– Og, det kan gi håp for svært mange unge i hele regionen sa landets midlertidige statsminister Mehdi Jomaa idet han avla sin stemme i et valg han betegnet som historisk.
I et annet valglokale stod landets midlertidige president Moncef Marzouki i kø, for å få dyppet sin finger i blekk, som en forsikring mot valgfusk.
Den tidligere menneskerettighetsaktivisten som på 1990-tallet ble drevet ut av landet av forhenværende president Zine al-Abidine Ben Ali, presidenten som ble den arabiske vårens første seiersskalp, beskrev valget som et avgjørende veiskille.
Om en måned kommer han trolig til å stemme på seg selv i presidentvalget som da skal avholdes. I dag, søndag, var oppgaven å velge ny nasjonalforsamling.
Eneste lyspunkt
Mens den arabiske våren ikke har ført til noen blomstringstid i de andre landene, har utviklingen i Tunisia – hvor våropprøret startet – gått i en langt mer positiv retning.
Reformer har blitt gjennomført, ytringsfrihet og pressefrihet praktiseres i økende grad, en ny demokratisk grunnlov er vedtatt. I nasjonalforsamlingen som skal velges, er nå halvparten av plassene reservert for kvinner, noe som er svært uvanlig i et arabisk land.
I mars i år opphevet president Marzouki unntakstilstanden som hadde hersket i landet i tre år, og kort tid etter tilbød han amnesti til jihadister.
Med dette er Tunisia blitt modell for demokratisk utvikling i Midtøsten, hvor deler av nabolaget er i kaos.
I Libya slåss gruppene som stod sammen i kampen mot Muammar Al-Ghaddfi nå innbyrdes, i Egypt har den gamle militærgarden tatt tilbake makten og i Syria og Irak er det krig. Mens i land som Bahrain og Saudi-Arabia fikk den revolusjonære vårbrisen aldri tak.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Trøbbel på veien
Det kunne gått omvendt vei med Tunisia også, som riktignok før «Jasminrevolusjonen» var langt mer vestvendt og moderne enn mange av de andre naboene.
Militante islamister har forsøkt seg, med angrep mot tv-stasjoner og aviser, politiske institusjoner og politikere, men er foreløpig slått tilbake.
Da to sekulære opposisjonspolitikere ble skutt og drept, satte det folkesinnene i kok, og ble et vendepunkt for nasjonen.
- Les:
Den tunisiske fagforeningen UGTT fikk meklet frem en avtale mellom det da islamistiske regjeringspartiet Ennahda og sekulære og liberale partier da det hadde låst seg etter politikerdrapene, og arbeidet med den nye grunnloven stod i stampe.
- Les:
Blant vanlige folk økte frustrasjonen, for verken landets økonomi eller sysselsetting – som lå til grunn for opprøret i 2011 – er særlig bedre enn før.
- Les:
Men den 27. januar i år ble den nye grunnloven, som befester demokratiske rettigheter og demokratiske institusjoner, undertegnet, og siden har det politiske miljøet sett fremover.
Likevel, det er frykt for tilbakeslag. Derfor var 80.000 politifolk og soldater sendt ut i gatene på valgdagen, og spesielt valglokalene var godt bevoktet.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Stolte velgere
Men valglokalene åpnet klokken 07.00 norsk tid uten tumulter og dagen har forløpt rolig.
Allerede på formiddagen hadde det dannet seg lange køer utenfor stemmelokalene. Tre timer uti valget hadde den nasjonale valgkommisjonen registrert et oppmøte på 25 prosent, to timer før valglokalene stengte klokken 18.00 var oppmøtet passert 50 prosent.
Hvor mange som valgte å stemme, regnes som en test på hvor sterkt «det nye, demokratiske Tunisia» står.
– Jeg møtte en lang kø, og det gjorde meg veldig glad. Det viser at tunisierne føler en veldig forpliktelse overfor demokratiet, sa Rachid Ghannouchi, lederen for Ennahda, da han kom til lokalet hvor han skulle stemme.
I likhet med president Marzouki, var også Ghannouchi mange år i eksil fordi det religiøse partiet han stiftet ble erklært ulovlig.
Ghannouchis hovedmotstander Beji Caid Essebsi, fra det sekulære partiet Nidaa Tounes, sparte heller ikke på ordene da han stemte.
– Jeg stemte for Tunisia, lenge leve Tunisia, var hans ord.
Essebsi har tidligere vært både innenriksminister, forsvarsminister, utenriksminister, leder av nasjonalforsamlingen og flere ganger ambassadør. Han tok over som statsminister i etterkant av opprøret i 2011 og før det midlertidige valget som Ennahda vant.
Til forskjell fra en del andre politiske veteraner, kan Essebsi vise til at han allerede på 1970-tallet kjempet for en demokratisk utvikling i landet. Likevel, han har i mange tiår tilhørt det absolutte maktsjiktet av politikere i Tunisia.
Og det har vakt diskusjon at flere gamle fjes fra Ben Alis-regime er tilbake og stiller i valget.
Men president Marzouki mente at et forbud mot enkeltpersoner var å skape et gufs fra fortiden, og at det er opp til velgerne å avvise politikere de ikke ønsker.
Og han synes å være på linje med velgerne som det franske nyhetsbyrået AFP har snakket med.
– Tiden er inne for å snu om til blanke ark og bygge en ny fremtid for landet. Nå trenger vi en klar retning, sa Tozeur Mezni, en 69 år gammel velger i hovedstaden Tunis.
– Helt ærlig så kom jeg ikke for å stemme av plikt eller fordi jeg er overbevist av kandidatene. Men etter alt vi har vært gjennom de tre siste årene, så håper jeg at vi gjennomfører et modent og ansvarlig valg, sa læreren Safa Helali.
Resultatet kommer torsdag
Ennahda-leder Ghannouchi tror partiet vil få enda større oppslutning enn de 37 prosentene de fikk i den midlertidige nasjonalforsamlingen.
Den gangen ble han og partiet oppfattet som «rene», fordi mange av Ennahdas representanter enten hadde vært i eksil eller vært utestengt fra maktposter. Nå må de svare for utviklingen de tre siste årene. Derfor mener rivalen Essebsi at de to hovedkonkurrentene vil komme ut omtrent likt, og at det blir en maktdeling med flere.
Det endelige valgresultatet er ikke ventet før torsdag.