«Karsk» på kinesisk

Vi må sette trøndersk i anførselstegn, men på kaffebaren i Beijing serveres destillerte dråper over disken i en blanding ikke helt fremmed for nordmenn.

Det lille forbeholdet handler litt om dosering og litt om kvalitet. Vi snakker, og det smaker, «kjøpbrennvin».

Niu Ylli, en 45 år gammel grafisk designer, titter inn gjennom vinduet, griper mobilen og skanner en QR-kode med et uttrykk av litt stresset forventning. Det er nesten som om han tror muligheten han nettopp har sett kan glippe.

– Jeg har vært innom kaffebaren nærme kontoret mitt fire ganger for å prøve, men hver gang ble jeg fortalt at de var utsolgt. Nå kom jeg hit for et ærend. Litt tilfeldig så jeg at de hadde den. Jeg ble overrasket, sier han.

4. september lanserte kaffebaren Luckin sensommerens store farsott. I samarbeid med Kinas mest kjente brennevin brakte de en ny kaffe til torgs, Moutai-latte.

– På WeChat skryter venner og deler Moutai-latte videoer med seg selv. Alle spør hverandre om hvordan de klarte få tak i en og hvordan det smaker.

Niu Ylli tar en sup og blir snakkesalig. Så jeg bestiller jeg òg.

Det er ikke så ofte man som korrespondent helt legitimt kan drikke på jobb.

I appen foreslår kaffebaren automatisk alternativet de mener er best: islatte uten sukker, men med krem og altså noe ekstra.

Jeg krysser bort krem og tar varmlatte i stedet for islatte. Niu har fulgt anbefalingen helt ut. Han holder et beger kronet med en stor topp krem.

Fra Nixon til Nordli

Moutai + Luckin er årets store kjendisekteskap i Kina. Moutai er noe mye sterkere enn et legendarisk brennevin laget på durra-korn og med en alkoholprosent mellom 35 og 53 prosent.

Moutai er symbolet på luksus og status.

År etter år blir det kåret til Kinas sterkeste merkevare. En flaske koster sjelden under 1000 yuan, eller 1500 kroner.

Det er brennevinet president Nixon skålte i med Kinas ledere i Beijing i 1972 da USA og Folkerepublikken Kina la kald krig til side.

Det er brennevinet som statsminister Odvar Nordli ikke var like begeistret for da han besøkte Kina noen år senere og sa de ofte siterte ordene:

«Denne har døm itte vøri heldig med!»

Luckin er et mye yngre selskap med en mer rastløs oppvekst. De har ridd bølgene av kafferevolusjon i Kina hvor folk som for få tiår siden foretrakk te, nå også har fått en smak for kaffe.

Luckin ble etablert i 2017 og gikk i sommer forbi Starbucks med 10.000 utsalgssteder i Kina.

– Det hele er ganske smart, sier Niu Ylli.

Han er blitt bitte litt rød i kinnene og i godt humør.

– Luckin ble tatt av børs i USA fordi de jukset med hvor mye de tjente. De gikk med på å betale en enorm bot, men gikk nesten konkurs. De trengte noe nytt, mener Niu.

Kaffe til Folkerepublikken

Kanskje ikke bare Luckin? Kanskje trenger hele Kinas økonomi en shot med litt glede og humør.

Eiendomsutviklerne – den store driveren i Kinas innenriksøkonomi – knaker i fortøyningene. I sommer sluttet Beijing brått å publisere ledighetstall for nyutdannede som kommer ut av Kinas universiteter og høyskoler.

Da Moutai-latten ble lansert og kinesiske sosiale medier fylt med bilder av lange køer, dro Moutai- og Luckin-aksjene opp indeksen på børsene i Shanghai og Hongkong.

Bestillingene presset kapasiteten til Kinas internett. Første dagen ble det solgt 5 millioner kopper.

– Se på brandingen. Det er mer Moutai enn Luckin. Papirposene, varmedemperen rundt koppen. Vanlige folk som aldri ville brukt penger på en flaske kan få litt av statusen som Moutai gir i hånda, og det for 19 yuan begeret, sier Niu.

Altså litt under 30 kroner.

Omtrent halvparten av de som kommer ut av kaffebaren har den nye latten med det lille ekstra i hånden. De bak disken forteller at de selger rundt 500 beger hver dag. Det går omtrent halvparten iskaffe og halvparten varm kaffe.

– Nordmenn må ha god råd

Men hvordan smaker det? Jeg tar en slurk først. Kanskje mer irish coffee enn karsk?

– Det er egentlig litt skuffende. De ulike lagene av smak i kaffen kommer ikke frem og du kan heller ikke helt smake brennevinet, sier Niu.

Ji Wei, en 27 år gammel ingeniør, er enig. Etter all hypen håpet han på litt mer piff.

– Moutaien er blandet i melken. Du har litt smak i første slurk, men etter det er det en helt vanlig latte.

Selv tester jeg både varm uten krem og kald med krem, og er litt enig. Smaken som gir litt varme er bare i den første slurken, kanskje de to første.

Niu vil ikke gi opp kaffedrikken.

– Jeg kommer til å prøve alle kombinasjoner de tilbyr. Kanskje en av dem sitter?

Ji Wei, den unge ingeniøren, tror produktet raskt kommer til å fade ut. Det er kun menn som kjøper. En kvinne ved siden er uenig og holder opp en Moutai-islatte.

– Det vil stå på menyen så lenge det holder aksjekursen oppe, sier Niu.

Den jevne kineser har sannsynligvis aldri hørt om norske bygdefester og halve kopper kaffe, men de fleste kinesere har en tilknytning til en landsby ikke altfor langt tilbake eller altfor langt ut i slekta. De tar konseptet fort.

– Men en halv kopp kaffe. En halv kopp Moutai? Nordmenn må ha god råd, ler de.

De tar forskjellen om kjøpbrennevin og mer lokal produksjon like raskt. Der er noe mellommenneskelig ved karsk.

I Luckins nye latte er det er det kun 2 milliliter brennevin eller 0,5 prosent alkohol. Hva tror folk utenfor kaffebaren i Beijing folk fra Norge vil tenke om denne nye kinesiske varianten?

– Jeg tror nordmenn ville vært veldig interesserte og litt oppspilte, men etter å ha prøvd vil de kjøpe seg en americano i en halv kopp, og fylle opp resten på egen hånd. Det finnes litt mindre regulerte markeder rundt omkring i Kina hvor det fullt mulig, sier Niu og ler.