NRK Meny
Normal

– Vi vil feie politikerne ut

Målet til Tea Party Movement er å kvitte seg med alle kandidater som ikke vil forplikte seg til en konservativ politikk. Det sier «teposenes» grunnlegger Amy Kremer til NRK.

Video Dagen før valg i USA

Se video: Tea Party Movement er på sitt siste stopp før kongressvalget tirsdag.

Nytt teselskap herjer i USA avsluttet mandag sin Tea Party Express som har rullet fra kyst til kyst på 15 dager. En av de siste stoppene var i Harrisburg i Pennsylvania før det hele ble avsluttet symbolsk nok i Massachusetts.

Tea Party-aktivistene ser på seg selv som «frihetskjempere» med mål om å ta USA tilbake til folket, tilbake fra et statsapparat som de ikke lenger mener representerer sitt folk. Parallellen trekkes tilbake til 1773 og Det originale teselskapet i 1773 .

– Vi er «fed up»

Amy Kremer er en av grunnleggerne av Tea Party-bevegelsen, og kampanjeleder for valgkampekspressen.

Foran den mektige lokale kongressbygningen i delstaten, maner hun de noen hundre fremmøtte om å gjøre som henne engasjere seg og bruke stemmeretten i morgen til å endre den politiske kursen i USA.

- Jeg var bekymret for hvilken retning landet mitt gikk i, og bestemte meg for å gjøre noe med det. Jeg er trøtt og lei av at politikerne i Washington D.C. ikke bryr seg, eller lytter til folket. Innen to dager skal vi ha byttet dem ut, sier hun til store klappsalver.

De som har møtt opp, ønsker et budskap som dette.

Kongressvalg i USA

Sandra Paveglio er på plass med sin ektemann.

Foto: NRK

- Jeg og min ektemann er så «fed up» med myndighetene, med hva de gjør og hvordan de forsøker å kontrollere våre liv, sier Sandra Paveglio til NRK.

- Vi ser at landet går i feil retning, legger ektemannen Mario til.

Som godt voksen, mann og hvit er han et godt eksempel på hvem som utgjør kjernen i Tea Party-bevegelsen. Mario er skuffet over dagens USA.

- Vi må få inn politikere som står for moral, mener ekteparet - underforstått at svært få av dagens kongress- eller regjeringspolitikere når opp i standardmålingen.

Det synet deler de med mange. I meningsmålinger får både republikanske og demokratiske politikere stryk.

67 prosent gav i målingen for Washington Post/ABC uttrykk for at de er misfornøyd med republikanske politikere i Kongressen. De demokratiske ligger hårfint bedre an, «kun»61 prosent er misfornøyd med dem.

- Valget trenger ikke stå mellom republikanere eller demokrater. Vi vil ha konservatisme, som bringer oss tilbake til verdiene den amerikanske grunnloven representerer, mener Sandra Paveglio.

Buttons

Buttons fra valgkampen til Tea Party Movement.

Foto: NRK

Grunnloven med stor G

- Det er på tide å gjøre ære på denne igjen, sier en av bevegelsens talere i Harrisburg og holder frem et nytrykt eksemplar av den amerikanske grunnloven som står så sentralt i bevegelsen.

For Nytt teselskap herjer i USA har gjort seg til fanebærere for den amerikanske grunnloven og dens prinsipper. Hovedbudskapet er at USA må snu om og bli mer som landet var da grunnloven ble vedtatt i1787.

Det betyr i praksis mindre statsstyring, mer lokalt styre og mer individuell frihet.

Forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Hilde Eliassen Restad, påpeker at både grunnloven - «The Bonstitution» - og oppfølgingsdokumentet «The Bill of Rights» - de ti første grunnlovstilleggene - var kompromisser inngått mellom de som var svært skeptiske til statsstyring og de som var mindre skeptiske.

The Constitution Made Easy

Grunnloven er den viktigste politiske rettesnoren for Tea Party-tilhengerne. Her i et lettfattelig eksemplar.

Foto: WIN MCNAMEE / Afp

Blant de skeptiske var blant andre Thomas Jefferson og James Madison, blant de mindre Alexander Hamilton.

- De såkalte grunnlovsfedrene - «the Founding Fathers» - er gjenstand for nærmest en idoldyrking i USA, og den som klarer å være på deres side, har vunnet, skriver hun i bloggen Dagens DC , hvor hun følger og analyserer den amerikanske valgkampen.

Men siden grunnlovsfedrene ikke var enige seg i mellom, er det ikke bare en politisk side som kan ta grunnloven til inntekt for seg, slik Tea Party-aktivistene gjerne gjør, mener Restad.

Ron Chernow, forfatter av biografien til en av «fedrene», Alexander Hamilton, skriver i en kommentar i The New York Times , at det er problematisk når politiske bevegelser tar grunnloven til inntekt for dagsaktuelle tema.

En annen viktig faktor for te-aktivistene, er Gud. Den kristne varianten med alle sine avgreninger, vel og merke.

- Vi tror på Gud og ikke myndighetene. Når president Obama sier at vi ikke er et kristent land, så er det ikke sant. Over 70 prosent av oss tror på Gud, sier Elllen Prescott.

