Hopp til innhold

– Vi stemmer for alle de unge

De fem millioner tunisierne som søndag kunne stemme på ny nasjonalforsamling, er klar over hva som står på spill. Landet, hvor den arabiske våren startet, er også det eneste stedet hvor den har båret frukter.

En ung tunisisk velger viser sin blekkdyppede finger etter å ha stemt i valget

En ung kvinne viser stolt sin blekkdyppede finger etter å ha stemt i valget – som betegnes som en test for demokratiet, ikke bare i Tunisia, men også hele Midtøsten.

Foto: FADEL SENNA / Afp

Tunisias statsminister Mehdi Jomaa avlegger sin stemme

Mehdi Jomaa tok over som statsminister i desember 2013, som en kompromisskandidat etter en lengre politisk krisetid. I dag var han stolt.

Foto: MOHAMED FLISS / Afp

Moncef Marzouki skal avlegge stemme i valg på nasjonalforsamling

President Moncef Marzouki måtte som alle andre dyppe fingeren i blått blekk, for å hindre dobbeltstemming.

Foto: HO / Afp
– Vi i Tunisia har nå verdens søkelys rettet mot oss. Valgets vellykkethet avgjør hvordan fremtiden vil bli.

– Og, det kan gi håp for svært mange unge i hele regionen sa landets midlertidige statsminister Mehdi Jomaa idet han avla sin stemme i et valg han betegnet som historisk.

I et annet valglokale stod landets midlertidige president Moncef Marzouki i kø, for å få dyppet sin finger i blekk, som en forsikring mot valgfusk.

Den tidligere menneskerettighetsaktivisten som på 1990-tallet ble drevet ut av landet av forhenværende president Zine al-Abidine Ben Ali, presidenten som ble den arabiske vårens første seiersskalp, beskrev valget som et avgjørende veiskille.

Om en måned kommer han trolig til å stemme på seg selv i presidentvalget som da skal avholdes. I dag, søndag, var oppgaven å velge ny nasjonalforsamling.

Eneste lyspunkt

Mens den arabiske våren ikke har ført til noen blomstringstid i de andre landene, har utviklingen i Tunisia – hvor våropprøret startet – gått i en langt mer positiv retning.

Reformer har blitt gjennomført, ytringsfrihet og pressefrihet praktiseres i økende grad, en ny demokratisk grunnlov er vedtatt. I nasjonalforsamlingen som skal velges, er nå halvparten av plassene reservert for kvinner, noe som er svært uvanlig i et arabisk land.

I mars i år opphevet president Marzouki unntakstilstanden som hadde hersket i landet i tre år, og kort tid etter tilbød han amnesti til jihadister.

Med dette er Tunisia blitt modell for demokratisk utvikling i Midtøsten, hvor deler av nabolaget er i kaos.

I Libya slåss gruppene som stod sammen i kampen mot Muammar Al-Ghaddfi nå innbyrdes, i Egypt har den gamle militærgarden tatt tilbake makten og i Syria og Irak er det krig. Mens i land som Bahrain og Saudi-Arabia fikk den revolusjonære vårbrisen aldri tak.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kø foran et valglokale i La Marsa, Tunisia

Foran ett av valglokalene i kystbyen La Marsa nord i landet, var det lange køer allerede på formiddagen.

Foto: Hassene Dridi / Ap

Trøbbel på veien

Det kunne gått omvendt vei med Tunisia også, som riktignok før «Jasminrevolusjonen» var langt mer vestvendt og moderne enn mange av de andre naboene.

Militante islamister har forsøkt seg, med angrep mot tv-stasjoner og aviser, politiske institusjoner og politikere, men er foreløpig slått tilbake.

Da to sekulære opposisjonspolitikere ble skutt og drept, satte det folkesinnene i kok, og ble et vendepunkt for nasjonen.

Den tunisiske fagforeningen UGTT fikk meklet frem en avtale mellom det da islamistiske regjeringspartiet Ennahda og sekulære og liberale partier da det hadde låst seg etter politikerdrapene, og arbeidet med den nye grunnloven stod i stampe.

Blant vanlige folk økte frustrasjonen, for verken landets økonomi eller sysselsetting – som lå til grunn for opprøret i 2011 – er særlig bedre enn før.

Men den 27. januar i år ble den nye grunnloven, som befester demokratiske rettigheter og demokratiske institusjoner, undertegnet, og siden har det politiske miljøet sett fremover.

