NRK Meny
Normal

«Diktaturets mann» styrer fotball-VM: – En hån mot ofrene og de etterlatte

RIO DE JANEIRO (NRK): På 1970- og 80-tallet var José Maria Marin en nær støttespiller for Brasils militærregime. Nå er han leder for FIFAs arrangementskomité under fotball-VM – og mener fortsatt at diktaturet var riktig. Det får de etterlatte til å se rødt.

José Maria Marin

Fotball-VMs fremste ledere, FIFA-president Sepp Platter, og LOC-sjef José Maria Marin er ikke særlig populære i Brasil.

Foto: UESLEI MARCELINO / Reuters

Victoria Grabois

– Det er en hån mot ofrene at en av diktaturets menn leder VM-komitéen, sier Victoria Grabois. Hun krever at de ansvarlige for regimets forbrytelser blir straffet.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Rekker med slitte dokumentpermer forteller om en lang kamp mot en overmektig motstander. NRK er i lokalene til «Tortura nunca mais» – på norsk aldri mer tortur – en gruppe etterlatte som slåss for rettferdighet etter militærregimets forbrytelser.

Gruppens leder, Victoria Grabois, blir intervjuet av et brasiliansk TV-team. Hun fremstår som en sterk kvinne i begynnelsen av 70-årene som aldri har mistet troen på sin sak.

Setningene er som hugget i stein, og hun ser fast og overbevisende inn i kameraet.

Jeg har møtt Victoria Grabois flere ganger, og ukuelige kraft er like fremtredende nå, til tross for så mange år med motgang.

I år er det 50 år siden de militære tok makten her i Brasil, og gruppen «Aldri mer tortur» har fått en sjelden anledning til å legge frem sin sak i mediene.

Mer enn 500 mennesker ble myrdet av militærregimet i årene 1964 til 1985, tusener ble utsatt for grusom tortur og mer enn 50.000 havnet i regimets fengsler. Men fortsatt er ingen straffet for sine ugjerninger, og mange av regimets nære støttespillere har viktige stillinger i det brasilianske samfunnet den dag i dag.

Gilberto Olímpio Maria

Gilberto Olímpio Maria, Victoria Grabois’ ektemann ble tatt av dage av diktaturets menn.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

– Hån mot de etterlatte

En av dem som støttet regimet var politikeren José Maria Marin. Han ble medlem av Arena, generalenes parti under diktaturet. Der gjorde han rask karriere, og ble guvernør i Brasils rikeste delstat, São Paulo.

Marin var også aktiv som fotballfunksjonær, og ble leder for det brasilianske fotballforbundet CBF i São Paulo.

I 2012 ble han valgt til president for det nasjonale CBF, og han ble sjef for LOC – den nasjonale arrangementskomiteen for fotball-VM 2014. José Maria Marin mener fortsatt at militærkuppet i 1964 var riktig og nødvendig, og han er sterkt imot et rettsoppgjør med regimet.

– Dette er en hån mot oss etterlatte. Jeg føler meg tråkket på, for jeg har mistet alle mennene i min familie – min ektemann, min far og min bror, sier Victoria Grabois, og fortsetter:

– Jeg er også dypt krenket på vegne av alle de mer enn 500 ofrene for militær-regimets forbrytelser. Det er en skam at denne mannen, som jeg ikke engang orker å si navnet på, er Brasils fremste funksjonær under fotball-VM.

Overfor det internasjonale samfunnet er det et svært dårlig signal at Brasil har en slik mann i fremste rekke når vi skal vise oss frem under et så viktig arrangement, sier hun.

Jose Maria Marín

Jose Maria Marin var en varm forsvarer av Brasils militærregime. Nå leder han FIFAs arrangementskomité under fotball-VM.

