«El Chapo» var Mexicos største narkobaron, og klarte ifølge USA å overgå både Pablo Escobar og Al Capone før han til slutt ble tatt og utlevert i 2016.
- Bakgrunn: Les hele historien om «El Chapo»
Rettssaken mot ham er satt opp i New York i september. Tiltalen er på 17 punkter, og gjelder blant annet ledelse av en kriminell organisasjon, distribusjon av flere hundre tonn narkotika og medvirkning til en rekke drap.
«El Chapo» på et innledende rettsmøte i New York etter utleveringen.
Foto: Elizabeth Williams / APGuzman nekter straffskyld, men hittil har det vært ukjent hva som vil bli ført som bevis mot ham.
Ifølge New York Times sitter aktoratet på et titalls videoer, tusenvis av telefonsamtaler og e-poster, og over 300.000 sider med dokumenter og regnskap.
Den føderale påtalemyndigheten har nå sendt et 90 siders notat til domstolen i New York, der de forklarer hva bevisoppgaven vil inneholde og hva de har planer om å føre for retten:
Bortføringer, avhør og henrettelser
Påtalemyndigheten mener «El Chapo» brukte sine leiemordere, såkalte «sicarios», til å bortføre medlemmer av rivaliserende karteller og levere dem til ham, slik at han kunne avhøre dem ansikt til ansikt.
«Ved minst ett tilfelle skjøt han rivalene på kloss hold og beordret lakeiene sine til å kvitte seg med likene,» heter det i notatet.
Påtalemyndigheten viser til et eksempel fra 2006, da Guzman skal ha fått levert to medlemmer av Zetas-kartellet. Zetas var en sterk konkurrent, og var beryktet for å bestå av tidligere elitesoldater.
«Etter å ha spist lunsj avhørte han dem og fikk dem banket opp, før han skjøt begge i hodet med et langt skytevåpen,» heter det.
Deretter skal han ha gitt ordre om at likene skulle brennes før de ble begravet i et hull i bakken.
Krigen mellom kartellene i Mexico har kostet mange liv. Sinaloa- og Zetas-kartellene var blant de mest brutale.
Foto: APAvhør havnet på Youtube
Avhør og tortur er også temaet i en hendelse fra 2010, da Sinaloa-kartellet var i krig med organisasjonen Beltran Leyva. Guzman skal ha vært ute etter Israel Rincon Martinez, et høytstående medlem som hadde drept flere medlemmer av Sinaloa-kartellet.
«Tiltalte og hans kartell gjorde en betydelig innsats for å finne Rincon, og forsøkene ble intensivert etter at Rincon forsøkte å drepe en av tiltaltes sønner, men i stedet drepte sønnen til en av tiltaltes allierte ved en feil,» heter det i notatet.
Guzmans undersåtter klarte å bortføre Rincon. Han skal ha blitt avhørt og torturert, men instruksen var at han måtte holdes i live til Guzman fikk avhørt ham selv.
De skal ha drept ham likevel. I tillegg skal en av dem ha filmet avhøret av Rincon og lastet opp videoen på Youtube.
Aktoratet vil også vise juryen en annen Youtube-video som ble funnet ved en ransakelse. Videoen viser angivelig Guzman som avhører en person fra et konkurrerende kartell.
Mexicanske soldater i aksjon på et hemmelig laboratorium der Sinaloa-kartellet produserte metamfetamin i 2009.
Foto: Miguel Tovar / APSkyting på diskotek
I likhet med smuglingen har det vært vanskelig å tallfeste hvor mange drap man mener Guzman sto bak, selv om mexicanske myndigheter tidligere har anslått at det dreier seg om flere tusen.
Det har vært antydet at påtalemyndigheten vil droppe tiltalepunktene knyttet til en rekke konkrete drap for å forsikre seg om at Guzman blir dømt for narkotikasmugling.
Notatet tyder imidlertid på at aktoratet vil forsøke å bevise at Guzman var involvert i en rekke drap og voldshandlinger, spesielt i forbindelse med krigen mot Tijuana-kartellet Arellano Felix.
Notatet trekker frem en blodig episode fra 1992. Da ble det åpnet ild på det stappfulle diskoteket Christine's i den populære turistbyen Puerto Vallarta på Mexicos vestkyst.
Seks personer ble drept, og påtalemyndigheten mener å kunne bevise at angrepet var planlagt og utført av Sinaloa-kartellet, rettet mot medlemmer av Arellano Felix-kartellet. Sistnevnte skal imidlertid ha kommet seg unna, skriver CNN.
Puerto Vallarta er en populær turistby.
