– Vi lever som om det er krig

Protestene har begynt i Libanon igjen, og den økonomiske situasjonen er håpløs for veldig mange.

dNzosszewt8

Demonstrantene er mer desperate og sikkerhetsstyrkene mer aggressive. Det er mer vold i den nye bølgen av protester i Libanon.

Foto: Hussein Malla / Hussein Malla

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Chafic Badr (36) er tilbake i gatene. Etter to måneders pause på grunn av koronakrisen og lockdown, har protestene i Libanon begynt igjen – i en sintere, mer desperat forlengelse av demonstrasjonene som startet i fjor høst.

Badr

Chafic Badr er en av mange som protesterer, og en av mange som har mistet jobben.

Foto: PRIVAT

– I går forsøkte vi å blokkere ringveien, men hæren var hele tiden der vi var. De var veldig aggressive, de har ingen kommunikasjon med oss, men bare begynner å slå oss. De bruker M16-gevær å slå oss med, som en kølle, i hode og bein, sier Badr.

Han forklarer hvorfor han protesterer:

– Vi har et land delt i to. I den ene delen har vi ikke penger, vi har ikke mat, vi har ingenting. Den andre delen er rike, de har svarte penger.

Stor demonstrasjon fredag

Fredag planlegges en stor demonstrasjon i hovedstaden, og Badr håper flere vil trosse koronatrusselen og møte opp på Martyrplassen. For situasjonen i Libanon er langt verre nå, enn den var i fjor høst, da demonstrasjonene startet – og dermed er det enda større behov for det Badr og hans likesinnede kaller en revolusjon.

Badr er selv en av de utallige libaneserne som har mistet jobben det siste halve året, i en økonomisk krise som beskrives som uten sidestykke i libanesisk historie.

Den er blitt enda mer alvorlig på grunn av de kraftige tiltakene myndighetene tok for å hindre koronaviruset i å spre seg. Tiltak som riktignok har lyktes med å begrense virusspredningen, men som har gått svært hardt utover en allerede hardt rammet økonomi.

OmwOCRH76zM

Demonstrasjonene har begynt igjen i flere libanesiske byer. Fredag er det varslet en stor demonstrasjon i Beirut.

Foto: Hussein Malla / Hussein Malla

– Før oktober var inntekten min 6–7000 dollar måneden, jeg jobbet med forsikring. Nå er inntekten min null, forteller Badr.

– Folk har ikke penger til å betale regninger. Hvis du ønsker å kjøpe forsikring for bilen, for huset, eller livsforsikring – hvordan kan du gjøre det hvis du ikke har penger? Kjøper du helseforsikring eller kjøper du melk til barnet ditt? Folk gir ikke engang barna vaksiner fordi de ikke lenger har råd. Vi lever som om det er krig.

Stor økonomisk krise

Den økonomiske krisen i Libanon var en av flere grunner til at folk begynte å demonstrere i oktober i fjor. Likevel var hovedgrunnen for mange demonstranter politisk: De ville skifte ut hele den politiske eliten, som de beskriver som korrupt og ute av stand til å styre landet. Mange av landets ledere er tidligere krigsherrer fra borgerkrigen som raste mellom 1975 og 1990. Demonstrantene ville også utrydde korrupsjonen og endre det sekteriske politiske systemet som Libanon styres etter. Dessuten ville de ha slutt på utenlandske makters – spesielt Irans – store innflytelse i det lille landet.

Demonstrantene har fortsatt slike krav. Men nå er det i tillegg mer eksistensielle slagord som ropes i gatene: «Vi vil ha mat! Vi vil ha jobber!»

– Økonomien er på kollapsens kurs. Den er i fritt fall, og det er ingen fallskjerm, ingenting er blitt gjort for å stanse kollapsen, sier Midtøsten-analytiker Sami Nader, direktør ved Levant Institute for Strategic Affairs.

Før koronaviruset anslo Verdensbanken at 40 prosent av befolkningen i Libanon ville leve under fattigdomsgrensen i 2020. Nå, etter nesten to måneder med nedstengning, sier regjeringen at hele 75 prosent av befolkningen trenger assistanse. Verdens pengefond (IMF) sier den libanesiske økonomien vil være den tredje hardest rammede i verden i 2020.