Foto: Ap

Myrdet journalist

Det er ikke bare offerorganisasjonen «Aldri mer tortur» som er opprørt over at José Maria Marin sitter som leder for FIFAs lokale komité under fotball-VM. Utnevnelsen har ført til massiv kritikk fra mange kommentatorer så vel som vanlige brasilianere på sosiale medier.

En av de hardeste kritikerne er Ivo Herzog – sønn av den kjente kulturjournalisten Vladimir Herzog, som ble myrdet av militærregimet.

Ivo Herzog leder et institutt som bærer farens navn, og han har de siste årene drevet om omfattende kampanje for å få José Maria Marin fjernet fra sin stilling. Bakgrunnen for kravet er en fryktelig historie.

På 1970-tallet ledet Vladimir Herzog fjernsynsstasjonen «TV Cultura», som åpent kritiserte de militære. Dette falt mange av regimets menn tungt for brystet, blant dem José Maria Marin.

Han holdt en tale i delstatsforsamlingen i São Paulo der han oppfordret til «resolutt handling» overfor den brysomme TV-stasjonen.

Kort tid etter ble Vladimir Herzog innkalt til forhør og torturert på det mest grusomme. Han ble funnet hengt i sitt eget belte. Regimet hevdet at han hadde begått selvmord.

Noen dager etter gikk José Maria Marin påny på talerstolen i São Paulo. Denne gangen for å rose sjefen for det hemmelige politiet som hadde pågrepet og myrdet Vladimir Herzog.

Brasils militærregime

Mer enn 500 mennesker ble myrdet av Brasils militærregime i årene 1964 til 1985, og tusener ble utsatt for grusom tortur.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Skuffet over Dilma

I VM-året 2014 er det altså 50 år siden generalene tok makten her i Brasil. Og i president-stolen i Brasilia sitter et annet av regimets ofre, Dilma Rousseff, som ble fengslet og utsatt for grusom tortur av de militære.

Likevel er de ansvarlige fra den gang fortsatt beskyttet av rause amnestilover, og ingen er til nå straffet for sine ugjerninger.

– Brasil er dermed det eneste landet i Latin-Amerika som har fulgt en slik praksis, sier Victoria Grabois i «Aldri mer tortur».

– Alle regjeringer i Brasil etter diktaturet har gjort avtaler med de militære, slik at det ikke er blitt noe rettsoppgjør med de ansvarlige. Vi hadde ventet en endring da venstresiden kom til makten i 2003, og særlig da Dilma Rousseff ble president for fire år siden. Men ingen ting har skjedd, bortsett fra at det ble opprettet en Sannhetskommisjon for tre år siden, sier Grabois.

– Det er bra at sannheten kommer frem i lyset, men det er ikke nok. Man må også straffe forbryterne, sier lederen for offerorganisasjonen.

Aldri mer tortur

Organisasjonen «Aldri mer tortur» i Rio de Janeiro har i en årrekke slåss for rettferdighet for diktaturets ofre.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Mektige militære

– Hvorfor går torturister og andre forbrytere ustraffet rundt når et tidligere torturoffer sitter som landets president? Spørsmålet, som mange stiller, er helt sentralt for å forstå maktforholdene i dagens Brasil.

For selv om venstresiden har hatt regjeringsmakten de siste 12 årene, har Lula da Silva og Dilma Rouseff aldri hatt et flertall bak seg i Brasils nasjonalforsamling.

Det har tvunget dem til å inngå en lang rekke kompromisser, blant annet med politikere som har sterke bånd til de militære og til det tidligere militærregimet.

– Diktaturets menn har fortsatt stor makt her i Brasil, selv etter så mange år med demokrati, sier Victoria Grabois med bitterhet i stemmen.

Mange av dem er høyt respekterte og mektige mennesker i det brasilianske samfunnet.

– Og ikke nok med det: Mens millioner av brasilianere lever i dyp fattigdom nyter de militære og deres familier godt av absurd generøse pensjoner. Dette er ikke lett å leve med for oss som fortsatt betaler prisen for deres ugjerninger.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt