President Vladimir Putin har i praksis styrt Russland i nesten to tiår. Veldig mange unge russere har ikke opplevd noen annen russisk leder.
Russiske blogger og massemedier flommer over av spekulasjoner om hva som kan skje i 2024.
Er det mulig å forestille seg et Russland uten Putin som leder? Vil det bli krise eller borgerkrig hvis Putin virkelig går av?
Hovedpersonen selv har ikke gjort mye for å klargjøre spørsmålet om sin egen avgang, her er hans siste kommentar til temaet:
– Det er for tidlig å snakke om dette. Foran meg ligger fem år med hardt arbeid, sa den russiske presidenten nylig.
Mange blir sittende
Dermed er det ganske usikkert om Putin virkelig har tenkt å gå av som president når denne seksårsperioden er over.
Og mange av lederne i de tidligere sovjetrepublikkene viser veldig stor kreativitet når det gjelder å finne på triks for å bli sittende med makten.
Putin selv er heller ikke noe unntak.
Da han hadde sittet de to første periodene etter hverandre, gikk han av som president, og hans kompis og politikerkollega Dmitrij Medvedev holdt presidentstolen varm i fire år.
Putin selv tok over som statsminister, men ingen i Russland var det miste i tvil om hvem som egentlig satt med makten.
Så kom hovedpersonen tilbake som president.
Det ble bestemt at presidentperioder på fire år var for korte, så de ble forlenget til seks år. I andre tidligere sovjetrepublikker har presidenter fått sitte på livstid, visstnok fordi de vurderes som uerstattelige.
Vil det samme skje i Russland?
Russiske medier
Hver søndag kveld går programmet «Moskva, Kreml, Putin» på den statlige TV-kanalen Rossia.
En av mine bekjente sier at programmet heller burde hete «Putin, Putin, Putin».
Og det er ganske treffende, for alt dreier seg om presidenten, mye offisielt, men også litt av det som skjer i kulissene rundt.
Det finnes ikke et gram av kritisk journalistikk i programmet, budskapet er rett og slett å vise at presidenten styrer landet med fast og trygg hånd.
Det samme er tilfelle med nyhetsprogrammene på de to største statlige TV-kanalene. Det første innslaget er nesten alltid om Putin og hva han har gjort denne dagen. Det spiller ingen rolle om det er viktig eller ikke, det presidenten gjør er per definisjon dagens viktigste nyhet.
Så kommer det kanskje en eller to reportasjer til om Putin utover i sendingen, pluss et fast innslag om hva statsminister Medvedev har sagt og gjort.
For meg som norsk journalist er det klin umulig å bli vant til.
Nå har jeg bodd her i mer enn ett år, og jeg gir meg ende over hver kveld.
Kan grunnloven fikses på?
Sammenlignet med amerikanske politikere er jo ikke Putin noen gammel mann med sine 66 år, selv i 2024 vil han være yngre enn mange av de amerikanerne som vil stille til valg neste år.
Men problemet ligger i at den russiske grunnloven bare tillater en president å sitte i to sammenhengende perioder.
Russiske medier lurer på om den kan fikses litt på, sånn at Putin kan bli sittende i enda en eller to perioder til.
Regjeringspartiet Forent Russland har et komfortabelt flertall i det russiske parlamentet, og vil temmelig sikkert få med seg flere av de andre partiene hvis det skulle bli nødvendig i et så viktig spørsmål.
Kan Hviterussland være løsningen?
En annen løsning kan være å inkludere Hviterussland i Russland.
Da vil det i prinsippet være snakk om at et nytt land blir opprettet, og da stiller ledelsen med blanke ark.
Igjen melder russiske medier at det ikke er utenkelig at Putin blir president for et slikt nytt land, og da kan han jo sitte i to ganger seks år, hvis ikke presidentperiodene i dette nye landet blir utvidet ytterligere.
Nå er jo Hviterussland et selvstendig land med en autoritær leder som har sittet enda lengre enn Putin.
Aleksandr Lukasjenko har ikke kommet med antydninger om at han kan tenke seg å gå av, snarere tvert imot.
Den yngste sønnen hans har helt siden han ble født blitt trent opp til å kunne etterfølge faren.
Her kan det ligge an til en interessekonflikt av de store.
Hva med Ukrainas eksempel?
Tidligere i år valgte folket i Ukraina en president som ikke hadde noen politisk erfaring. Så ga de partiet hans et stort flertall i parlamentet.
Overføringen av makt fra den forrige presidenten til den nye foregikk på en verdig og ryddig måte.
I realiteten ble en politisk elite byttet ut med en annen.
Uten at noe forferdelig skjedde.
Det til tross for at de russiske statlige mediene i minst et år før de ukrainske valgene hver eneste dag utbasunerte hvilken katastrofe Ukraina sto overfor.
Men i Russland er trolig overføring av makt mye vanskeligere.
Den økonomiske og politiske eliten som har vokst fram rundt Putin i 20 år, har tilegnet seg ufattelig mye makt og verdier.
Veldig mange vil ha veldig mye å tape på et slikt skifte av makt.
I autoritære regimer er det alltid skummelt å gå av, de sittende lederne vet aldri helt hvordan de kommer til å bli behandlet av de nye.
President Putin har ikke utpekt noen kronprins, og dermed fortsetter spekulasjonene her i Russland med uforminsket styrke.