«Bloody Sunday» endret alt

LONDONDERRY (NRK): I 47 år har John Kelly kjempet for at soldaten som drepte broren skal få sin straff.

John Kelly

John Kellys bror Michael ble skutt og drept under «Bloody Sunday» 30. januar 1972. Kelly har siden kjempet for å få soldatene som skjøt og drepte flere mennesker den dagen skal tiltales for drap.

Foto: Johan E. Bull / NRK

– Han ble skutt rett i magen, sier John Kelly (75).

Kelly er tilbake i gatekrysset der broren Michael (17) ble skutt på dagen som er blitt kalt «Bloody Sunday».

Denne uken er helt spesiell for Kelly. Han får vite om soldaten som drepte broren hans skal tiltales for drap eller ikke.

Denne kampen startet for 47 år siden, samme dag broren ble drept.

– Å se ham bli stilt til ansvar i retten vil gjøre livet mitt verd å leve, sier Kelly.

Bloody Sunday

En britisk soldat drar en demonstrant gjennom gaten under «Bloody Sunday» 30. januar 1972.

Foto: Thopson / AFP

10.000 katolikker var med i det som det som startet som en fredelig marsj mot det britiske styret søndag 30. januar 1972.

Katolikkene følte seg forskjellsbehandlet fra de britiske-ættede protestantene i Nord-Irland og ville protestere. Dagen endte i en blodig massakre.

13 mennesker skutt og drept

Kaos råder i gatene. Kuler hviner gjennom luften. Demonstranter kaster stein og brannbomber mot de britiske soldatene som svarer med vannkanoner og gummikuler.

Michael Kelly

Michael Kelly ble 17 år gammel.

Foto: Privat

Michael hadde stilt seg bak en av barrikadene da soldatene begynner å skyte med skarpladde våpen.

Storebroren John får øye på at broren Michael er skutt og at noen bærer ham i sikkerhet i en sidegate.

Han var blitt skutt fra 70 meters avstand.

Han hjelper til med å bære Michael over i en ambulanse. For fulle sirener kjører de mot sykehuset. Men brorens liv står ikke til å redde.

– Det var helt uvirkelig. Det var som om jeg var i en drøm. Men virkeligheten slo inn da jeg begynte å se lik liggende på bakken, sier Kelly.

Bloody Sunday

17 år gamle Hugh Gilmore ble skutt i magen og drept. I alt 14 mennesker mistet livet som en følge av hendelsene i Londonderry 30. januar 1972. 13 ble skutt og drept, den 14 døde senere av skadene han pådro seg.

Foto: Foto med tillatelse fra Free Derry Museum

17-åringen var en av i alt seks jevnaldrende gutter som ble drept den dagen. Michael var lærling på et symaskinverksted og skulle være med i en borgerrettighetsmarsj for aller første gang. John, som den gang var 28, hadde vært engasjert i katolikkenes sak en stund allerede. Soldaten drepte også flere andre den dagen.

– Soldaten var ikke bare en seriemorder. Han var en barnemorder. Min bror var bare 17 år, sier John Kelly.

Moren kom aldri over tapet

75-åringen besøker minnesmerket som er reist over «Bloody Sunday» i hjertet av Londonderry. Stedet er spesielt for ham. Her står navnene på broren og de 13 andre som ble drept, men det var også akkurat her han gjemte seg da soldatene åpnet ild.

– Dette har ikke bare hjemsøkt mitt liv, men særlig livet til min mor og far som fikk livet snudd på hodet da broren min ble drept, sier han.

Londonderry

Londonderry er full av store veggmalerier. De minner om årene med borgerrettighetskamp, men også om tiden med krig og konflikt i Nord-Irland.

Foto: Johan E. Bull / NRK

Særlig moren slet med tapet av sønnen Michael. Hver eneste dag besøkte hun graven hans og hver kveld ba hun for ham ved kveldsmessen i den katolske kirken.

– En dag det snødde tok hun med seg ett ullteppe til graven og la det over graven. Hun ville ikke at broren min skulle fryse, sier Kelly.