Sintere demonstranter

Derfor er det kanskje ikke rart at demonstrantene er enda sintere og mer desperate, enn det de var da demonstrasjonene startet, i all hovedsak fredelig, i fjor høst. Samtidig beskriver demonstrantene sikkerhetsstyrkene som langt mer aggressive nå. Sammenstøt med sikkerhetsstyrker er vanligere, og flere steder har demonstranter angrepet banker. Bankene er et mål for mange libanesere sinne i disse dager: de har innført kapitalkontroll, og mange frykter de ikke vil få tilgang til sparepengene sine igjen.

t3LNRtGcmCU

En demonstrant tar sinnet ut på en bank i Saida denne uken.

Foto: MAHMOUD ZAYYAT

Protestene tvang regjeringen til å gå av i fjor, men den nye regjeringen – dominert av Iran-allierte Hizbollah – har gjort lite eller ingenting for å tilfredsstille demonstrantenes krav eller ta økonomiske grep for å bedre hverdagen for folk flest.

– I oktober var det ille, men nå er det virkelig mye verre. 300 prosent verre. Alle forretninger er stengt, altfor mange folk har ikke jobb, og dollaren er blitt så dyr, sier Badr.

Vekslingsraten mellom det libanesiske pundet og den amerikanske dollaren har lenge vært standardisert, på 1500 libanesiske pund til dollaren. Pund og dollar har blitt brukt om hverandre til daglig. Men pundet har kollapset i verdi, og det er dollarknapphet i landet. Vekslingsraten på svartemarkedet er nå over 4000 libanesiske pund til dollaren – og den øker stadig. Prisene går opp, mange har mistet jobben, og mange av dem som ennå har en jobb, har opplevd at lønnen er blitt halvert. Dermed er kjøpekraften alvorlig redusert for veldig mange.

«Oppskrift på sosial eksplosjon»

For å illustrere hvor raskt forretninger har gått dukken: Mellom oktober i fjor og februar i år ble over 800 serveringssteder i Libanon tvunget til å stenge. Så kom koronakrisen, og situasjonen ble enda mer alvorlig.

– På den rent økonomiske siden er det veldig bekymringsfullt at det libanesiske pundet mister verdi dag for dag, for ikke å si time for time. Allerede har det mistet over 250 prosent av sin verdi. Så libanesere synker ned i fattigdom, sier Sami Nader.

Situasjonen utvikler seg så raskt at Verdensbanken har vært nødt til å oppdatere prognosene sine for andelen borgere under fattigdomsgrensen.

– Verdensbanken sier nå at 50 prosent lever under fattigdomsgrensen, og 30 prosent i ekstrem fattigdom, sier Nader.

20gZxt8T_lc

En demonstrant og sikkerhetsstyrker denne uken.

Foto: Hussein Malla / Hussein Malla

Slikt er spesielt dårlige tegn i et land som tidligere har vært rammet av krig, og som ligger i en region der konflikt er langt fra fremmed.

– Legger du sammen fattigdomsraten, de sekteriske spenningene og de dystre utsiktene, har man en oppskrift på sosial eksplosjon. Og det er dit jeg ser utviklingen gå. Den nye bølgen av proster er mer voldelig, for folk er mer desperate. Mange har mistet inntekten sin.

Demonstrant drept

I den nordlige – og fattige – byen Tripoli ble en demonstrant drept da sikkerhetsstyrker skjøt med skarpe skudd mot demonstranter som angrep banker på mandag. Siden er flere blitt skadet. Det har vært sammenstøt og vold i både Tripoli, Beirut og Saida i sør.

Sami Nader frykter at dette bare er begynnelsen, og at den økonomiske krisen kan føre Libanon utenfor stupet.

– Jeg er virkelig redd for at dette vil føre til en destabilisering av sikkerheten og en dekonstruksjon av den libanesiske stat og samfunn. Det er veldig alvorlig, og kan føre til noe som situasjonen i Syria og Irak, der sentralstaten er svak.

– Det eneste håpet er at revolusjonen lykkes, at det blir en utskiftning av den politiske maktgruppen, og at man får en redningspakke fra IMF. Å gjøre ingenting vil ha en veldig høy pris, sier han.

Chafic Badr føler at han bare må fortsette å protestere, til tross for at volden er økt siden i høst. Han har en sønn på fem år som han håper får vokse opp i et bedre hjemland.

– Jeg kommer til å være her til jeg trekker min siste pust, sier han.

Status Norge

Sist oppdatert: 03.07.2020
8895
Smittet
14
Innlagt
252
Døde

SISTE NYTT

Siste nytt