«Hvis hunder ble skutt med automatrifler, ville vi straks fått fornuftige våpenlover»

Når orkaner herjer, hus rives i stykker og boligområder oversvømmes, får tv-titterne etter hvert se de stolte historiene om hvordan folk blir reddet fra vind og vannmasser. Men enda mer rørende er reportasjene om heltemodige redningsmannskaper som bringer hunder og andre husdyr i sikkerhet.

Her i USA er hunden i høyeste grad å regne som et familiemedlem. Veldig ofte det mest elskete av dem alle.

Derfor er hundehistorier på tv noe de fleste har et følelsesladet forhold til. Det jubles når hunder reddes, mens den kollektive sorgen er desto større når noe går galt.

En dyretragedie på flyet

Og i verste fall ender det med en død hund. 11 år gamle Sophia og mammaen hennes hadde med seg hundevalpen Kokito, da de fløy fra Houston til New York. Den vesle bulldoggen var i en tøybag for hunder, og plassert mellom føttene foran stolsetet. Rutinemessig beordret flyvertinnen passasjerene om å legge bagasjen i hattehyllen.

Men oppe i hyllen skulle vesle Kokito lide en grusom skjebne. Klemt til døde av tunge og harde kofferter som deiset mot den tynne tøybagen ved avgang og ankomst.

Intet øye var tørt da historien ble kjent, heller ikke blant lovgiverne på Capitol Hill i Washington. Nå ville de gjøre noe med problemet.

Hunden feilsendt til Japan

Hunders vanskjebne om bord på fly ble ytterligere aktualisert av at samme flyselskap feilsendte schæferen Irgo. Den skulle fra Oregon på vestkysten til Kansas City. Men da eieren dukket opp på flyplassen, var det ingen hund å hente. Irgo hadde i stedet blitt sendt på et fly til Japan. Denne historien endte godt, men et par senatorer i Kongressen ville likevel ha – ikke bare nye regler – men en helt ny lov.

WOOFF kalte de den. Welfare of Our Furry Friends-loven.

I en serie Twitter-meldinger forklarte senator John Kennedy bakgrunnen:

Nytt lovforslag: WOOFF

«Lovforslaget vårt vil forby plassering av levende dyr i hattehyllen. Og det blir bøter for dem som bryter loven,» skrev Kennedy.

Han fortsatte: «På mange måter er hunder slik folk burde være. Det som skjedde om bord på dette flyet var fryktelig, og må aldri skje igjen. Å måtte lovfeste vanlig anstendighet er ikke noe jeg gjør med glede. Men – ved Gud – jeg kommer til å fortsette til de tar dette alvorlig.»

«Kjæledyr er familiemedlemmer», understreket den republikanske senatoren fra Louisiana.

«The Dog Place»

I mitt nabolag ser jeg disse familiemedlemmene hver eneste dag. Enten vi går på tur om morgenen eller på ettermiddagen, yrer det av folk som er ute og lufter hundene sine. Vi har en gressdekt slette i skogen rett i nærheten. Den har fått navnet «Hundeplassen» – «The Dog Place» – som stedet til og med heter på kartet.

Her treffes hunder og hunde-eiere, og det er det mest sosiale møtestedet i hele nabolaget. Bedre enn de lokale pubene. Hundene løper og leker med hverandre, eierne får en kontakt med sine naboer som de trolig ellers aldri ville fått.

Vi har også blitt kjent med en del naboer på denne måten. Hundene kommer selvsagt ubedt bort til oss og snuser og vil være venner. Så det er en hyggelig måte å bli kjent på. Men vi merker av og til også de rare blikkene på oss som går på tur – alene. Det er litt suspekt. For hvor er hunden vår?

Verdens største hunde«befolkning»

De aller fleste hundeeierne i vårt strøk, er flinke med hundene sine. Kjæledyrene er godt oppdratt og lydige. Og eierne flinke til å plukke opp skiten etter dyrene.

Det er helt nødvendig, ellers ville urbane strøk her i landet drukne i hundeskit. USA har verdens største hunde«befolkning», med 90 millioner hunde-individer.

Til sammenlikning finnes det 330 millioner mennesker her. Altså nesten én hund for hvert 3. menneske.

60 prosent av alle hushold har én eller flere hunder som medlemmer av familien. Og der – i familiene – er det færre barn enn hunder. I hele USA er det nå 74 millioner barn under 18 år.

Men altså 90 millioner hunder.

