«Det eneste sykehuset vi kan komme til»

Noe er nettopp gått veldig galt for syriske Adam (4).

– Siden i går klarte han ikke å stå på egne bein. I natt ble situasjonen hans forverret, men jeg klarte ikke å ta ham til sykehuset, ingen kunne hjelpe meg med det. Han klarte ikke å bøye seg eller stå på beina for å gå på do. Han klarte ikke det i det hele tatt, sier moren, Nasreen Sharrouf.

Hun har fraktet sønnen til sykehuset, der han bæres inn i barneavdelingen og legges i en seng. Røntgenbilder er tatt, men ennå vet ikke legene hva som feiler ham.

– Det kan være en liten ting, eller det kan være veldig alvorlig, sier direktør Bassem al Qalleh ved Rahma-sykehuset.

Sitter fast i grenseby

Adam og moren er syriske flyktninger i den libanesiske grensebyen Arsal, der det norskstøttede Rahma-sykehuset ligger. En gang, før Syria-krigen, var Arsal en liten by med 20.000-30.000 mennesker.

Nå bor også over 80.000 syrere her, mange av dem under dårlige forhold i telt.

Sikkerhetssituasjonen er heller ikke god. I 2014 kjempet den libanesiske hæren mot IS og al Qaida-tilknyttede grupper som forsøkte å ta kontroll over Arsal. Hæren lyktes, men ennå holder de vakt på fjelltoppene over byen. Og ennå er det sporadiske sammenstøt mellom hæren og rester av de ekstreme gruppene som holder til i området rundt.

Syria ligger på andre siden av fjellene over byen, men dit kan ikke flyktningene i Arsal dra. De fleste av flyktningene mangler dessuten tillatelse til å reise lenger inn i Libanon. Slik blir de sittende fast i Arsal, uten mulighet til å reise ut, heller ikke når de trenger helsehjelp.

Enste mulighet

Derfor er sykehuset som støttes av den norske organisasjonen Norwac, det eneste alternativet de har.

– Uten den norske hjelpen kunne vi ikke ha gitt hjelp til disse menneskene i dette antallet og med denne kvaliteten, sier sykehusdirektør Bassem al Qalleh, som selv er syrisk tannlege.

Da krigen startet, forlot han praksisen og ble lege ved et feltsykehus. Nå driver han sykehuset for flyktninger i nabolandet, selv som flyktning.

100 barn hver dag

Det er flere titall mennesker i sykehusgangen som fungerer som venterom. Mange av dem er mødre, med slappe eller skrikende barn i fanget. Opptil hundre barn kommer hit hver dag. De fleste er syrere, de færreste har andre steder å gå.

– Dette er det eneste sykehuset som vi kommer til, sier Abdel Qader Sadiq, en far som etter tre timers venting slipper inn på legens kontor med to syke barn. Den ene har feber, den andre trolig bronkitt.

– Av 100 barn har 60-65 bronkitt, sier barnelege Amar Kassab.

– Det er fordi vi bor som vi bor. Det er kaldt, teltet blir vått og fuktig, sier Sadiq.