Tapet av sønnen ble for tungt å bære. Fem år etter at han ble drept ble hun innlagt på et psykiatrisk sykehus der hun var inntil hun døde. Men hun hadde bedt om rettferdighet for sønnen. Det er en kamp som John har tatt på alvor. Ved siden av jobben som ingeniør på en lokal fabrikk har han arbeidet med å få soldatene tiltalt.

– Forhåpentligvis får vi rettferdighet for min mors skyld. Det er på grunn av henne at jeg har holdt ut denne kampen og som gjør at soldatene må betale for det de gjorde, sier Kelly.

Risikerer livstid i fengsel

Kulen som ble funnet i buken til Michael gjør at man også vet hvem det var som skjøt. Den kunne nemlig spores til en av Storbritannias elitesoldater som var sendt ut i Londonderry den dagen.

Bloody Sunday

Minneparken over den katolske presten Edward Daly i Londonderry. Daly hjalp sårede og døende under «Bloody Sunday».

Foto: Johan E. Bull / NRK

I dag er han i 70-årene og bor i England.

Soldatveteranen har innrømmet at det var han som skjøt og drepte Michael, men hevder at han kun skjøt mot personer som kastet brannbomber eller skjøt med våpen mot de britiske soldatene.

Men flere rapporter som har blitt skrevet om «Bloody Sunday» gjennom årene har konkludert med at denne aktuelle soldaten skjøt mot personer som ikke utgjorde noen trussel.

En langvarig kamp

Storebror John Kelly har helt siden den fatale dagen i Londonderry kjempet for at soldatene skulle bli stilt til ansvar. Fra 1998 har han arbeidet med dette på heltid.

Fredsavtalen for Nord-Irland var signert etter flere tiår med væpnet kamp, bombinger og terror. Kelly ble med i en stiftelse som arbeidet for de etterlatte etter «Bloody Sunday».

Han sier han gjør det for de etterlatte, for byen, for Nord-Irland. Men aller mest handler denne kampen om hans mor.

Hun hadde et sterkt ønske om å se denne soldaten dømt for drapet på Michael og tre andre. 75-åringen blir rød rundt øynene akkurat som om han kjemper med å holde tårene tilbake.

– Broren min var en uskyldig ung gutt myrdet av elitesoldater, sier Kelly.

Kan få livstidsdommer

18 tidligere soldater har vært under etterforskning i hele sju år. De risikerer tiltaler for alt fra mord, mordforsøk til legemsbeskadigelse.

Blir de kjent skyldige i drap, så risikerer de livstid. John Kelly håper og tror at soldatene vil bli tiltalt.

En av soldatveteranene er død, men de andre er i 60- og 70-årene. Identitetene deres holdes skjult for offentligheten.

Derry

Det har blitt skrevet flere rapporter om «Bloody Sunday». Den mest omfattende var klar i 2010, den såkalte Saville-rapporten, som det tok 12 år å gjøre ferdig.

Foto: Peter Morrison / AP

Mange mener at soldatene ikke kan stilles personlig til ansvar for jobben de gjorde for britiske myndigheter. Det samme sa Nord-Irland-minister Karen Bradley i forrige uke, men måtte siden bite i seg sine ord og komme med en offentlig beklagelse.

– Disse soldatene hadde ikke behøvd å åpne ild, sier Kelly.

For mange av de etterlatte og familiene deres blir de sett på som kaldblodige mordere som så på demonstrantene som IRA-terrorister.

Etterlatte, familiemedlemmer og venner av de 14 som ble drept under «Bloody Sunday» samles i Londonderrys City hotell torsdag.

Soldaten som drepte broren til John Kelly er den soldaten som i dag ble tiltalt. Han har innrømmet å ha drept broren til John, men han blir ikke tiltalt for det. Han er tiltalt for drapene på to menn og drapsforsøk på fire andre.

Kelly er naturligvis skuffet, men gir ikke opp kampen.

Resultatet av sju års etterforskning og utallige utredninger får en foreløpig konklusjon. Ifølge John vil kampen for rettferdighet kanskje aldri ta slutt.

– De må betale for det de gjorde. Det var det mamma ville, sier han.

SISTE NYTT

Siste nytt