Foto: Hector Guerrero / AFPKokain og chili
Sinaloa-kartellet smuglet hundrevis av tonn med kokain, marihuana og metamfetamin til USA.
Påtalemyndigheten har ikke tallfestet hvor mye de mener «El Chapo» er ansvarlig for, men vil vise en video som illustrerer omfanget.
Det er et nyhetsinnslag som viser beslaget av flere hundre hermetikkbokser med jalapeño i byen Tecate, like ved grensen til California. Lasten skulle sendes til USA.
Da mexicanske myndigheter åpnet boksene, fant de over sju tonn kokain. Beslaget ble knyttet til Sinaloa-kartellet.
Tiltalepunktene som handler om smugling av narkotika til USA og organisert kriminalitet er påtalemyndighetens viktigste. Det er disse punktene som trolig vil sørge for at «El Chapo» blir sittende i fengsel på amerikansk jord resten av livet.
Det ble produsert og solgt enorme mengder marihuana, kokain og metamfetamin i delstaten Sinaloa mens «El Chapo» styrte det største kartellet. Her fra et beslag av fire tonn marihuana i Sinaloa i 2007.
Foto: Daniel Aguilar / ReutersFluktforsøkene
Det vil trolig også bli gjort et poeng ut av de mange fluktforsøkene fra fengsel.
«El Chapo» klarte å stikke av fra minst to fengsler, og den siste flukten i 2015 var såpass spektakulær at bildene og historien gikk verden rundt.
Flukten i 2015 ble fanget opp av et overvåkningskamera på cella til «El Chapo». Han forsvant ned i et hull i dusjgulvet, og rømte på motorsykkel gjennom en spesialbygget tunnel.
Foto: Alfredo Estrella / AFPAktoratet vil legge frem bevis for rømningen via tunnel og motorsykkel i 2015, og da han snek seg ut i en kurv med skittentøy i 2001.
I tillegg mener de å ha bevis for et planlagt rømningsforsøk i 2016 eller 2017, like før han ble utlevert til USA.
Da skal han ha kontaktet familiemedlemmer og andre bekjente for å diskutere bestikkelser som kunne få ham overført til et annet fengsel i Mexico, som det ville være lettere å rømme fra.
– Nå skal han få møte amerikansk rettferdighet. Jeg kan forsikre dere om at det ikke vil bli bygget noen tunnel til badet hans, sa etterforskningsleder Angel Melendez under de innledende forhandlingene i januar.
Vil ikke ha veldedighet og Penn-intervju
Påtalemyndigheten prøver også å utelukke noen elementer fra rettssaken. I notatet skriver de at det kontroversielle intervjuet Sean Penn gjorde med Guzman for magasinet Rolling Stone, ikke kan brukes.
«Penn setter tiltaltes smuglervirksomhet i et rettferdiggjørende lys. Han antyder at tiltalte var Mexicos sanne president, en Robin Hood-figur og en forretningsmann som ikke drev med vilkårlig bortføring og drap», skriver de.
Påtalemyndigheten er også uenige i Penns beskrivelser av Guzman, og avviser påstandene om at USA er medskyldige i draps- og korrupsjonsbølgen i Mexico.
Notatet ber også retten om å avvise alle forsøk på å føre bevis for veldedighet fra Guzman til innbyggerne i Sinaloa. De ber også retten se bort fra at han lovte å stille til valg i det mexicanske senatet fra cella på Manhattan.
Sean Penns intervju med «El Chapo» gikk verden rundt.
Foto: Alfredo Estrella / AFPAnonym jury
Den føderale dommeren Brian Cogan bestemte i februar at juryen i rettssaken mot «El Chapo» skal være anonym og delvis tilbaketrukket av hensyn til medlemmenes sikkerhet.
De skal hentes hjemme av væpnede vakter og kjøres til rettslokalet og tilbake igjen hver dag.
Guzmans advokat, Eduardo Balarezo, mener det er helt unødvendig.
«Det sender et signal om at de trenger beskyttelse fra Guzman. Dermed kan jurymedlemmene konkludere med at han er både farlig og skyldig,» skrev Balarezo til dommeren.
Flere av vitnene vil ifølge New York Times få lov til å bruke pseudonymer, og Balarezo har bedt om å få rullebladene til samtlige.
Rettssaken vil trolig vare i minst tre måneder.
Tiltalen legger til grunn at Guzman skal dømmes til fengsel på livstid. Han står også overfor et krav om inndragelse av 14 milliarder dollar.
Politi med hund patruljerer utenfor det føderale rettslokalet i Brooklyn, New York.
Foto: Brendan Mcdermid / Reuters
