«Homokirke» til himmels i Brasil

Det er onsdag kveld, den nest siste sommerdagen i Rio de Janeiro, og lufta er varm og klam. Sola har for lengst gått ned, men fremdeles viser gradestokken tretti grader.

Men på innsiden av de to glassdørene med en stor gul og blå logo med bokstaven ”C” står aircondition på 18 kalde grader. Her inne i den evangeliske Igreja Contemporãnea – i Madureira nord i Rio de Janeiro, langt fra byens berømte strender – er det nemlig stappfullt av folk.

På overflaten ligner dette på en hvilken som helst annen evangelisk kirke. Det blas i slitne bibler, synges av full hals, folk lovpriser Gud ved å strekke armene i været og et og annet «halleluja» runger gjennom salen.

Men ser man nøyere etter er det umulig å ikke legge merke til at et uvanlig antall par av samme kjønn holder kjærlig rundt hverandre, fletter fingrene sammen hånd i hånd, og veksler lange blikk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ble lei av diskriminering

– Det står ikke et eneste sted i Bibelen at homoseksualitet er feil, sier pastor Marcos Gladstone til NRK når gudstjenesten er ferdig.

I 2006 ga han opp å leve et liv slik den evangeliske kirken han var medlem av befalte ham. Han hadde til og med prøvd å ha en kvinnelig kjæreste, men alt føltes helt feil. Gladstone visste jo veldig godt at han var homofil.

– Da jeg fortalte dem om min tolkning av Bibelen ble jeg bare avvist. Til slutt ble jeg lei av å bli behandlet som mindreverdig, og dannet min egen kirke, forteller Gladstone.

Sammen med kjæresten Fábio Inácio dannet han Igreja Contemporãnea – Samtidskirken – som på folkemunne er best kjent som «homokirken», og forfattet pamfletten «Bibelen uten fordommer»”, der han tilbakeviser påstandene om Bibelens fordømmelse av homofili én etter én.

– Sodoma og Gomorra handler ikke om homofili, men om promiskuitet, sier Gladstone.

Vokser inn i himmelen

Homokirken vokste raskt, mye raskere enn pastor Marcos hadde sett for seg.

– Jeg trodde jeg var den eneste som bar på dette behovet: å være en god kristen, å oppfylle det kallet Gud har gitt meg, og samtidig være leve ut min homoseksuelle kjærlighet til en annen mann, forteller han.

– Men det viste seg at veldig mange andre homofile gikk rundt med samme drøm. Nå har de endelig et sted å gå til, sier Gladstone.

Nå har kirken 2000 medlemmer på åtte forskjellige steder, både i Rio de Janeiro, Minas Gerais og São Paulo. Men mange flere følger gudstjenestene over internett og radio, særlig i de mer landlige delene av Brasil der homoseksualitet langt fra er så akseptert som i storbyene i sørøst.

Når de 200 i forsamlingen i Madureira denne onsdagskvelden – kvinner, menn og noen barn – har sunget ferdig om at «her kommer store ting til å skje», entrer pastor Marcos scenen for å preke.

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Inkluderingsteologi»

Kveldens tema er det engelske ordet «timing», om hvordan man ikke må utsette det å oppfylle sitt kall fra Gud. I skreddersydd dress, lyseblått slips og nytrimmet hår trollbinder han publikum med sine velvalgte ord.

– Det er ingen forskjell på oss og andre evangeliske kirker, bortsett fra én: Vi anser flere seksuelle legninger som noe helt naturlig, sier Gladstone til NRK etter gudstjenesten.

Han mener å ha historien på sin side.

– Teologien har jo alltid vært i utvikling, fra urkirken via den katolske kirken og deretter evangeliske kirker. Vi har fått kvinnefrigjøring og avskaffelse av raseskiller, og nå får vi en kirke som åpner for flere seksuelle legninger, sier pastoren.

Han kaller det hele for «inkluderingsteologi», med klar referanse til frigjøringsteologien som slo an blant venstreradikale kristne i Latin-Amerika på 1960- og 70-tallet.

Kirken er ikke bare for homofile. Hele familier deltar i gudstjenestene, særlig på søndager. Litt over halvparten av medlemmene er menn, mens rundt 40 prosent er kvinner.

Gjør som Jesus

– Vi gjør akkurat som Jesus, sier Gladstone.

– Vi gjør opprør mot den bestående teologien og religionen. Jesus brakte de utstøtte og marginaliserte inn i varmen. Det var hans oppgjør med samtiden, nå gjør vi vårt.

– Og derav navnet, Samtidskirken?

– Nettopp! Dette er en kirke for vår tid.

Nå oversettes materialet Igreja Contemporãnea har produsert gjennom de første åtte årene til flere europeiske språk.

– Vi har blitt en mønsterkirke, mange vil lære av oss. Vi er ikke bare pionerer her i Brasil, men også globalt, sier Marcos Gladstone.

– Folk mener vi skal til helvete

Inne i kirken står 26 år gamle Adriano Vinicius og synger av full hals med armene i været. På overkroppen har han kirkens egen gule T-skjorte, og på nesa et par briller med tykk innfatning.

– En egen homokirke trengs virkelig, forteller Adriano på kirketrappa etter gudstjenesten.

– Folk i vanlige kirker aksepterer oss ikke, de mener vi synder, at vi skal til helvete, de mobber oss, kritiserer oss, mener at vi er de verste menneskene i hele verden, sier Adriano, som har vært med i Samtidskirken i to og et halvt år.

– Jeg var med i en annen kirke, men de godtok meg ikke slik jeg er. Jeg vil bare arbeide for Gud uten at noen fordømmer meg. Det kan jeg gjøre her. Her kan jeg være fri – danse, synge og tilbe. For Gud gjør jeg hva som helst, forteller han.

Kameraten Diego Luiz Sodre de Souza er enig.

– Dette er et hus der jeg kan tilbe og dyrke Gud akkurat slik han skapte meg, sier Diego.

– For meg betyr denne kirken frihet: Jeg kan være alt jeg vil være på samme tid, både homofil og kristen.

• Les også: Latin-Amerika: Fattigdommen synker kraftig
• Les også: Kjøpesentrene er den nye arenaen for ungdomsopprør i Brasil