Likevel, det er frykt for tilbakeslag. Derfor var 80.000 politifolk og soldater sendt ut i gatene på valgdagen, og spesielt valglokalene var godt bevoktet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ennahda-leder Rached Ghannouchi

Lederen av Ennahda, Rached Ghannouchi hadde tatt med seg sin ektefelle og to døtre, slik at de stemte samtidig. Ennahda ble preset til å gi fra seg regjeringsmakten i desember i fjor, i et forsøk på å forene landet.

Foto: ZOUBEIR SOUISSI / Reuters

Stolte velgere

Men valglokalene åpnet klokken 07.00 norsk tid uten tumulter og dagen har forløpt rolig.

Allerede på formiddagen hadde det dannet seg lange køer utenfor stemmelokalene. Tre timer uti valget hadde den nasjonale valgkommisjonen registrert et oppmøte på 25 prosent, to timer før valglokalene stengte klokken 18.00 var oppmøtet passert 50 prosent.

Beji Caid Essebsi avlegger stemme i valget

Beji Caid Essebsi er en av landets politikerveteraner.

Foto: Hassene Dridi / Ap
Kvinnelige soldat holder vakt ved valglokale i Tunis.

En kvinnelig soldat holdet vakt ved et valglokale i hovedstaden Tunis.

Foto: ZOUBEIR SOUISSI / Reuters

Hvor mange som valgte å stemme, regnes som en test på hvor sterkt «det nye, demokratiske Tunisia» står.

– Jeg møtte en lang kø, og det gjorde meg veldig glad. Det viser at tunisierne føler en veldig forpliktelse overfor demokratiet, sa Rachid Ghannouchi, lederen for Ennahda, da han kom til lokalet hvor han skulle stemme.

I likhet med president Marzouki, var også Ghannouchi mange år i eksil fordi det religiøse partiet han stiftet ble erklært ulovlig.

Ghannouchis hovedmotstander Beji Caid Essebsi, fra det sekulære partiet Nidaa Tounes, sparte heller ikke på ordene da han stemte.

– Jeg stemte for Tunisia, lenge leve Tunisia, var hans ord.

Essebsi har tidligere vært både innenriksminister, forsvarsminister, utenriksminister, leder av nasjonalforsamlingen og flere ganger ambassadør. Han tok over som statsminister i etterkant av opprøret i 2011 og før det midlertidige valget som Ennahda vant.

Til forskjell fra en del andre politiske veteraner, kan Essebsi vise til at han allerede på 1970-tallet kjempet for en demokratisk utvikling i landet. Likevel, han har i mange tiår tilhørt det absolutte maktsjiktet av politikere i Tunisia.

Og det har vakt diskusjon at flere gamle fjes fra Ben Alis-regime er tilbake og stiller i valget.

Men president Marzouki mente at et forbud mot enkeltpersoner var å skape et gufs fra fortiden, og at det er opp til velgerne å avvise politikere de ikke ønsker.

Og han synes å være på linje med velgerne som det franske nyhetsbyrået AFP har snakket med.

– Tiden er inne for å snu om til blanke ark og bygge en ny fremtid for landet. Nå trenger vi en klar retning, sa Tozeur Mezni, en 69 år gammel velger i hovedstaden Tunis.

– Helt ærlig så kom jeg ikke for å stemme av plikt eller fordi jeg er overbevist av kandidatene. Men etter alt vi har vært gjennom de tre siste årene, så håper jeg at vi gjennomfører et modent og ansvarlig valg, sa læreren Safa Helali.

Tunisiske soldater stenger dørene til valglokale

Soldater stenger dørene til et valglokale i Tunis før opptellingen starter.

Foto: FADEL SENNA / Afp

Valgfunksjonærer med stemmeurne i Tunisia

Inne i valglokalet sjekker to valgfunksjonærer en av boksene med stemmer.

Foto: FADEL SENNA / Afp
På vei ut av valglokalene holdt mange av velgerne sin blekkdynkede finger opp i triumf, i likhet med presidenten.

Resultatet kommer torsdag

Ennahda-leder Ghannouchi tror partiet vil få enda større oppslutning enn de 37 prosentene de fikk i den midlertidige nasjonalforsamlingen.

Den gangen ble han og partiet oppfattet som «rene», fordi mange av Ennahdas representanter enten hadde vært i eksil eller vært utestengt fra maktposter. Nå må de svare for utviklingen de tre siste årene. Derfor mener rivalen Essebsi at de to hovedkonkurrentene vil komme ut omtrent likt, og at det blir en maktdeling med flere.

Det endelige valgresultatet er ikke ventet før torsdag.

SISTE NYTT

Siste nytt