Lykkepiller til hunder

I mangelen på skikkelige helsetjenester for psykisk syke her i USA, bruker mange mennesker hunder – og andre kjæledyr – for å roe ned nervene og klare seg gjennom depresjoner. Gjerne i tillegg til lykkepiller og andre medisiner – som folk også gladelig deler med de firbente familiemedlemmene sine.

Nesten 10 prosent av alle hunde-eiere gir dyrene sine psykiatriske medisiner, ifølge Washington Post.

Dette skal hindre problemer med depresjon, aggresjon, fobier og uro. Hos hundene altså.

Når hunden er selve lykkepillen, kalles den gjerne for et støtte-dyr for følelsesmessige problemer. En slags førerhund for folk med psykiske plager. Men uten den omfattende treningen og disiplinen førerhunder for blinde og svaksynte har.

Påfugl nektet adgang

Disse omsorgsdyrene har den siste tiden skapt en rekke problemer, spesielt på fly. Påfuglen Dexter - også et omsorgdyr - ble nektet ombordstigning i Newark, blant annet fordi flyselskapet mente den ikke fylte kravene til vekt og størrelse.

Skuffet måtte eieren innse at hun i stedet var tvunget til å kjøre over hele kontinentet til Los Angeles med den svære fuglen.

Oppstyret rundt Dexter på sosiale medier førte til at en rekke flyselskap nå har innført eller vurderer å innføre strengere regler for omsorgsdyr på fly. Selv om man må ha erklæring fra lege for å kunne ta med seg et slikt dyr, er det lett å få tak i falske dokumenter for slikt på nettet.

En av årsakene til innstrammingene, er den eksplosive økningen i omsorgsdyr i lufta.

Flyselskapet Delta fraktet 250.000 slike dyr i 2016 – en økning på 150 % fra året før. United hadde nesten en dobling, fra litt over 40.000 i 2016 til nesten 80.000 i fjor. Og de fleste av dem er selvsagt hunder.

Blir dyr behandlet bedre enn mennesker?

En annen diskusjon som har tatt fyr i sosiale medier, er om dyr blir behandlet mye bedre enn mennesker i USA.

En av elevene ved den videregående skolen Marjory Stoneman Douglas i Parkland, Florida, sammenliknet spydig de folkevalgtes forslag om beskyttelse for hunder på fly, med den manglende beskyttelsen hans medelever hadde hatt da en angriper drepte 17 ungdommer på skolen med den halvautomatiske riflen AR-15:

«Senatorer,» skrev Cameron Kasky, «hvis de 17 modige elevene ved min skole som mistet livet da de ble skutt med automatrifle i stedet hadde vært hunder på et fly, ville dere da endelig begynt å snakke om våpen?»

For hund, mot strengere våpenlover

Men senator Kennedy ville ikke snakke om strengere våpenlover. Han er sterk motstander av enhver begrensning i retten til å eie alle slags pistoler, revolvere og rifler – også halvautomatiske angrepsrifler.

«Jeg tror ikke vi trenger flere lover om våpenkontroll,» sa John Kennedy da han ble intervjuet av CNN rett etter Parkland-massakren.

«Ikke en eneste én?» spurte programlederen.

«Nei. Jeg tror vi trenger mer idiotkontroll.»

«Hvis hunder hadde blitt skutt med automatrifler...»

På sosiale medier var det etter hvert mange som mente at Kennedy selv var en av idiotene.

Særlig fordi han lanserte lovforslaget om forbud mot hund i hattehyllen på samme dag som elever over hele USA marsjerte ut av skolene sine for å minnes de døde ved Parkland.

Reaksjonene var mange, blant annet denne twittermeldingen fra Sheryl Reeder, som mener en hundemassakre ville ført til strengere våpenlover:

«Hvis hunder ble skutt med automatrifler, ville vi straks fått fornuftige våpenlover. Garantert.»

Hva har skjedd?

Hvordan har det så gått med skoleelevenes krav om strengere våpenlover?

Fint lite – som det pleier. Når kruttrøyken har lagt seg er det få politikere som vil bruke mye tid på et så kontroversielt tema.

Heller ikke president Trump, som rett etter massakren snakket engasjert om strengere lover og regler. Så glemte han visst det hele, og stilte i stedet opp som hovedtaler ved landsmøtet til den mektige våpenorganisasjonen NRA.

Hva skjer så med lovforslaget WOOFF med forbud mot hunder i hattehyllen?

Det ligger klart til å behandles i Senatets transportkomité, og har større sjanse for å bli vedtatt enn strengere våpenlover.