Butikkene er åpne, bankene slikker sine sår og politiet
patruljerer igjen i gatene. Soldatene er kommandert tilbake til sine kaserner og sikkerhetstiltakene rundt presidentpalasset er redusert til vanlig styrke. Men skolene holder stengt i dag, og forelesningene på universitetene er avlyst.
Eimen av tåregass driver fortsatt i La Paz. (Foto. David Mercado/reuters)
Man ønsker ikkenye sammenstøt mellom soldater og studenter. Men det er ikke lett å glemme det som skjedde de siste 48 timene.
Utbrente biler og bygninger ligger som åpne sår i La Paz,
bynavnet som betyr "Freden", mens gatene som ser ut som en slagmark.
Rester av tåregass sitter ennå i murene og minner om redselsdagene som kostet 24 mennesker livet.
Situasjonen i La Paz er ikke mer normalisert enn at dagen i dag står i begravelsenes tegn. Både politiet og de militære viser i dag sine falne den siste ære.
Nå er det tid for forsoning og ettertanke, slik president Sanchez de Lozada har bedt om. Men det kan bli vanskelig å stille klokka tilbake.
Fattig land
Etter krav fra Det Internasjonale Pengefondet måtte presidenten redusere budsjettunderskuddet.
Han foreslo å gjøre det gjennom å forskyve inntektene fra
moms til inntekstskatt. For momsen har ikke fungert, den har invitert til korrupsjon og dobbelt bokholderi.
Presidenten ønsket å redusere korrupsjonen og øke skatteinntektene, i pakt med IMF' s krav.
Men den 72 år gamle "Goñi" som Gonzales Sanchez de Lozada kalles er kraftig i utakt med folkeviljen, for ikke å si folkets muligheter.
80% er fattige og har knapt nok inntekter, (i den forstand kan man si at 12% av ingenting neppe sprenger familiebudsjettet), men flertallet av bolivianere vil ut av fattigdommen.
De har mistet troen på at markedsliberalismen og IMF er rette veien å gå. Opposisjonen i venstre-partiet
MIR, som utgjør en del av Goñi's maktbase, krever nå en ny økonomisk politikk.
Fagforeningene og gatens parlament krever en ny president.
Politi og militæret brukte gummikuler og tåregass under onsdagens demonstrasjoner. (Foto: David Mercado/reuters)
Blir sittende
Det er uaktuelt, sier presidenten. Han viser til det kaos som oppsto i nabolandet Argentina da president Fernando de la Rua gikk av under lignende forhold for 14 måneder siden.
Men også i Bolivia ser man nå den brede folkelige misnøyealliansen av arbeidsledige og øvre middelklasse, av fagforeninger og selvstendig næringsdrivende som alle krever en ny kurs.
Hvem som skal stake den ut og i hvilken retning er det delte meninger om, men det er en tendens i de fleste latin-amerikanske land at grasrota gjør opprør mot etablerte politikere med resirkulerte økonomiske modeller som er gått ut på dato.
Autoriteten borte
Da president Sanchez de Lozada så seg presset til å trekke det kontroversielle skatteforslaget
begikk han et politisk harakiri.
Han beviste overfor IMF at han ikke er herre i eget hus,
samtidig som den - i øyeblikket - kloke avgjørelsen bidrar til at han mister politisk autoritet og den nødvendige troverdighet i forhold til velgerene.
Han er vingestekket i en tid da Bolivia mer enn noen gang trenger en uangripelig leder. Mange frykter nå at "Goñi" har
skutt seg selv i foten og påført presidenten uopprettelig skade.
Han har tre og et halvt år igjen av sin fire-års periode. Det er ikke sikkert han blir sittende tiden ut.
Kokablader
For om de urbane protestbølgene skulle legge seg, så lurer den grunnleggende misnøyen på landsbygda
hele tiden i bakgrunnen.
Et medlem av EDN-geriljaen som Quechua-indianerne har dannet trener med en gammel Mauser-rifle. (Foto: Reuters)
Bolivianske myndigheter samarbeider tett med USA og FN for å få småbønder, særlig i Chapare-regionen 500 kilometer sør-øst for La Paz, til å slutte å dyrke koka-blader.
De tørkede bladene blir smuglet til Colombia og er råstoffet for fremstillng av kokain som senere blir solgt til misbrukere i USA.
Internasjonale anti-narkotikabekjempere ønsker at Bolivias bønder skal dyrke andre landbruksprodukter og enrome summer er investert for å få bøndene til å "skifte beite".
Landsbygdbefolkningen ser dette som et overgrep. Én ting er at ingen andre produkter vil kunne innbringe tilsvarende midler, men bøndene ser dette som innblanding utenfra, med andre ord imperialisme.
Dernest ser de det som et kulturelt overgrep: Koka-blader har vært benyttet av Andes-fjellenes befolkning til medisinske og sermonielle formål i tusenvis av år før Clombus såkalt oppdaget Amerika.
Inkaetterkommere og aymaraindianere nekter å gi slipp på en tradisjonell plante fordi den også kan brukes til å fremstille et narkotisk stoff som kan misbrukes av en urbandekadent vestlig overklasse.
Den økonomiske politikken kan legges om og motsetningene mellom Bolivia og IMF kan løses. Men kulturkonflikten mellom den tradisjonelle urbefolkningen og det globaliserte storsamfunnet kan bli betydelig vanskeligere å finne ut av.