Hopp til innhold

– Uten Falklandskrigen hadde vi vært argentinere i dag

(Stanley) De aller fleste som vi treffer på gaten i Stanley, hovedstaden på Falklandsøyene, er glade for at de tilhører Storbritannia. Men hadde ikke krigen kommet, er de overbevist om at de hadde blitt gitt bort til Argentina.

Falklandsøyene: Gry Blekastad Almås
Foto: NRK

I dag er det nøyaktig 30 år siden Argentina invaderte de britiske Falklandsøyene, noe som startet Falklandskrigen.

Forholdet mellom Argentina og Storbritannia er mer anstrengt enn på lenge, med et fornyet og forsterket argentinsk krav på råderetten over øygruppen.

– Men hadde det ikke vært for krigen, hadde Falklandsøyene for lengst tilhørt Argentina, sier Patrick Watts.

Patrick Watts

Patrick Watts er glad for å fortsatt være britisk.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Han var journalist da krigen brøt ut og rapporterte kontinuerlig på radio.

I dag guider han turister rundt på øyene, og har gjort seg til ekspert på Falklandskrigen.

– Før krigen følte vi oss uønsket av britene. De prøvde å overbevise oss om at vi ville få det bedre under Argentina, sier han.

Vendepunktet

Men så invaderte den argentinske militærjuntaen øyene den 2. april 1982.

Det førte til at britene måtte ta stilling, og som vi vet førte det til at Margaret Thatcher gikk til krig og etter hvert sendte argentinerne på dør.

– Jeg er overbevist om at Falklandsøyene ville ha vært argentinske før år 2000, men fordi britisk blod gikk til spille under krigen snudde hele situasjonen, sier Watts.

Og i dag føler falklenderne seg helt sikre på at britene ikke setter seg ved forhandlingsbordet for å diskutere råderetten over øyene med Argentina.

Men de søramerikanske naboene har gjentatt og forsterket sitt krav på øygruppen flere ganger dette jubileumsåret. Provokasjoner og beskyldninger om kolonialisme har gått begge veier.

Ville ikke bli spanske

– Folk flest ville ha flyttet, hvis Falklandsøyene ble argentinske. Deres kultur er fremmed for oss, vi snakker ikke spansk. Ja, vi ligger nært geografisk, men vi er av britisk herkomst og har ingenting felles med argentinerne, sier den tidligere journalisten.

Og på Falklandsøyene er alt britisk, nesten.

Hyllene i supermarkedet er fulle av varer importert fra England.

Før kom det frukt og grønt fra Sør-Amerika, men etter at havnene der forbød skip som seiler under falklandsk flagg å legge til kai, er det blitt mindre av det. Og det som er, er veldig dyrt, så mange har anlagt små grønnsakhager og holder høns for å spare utgifter til frukt, grønt og egg.

Det fins en noen klesbutikker og spesialbutikker, men de fleste baserer seg på netthandel fra Storbritannia. Varene blir således langreiste, de bruker fire uker sjøveien fra England.

Deanos's Bar i Stanley

Hovedstaden Stanley på East Falkland er det eneste større tettsted på de to store og nær 200 små øyene. Så Deanos's Bar har ikke stor konkurranse.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Sabelraslingen som måtte komme

Ved monumentet over falne britiske soldater i hovedstaden Stanley møter vi den aldrende fotografen Ian Strange.

Han har bodd her før, under og etter krigen og hadde foretrukket om man hadde gått stille gjennom dette jubileumsåret. Han ønsker helst at seieren over Argentina ikke ble markert.

Det tok britene noen uker fra invasjonen til de jaget argentinerne ut av Falklandsøyene i 1982. Frigjøringen kom 14. juni, samme tid i år blir det tid for feiring.

– Det er blitt mye sabelrasling i år. Det måtte jo skje i forbindelse med 30-årsjubileet. Det er kanskje overraskende, men jeg skulle ønske det ikke ble noen feiring, sier Ian Strange.

Konflikt inn i evigheten?

I løpet av de 30 årene som er gått siden krigen har befolkningen på Falklandsøyene nærmest doblet seg, til de 3000 som bor der i dag. Levestandarden har gått opp med den økonomiske veksten.

– Fiske er den største industrien på Falklandsøyene, sier Cheryl Roberts.

Cheryl Roberts

Cheryl Roberts tror krangelen om øyene vil fortsette.

Foto: Gry Blekastad Almås / NRK

Hun leder ett fiskeri og er talskvinne for sammenslutninger av fiskeriene på øygruppen.

Det er i hovedsak fisket som har ført til den økonomiske veksten her de siste 30 årene, etter at Falklandsøyene fikk sine første egne fiskekvoter noen år etter krigen i 1982.

Og nå er det håp om at oljen skal føre til ytterligere velstand.

For det er funnet olje utenfor øyene, og man håper det er nok til lønnsom utvinning.

Dermed oppstår det forventninger om at inntektsskatten skal fjernes fullstendig, at øygruppen ikke bare skal være selvdrevne økonomiske, som i dag, men at den også skal betale for den enorme militære tilstedeværelsen av britiske soldater på øygruppen.

– Jeg tror Falklandsøyene kommer til å oppleve videre vekst, og vi vil selvsagt forbli britiske, sier Cheryl Roberts.

– Men hvordan skal konflikten med Argentina løses?

– Den blir kanskje aldri løst. Kanskje den fortsetter som en ordkrig og utveksling av ulike meninger mellom to nasjoner, mener Roberts.