Sikkerhetsansvarlig: Ikke nødvendig med egne, væpnede vakter

– Jeg har vært i Algerie i 20 år, og det har ikke tidligere vært behov for private, væpnede vakter, sier Mike Lord til NRK.no.

Han leder Stirling Group, selskapet som er leid inn av trekløveret British Petroleum, Sonatrach og Statoil til å bistå med sikkerhetsopplegget til de ansatte ved In Aménas-anlegget i Algerie.

Lord sier til NRK.no at det brutale terroristangrepet mot basen mangler sidestykke i Algeries historie.

En ansatt i hans firma var trolig blant de første som ble drept under terroraksjonen. Ifølge The Telegraph ble eks-soldaten drept da han forsøkte å beskytte oljearbeiderne om bord i bussen terroristene angrep.

• Samleside: Les alt om terrorangrepet mot Statoil her

Forbyr utenlandske vakter våpen

Men verken han eller de andre utenlandske vaktene skal ha hatt våpen.

• Bakgrunn: Algerie fjernet private vaktselskaper

Algerisk lov forbyr nemlig utenlandske vaktselskaper å bevæpne seg. Derfor fungerte Stirlings ansatte kun som et bindeledd mellom myndighetene og selskapene, i en koordinerende rolle.

BP understreker at det algeriske militæret og politiet var ansvarlige for for sikkerheten da terroristene slo til mot gassanlegget i forrige uke.

– De har permanente vakter der, og de har sørget for at vi har kunnet operere sikkert i området i en årrekke, sier kommunikasjonsdirektør i BP, David Nicholas, til NRK.no.

• Les også: – Noen selskaper tar for stor risiko

Han ønsker ikke å kommentere om BP ville ha sørget for egne, væpnede vakter dersom algerisk lov hadde tillatt det.

Andre regler for lokale sikkerhetsselskaper

Pierre Montoro, som leder det franske sikkerhetsselskapet Erys Group, bekrefter at utenlandske vakter ikke har lov til å bevæpne seg i Algerie.

– Lokale sikkerhetsselskaper har derimot lov til å bære håndvåpen, sier Montoro til NRK.no.

Erys har en rekke kunder rundt om i Algerie, og Montoro kjenner forholdene i landet godt. Han har imidlertid liten tro på at væpnede vakter fra et lokalt selskap kunne ha utgjort en stor forskjell under terrorangrepet.

– Jeg er overbevist om at det er nærmest umulig å stoppe en godt trent, organisert og innbitt gruppe terrorister som er tungt bevæpnet, sier Montoro.

– Ønsker ikke innblanding

Terrorforsker Brynjar Lia sier angrepet mot In Anémas det første, store anslaget mot petroleumsinstallasjoner i Algerie han har kjennskap til.

– Det har vært planlagt anslag mot olje- og gassrelaterte mål tidligere av militante islamistgrupper, men det har ikke blitt noe av, så vidt meg bekjent, sier Lia.

Ifølge han er algeriske myndigheter svært varsomme mot utenlandsk innblanding når det gjelder sikkerhet.

– Det er nok grunnen til at de angivelig ikke ønsker at utenlandske sikkerhetsselskaper skal ha våpen på algerisk jord, sier han til NRK.no.

• Les også: – Ingen grunn til å tro at dette er siste aksjon

Før helgen skrev Dagens Næringsliv at det algeriske militæret hadde mellom 100 og 200 mann i området rundt og ved basen.

Det har tidligere blitt kjent at det ble brukt både helikoptre og stridsvogner i kampen mot terroristene.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Omfattende militæraksjon

Allerede dagen etter terroristene angrep basen og tok en rekke gisler, stormet det algeriske militæret basen. De brukte blant annet helikoptre for å hindre terroristene å flytte noen av gislene fra ett sted til et annet.

• Les også: Algiererne burde ha forhandlet

Militæraksjonen pågikk i flere dager, og situasjonen var svært uoversiktelig.

Åtte av totalt 13 Statoil-ansatte er i sikkerhet og fløyet tilbake til Norge etter terroraksjonen. Mandag ettermiddag er fortsatt fem nordmenn og en rekke andre gisler savnet.

• Les også: Disse nordmennene er savnet
• Les også: – 37 utenlandske gisler drept

Foreløpig er det ingen offisielle tall på hvor mange gisler som er drept, men en kilde i den algeriske sikkerhetstjenesten sa søndag til nyhetsbyrået Reuters at antall gisler som er funnet drept i Algerie, har steget til 48. Dette er ikke blitt bekreftet fra offisielt hold.