene som lovendringene åpner opp for, men har fortsatt ikke trukket noen saker for retten.

– Vi har ennå ikke fått benyttet oss av muligheten til å få blokkert ulovlige nettsteder, men det er fordi vi må forberede rettslige skritt, noe som er tidkrevende, sier han.

– Vi håper at internettleverandørene ser problemet og velger å blokkere nettstedene uten at vi må gå rettens vei, men har en følelse av at det ikke blir så enkelt, sier han.

Skal ta The Pirate Bay

Rettighetsalliansen ble formelt stiftet i desember, og skal ha sitt første årsmøte i slutten av januar. Der vil de legge fram en handlingsplan for 2014.

– Når dette først begynner å rulle, tror jeg det kan gå veldig fort før vi får stengt ned alle de ulovlige nettstedene, sier Johansen.

Han er tydelig på hva som er målet:

– I første omgang vil vi henvende oss til Telenor, og be dem om å stanse tilgangen til The Pirate Bay. Det er The Pirate Bay vi ønsker å få stoppet først.

Stenger ikke uten videre

Hos Norges største internettleverandør, Telenor, vil de foreløpig ikke si om de har fått formelle henvendelser om å stenge tilgangen til bestemte piratnettsteder.

Men informasjonssjef Knut Sollid varsler at det er uaktuelt for dem å blokkere tilgangen til The Pirate Bay før det foreligger en rettslig kjennelse på det.

Saken havner dermed trolig i retten til neste år.

Knut Sollid, regional informasjonssjef i Telenor

Regional informasjonssjef i Telenor, Knut Sollid.

Foto: Telenor

– Det synes for meg å være en bevisst misforståelse når rettighetshavere mener Telenor skal vurdere om nettsteder bryter med opphavsretten. Vi forholder oss til norsk lov. Og loven fungerer slik at rettighetshaverne skal henvende seg til rettsvesenet, ikke direkte til Telenor, sier han.

– Men loven står vel heller ikke i veien for at dere på selvstendig grunnlag kan velge å sperre tilgangen til ulovlige nettsteder?

– Det er ikke Telenor sitt bord å vurdere om forskjellige nettsteder er i strid med loven, eller ei. Dersom myndighetene eller domstolene pålegger Telenor å vanskeliggjøre tilgangen til et nettsted, vil vi selvfølgelig rette oss etter dette, sier han.

– Hver enkelt ansvarlig

Telenor mener at problemet med ulovlig fildeling hviler på den enkelte av oss.

– Jeg synes filmbransjen «skyter feil pianist». Hver enkelt som deler ulovlig materiale på nett er ansvarlig for sin egen kriminelle handling – ikke internettleverandøren, sier Sollid.

Rettighetsalliansen er imidlertid ikke i tvil om at de vil nå fram med sin sak til slutt.

– Den nye norske åndsverkloven gir veldig sterkt vern for rettighetshaverne, og er kanskje den sterkeste i hele Europa. For å få blokkert en piratnettside trenger man kun å bevise at den inneholder ulovlig materiale, det er ikke nødvendig å vite hvem som står bak, sier Willy Johansen.

Kan lagre IP-adresser

En annen viktig endring i loven er muligheten til å få vite identiteten til nettpiratene.

Folk som sitter på rettighetene til musikk og film som deles ulovlig på nettet, kan nå gå til retten og kreve å få vite hvem som står bak IP-adressene som deler materialet.

Heller ikke denne muligheten er blitt benyttet så langt.

Loven åpner også for at alle som ønsker det, systematisk kan samle inn informasjon og IP-adresser til nettbrukere som knyttes til piratvirksomhet.

Forutsetningen er at man registrerer seg hos Datatilsynet, noe 13 aktører har gjort så langt.

– Vi har allerede begynt arbeidet med å samle inn IP-adresser på folk som benytter seg av piratnettsteder, varsler Rettighetsalliansen.

Foreløpig samler de bare inn informasjon, og har ikke gått til retten for å hente ut identiteten på nettbrukerne.

Men det kan bli aktuelt å gjøre dette senere:

– I tilfelle vil alvorlighetsgraden av eventuelle lovbrudd disse har gjort avgjøre hvordan vi skal håndtere det videre, sier han.

SISTE NYTT

Siste nytt