Himmelen er mørk døgnet rundt over hjemmet til Amal Ahmed Hussein (17). Litt avhengig av vindens retning, er den noen ganger helt svart, andre ganger grå. Men den er aldri lenger blå.
– Røyken er veldig skadelig for oss, spesielt for barna, sier Hussein, mens hun holder sønnen Waleed på ni måneder på armen.
Røyken gjør det vanskelig å puste, den svir i øyne og gjør lunger såre.
– IS er kanskje drevet ut, men de har etterlatt denne skadelige røyken.
Satte fyr på oljefelt
Qayyarah, Husseins hjemby i Irak, var under IS-kontroll i mer enn to år. I slutten av august klarte irakske styrker å gjenerobre byen og flere landsbyer langs Tigris-elven.
Men før de ble drevet ut satte IS-krigere fyr på de mange oljefeltene i området. Ingen har klart å slukke brannene siden, og tykk, giftig røyk stiger i digre mengder opp mot himmelen.
Like ved frontlinjen nær Qayyarah har oljefeltene brent i mange uker. Ingen har klart å slukke dem. FOTO: GEORGE KURIAN / NRK
– IS gjorde det for å sabotere for irakske styrker, sier løytnant Firas Hussein i den irakske hæren.
Han var med på offensiven mot Qayyarah.
– IS ville også gjøre sikten vanskeligere for luftstyrker fra den internasjonale koalisjonen under Mosul-offensiven, legger han til.
Sentral by
Qayyarah kommer til å være sentral i den nært forestående militæroffensiven mot Mosul. Amerikanske styrker befinner seg på flybasen vest for byen, og området er et militært knutepunkt for operasjonen.
Når offensiven starter kan det i tillegg komme mange internflyktninger fra Mosul til nettopp Qayyarah, men røyken gjør det vanskelig å hjelpe dem.
De er endelig kvitt IS, men barna i Qayyarah puster nå i giftig luft. FOTO: GEORGE KURIAN / NRK
Humanitære organisasjoner advarer mot en helsekrise i området hvis brannene ikke slukkes. Det kan imidlertid ta flere uker eller måneder.
To år under IS
Da IS tok kontroll over hjemstedet, var Amal Hussein bare 15 år.
– Vi måtte gjøre alt hva de sa, selv hadde vi ingen kontroll. Vi måtte bruke heldekkende niqab, og kvinner kunne ikke gå ut uten en nær familiemedlem som en bror eller ektemann, sier hun.
Nå kan hun gå ut akkurat når hun selv vil, og hun trenger ikke lenger å skjule ansiktet. Men selv fra lengre avstand føler hun at IS fortsetter å terrorisere henne og sønnen.
– IS er borte og kommer ikke tilbake. Hvis de forsøker, vil vi alle stå imot dem. Alt vi ber om nå, er at verden hjelper oss med å slukke brannene og få slutt på røyken.