Hun selger buttons for Tea Party-bevegelsen på arrangementet i Harrisburg.

På en av dem står teksten «In God we thrust», sammen med bildet av det amerikanske flagget. På andre er Sarah Palin - som har fungert som teposenes ukronede dronning det siste halvåret - avbildet med og uten Ronald Reagan - sistnevnte er fortsatt konservative amerikaneres store politiske helt.

Den konservative politikeren Newt Gingrich, som trekkes frem som mulig republikansk presidentkandidat i 2012 og som opprinnelig kommer fra Harrisburg, har stemplet Barack Obama som en «sekulær sosialist-maskin».

Ikke bare mot Obama

Til NRK sier Tea Party-grunnleggeren Amy Kremer at Nytt teselskap herjer i USA ikke er imot president Barack Obama spesielt.

- Dette er en folkebevegelse som imot makten til den føderale regjeringen, og politikken regjeringen fører. Blant annet er vi imot den omfattende pengebruken som regjeringen er eksponent for.

- Vi er i ferd med å begå økonomisk selvmord. Vi ønsker ikke å bli eid av Kina. Det er ikke akkurat å anse som rakettforskning at vi må få pengebruken under kontroll, sier Kremer.

Tea Party-bevegelsen har dominert mye av valgkampen i mellomvalget med sin støtte til konservative kandidater som politisk ligger lengre til høyre enn hva det republikanske partiets gjennomsnittlige kandidater gjør - og som ble danket ut i nominasjonsprosessen av Tea Party-kandidatene.

Grasrotopprøret kan sikre republikansk maktovertagelse i Kongressen.

Ifølge en meningsmåling utført for CBS/New York Times har Republikanerne en oppslutning på 49 prosent mot 43 prosent for Demokratene. I en annen måling for Politico/George Washington University leder Republikanerne med 47 prosent mot 42 prosent.

Nær sagt alle ekspertkommentatorer antar at Republikanerne vinner kontrollen over Representantenes hus med mellom 45 og 70 seter, mange av dem seter de tapte ved valgene i 2006 og 2008 - da folket var lei av daværende president George W. Bush og politikken hans, og Demokratene profitterte på det.

Kampen om Senatet er jevnere, her trenger Republikanerne å vinne 10 seter ekstra fra dagens 41 for å erobre flertallet. Det tror mange blir for vanskelig.

Den største prestisjekampen står i Nevada, hvor Tea Party-kandidaten Sharron Angle vil kaste ut Obamas ryddegutt , Demokratenes leder i Senatet, Harry Reid.

Reid er en av Demokratenes mest erfarne politikere og president Obamas nære allierte, og klarer Angle å vinne vil det være en stor symbolsk seier for Republikanerne, og ikke minst Nytt teselskap herjer i USA .

Sharron Angle og Harry Reid

Sharron Angle og Harry Reid.

Foto: Ethan Miller / Afp
Bill Clinton og Kendrick Meek

Bill Clinton og Kendrick Meek.

Foto: Steve Nesius / Ap
Lisa Murkowski og Joe Miller

Lisa Murkowski og Joe Miller

Foto: Clark Mishler / Afp

Også i Florida er kampen hard, hvor ekspresident Bill Clinton har forsøkt å få den demokratiske kandidaten til å trekke seg , for å minske sjansene for en republikansk seier for Marco Rubio, som har «te-godkjent» stempel på seg.

Splitter republikanerne

Men grasrotbevegelsen truer også med å splitte det republikanske partiet.

Splittelsen har spesielt kommet til syne i Alaska, hvor kampen til Senatet står mellom den svært konservative Tea Party-kandidaten Joe Miller, som støttes av tidligere Alaska-guvernør Sarah Palin, og nåværende Alaska-senator, Lisa Murkowski.

Murkowski, som var den republikanske partikandidaten, tapte til sitt og partiets sjokk for Miller i nominasjonskampen. Murkowski har nektet å gi seg og satser på en såkalt «write in»-effekt, hvor velgerne selv kan stemme inn en kandidat.

Murkowski har gjort det klart at vinner hun, vil hun ikke lenger være en republikansk kandidat, men en tverr-politisk Alaska-kandidat og må stemme deretter.

Republikaner, ikke konservativ

- Jeg vil ikke si at vi splitter det republikanske partiet. Vårt mål er å få valgt inn så mange konservative politikere som mulig. Selv om du er republikaner, betyr det ikke at du er konservativ, sier Amy Kremer til NRK.

- Og mange av republikanerne er de verste av «lovbryterne» av dem alle. Vi har mål om å feie dem ut og erstatte dem med «sanne konservative som baserer politikken på sunn fornuft og trohet mot grunnloven», sier Kremer.

Imens sitter den republikanske partiledelsen og forsøker å finne ut hvordan de skal manøvrere for å ikke tape seieren like fort som Demokratene har gjort.

På den ene siden vil te-entusiasmen være faktoren som etter alt å dømme sikrer dem seieren i morgen natt, på den annen side kan de pådra seg et styringsproblem innad i eget parti når den politiske hverdagen kommer og «teposene» vil ha betaling for valgseieren.

Det kan gjøre Republikanerne mindre spiselig allerede ved valgene i 2012.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt