– Vestlige bør komme seg vekk

Storbritannia, Tyskland og Nederland ber sine borgere om å forlate den libyske byen Benghazi på grunn av konkrete og overhengende trusler mot vestlige borgere.

Konsulatet i Benghazi etter angrepet

Det amerikanske konsulatet i Benghazi etter angrepet i fjor høst.

Foto: GIANLUIGI GUERCIA / Afp

Protester i Benghazi

Det har vært sikkerhetsproblemer i Benghazi etter revolusjonen.

Foto: ASMAA WAGUIH / Reuters

Det var i Benghazi den libyske revolusjonen startet, og etter Muammar al-Gaddafis fall har Libyas nest største by vært preget av uro og maktkamp mellom ulike militser.

Konsulatangrep

I september ble den amerikanske ambassadøren til Libya Chris Stevens og tre andre personer drept da væpnede menn stormet landets konsulat.

Les også: USAs ambassadør i Libya drept i rakettangrep

Pressevakt i Utenriksdepartementet, Veslemøy Salvesen, sier at reiserådet for Libya ikke er endret siden 5. desember i fjor da norske borgere ble frarådet å reise eller oppholde seg i kystbyene i det nordlige Libya, blant dem Benghazi.

Etter angrepet mot konsulatet har en rekke land advart sine borgere mot å reise til Benghazi eller oppholde seg i byen.

Les også: To arrestert for drap på ambassadør

Les også: Oslo: Høyner sikkerheten ved USAs ambassade etter Muhammed-bråk

Verken Storbritannia, Tyskland eller Nederland sier hva truslene går ut på. Mens de to førstnevnte landene ber sine borgere om å reise øyeblikkelig, sier pressetalsmann Thijs van Son i nederlandsk UD at myndighetene ikke anbefaler opphold i Benghazi.

Derfor er det uvisst om advarselen har forbindelse med angrepet mot gassanlegget i nabolandet Algerie eller den franske invasjonen i Mali som heller ikke ligger langt unna.

Flyselskapet Air Malta har i kveld innstilt flygingene sine til Benghazi på grunn av advarselen.

Libyske myndigheter forbauset

Utenriksdepartement i London sier det trolig er «flere dusin» briter i byen, mens talsmannen i Nederland sier at fire nederlendere er registrert i Benghazi, men at to til muligens er i byen.

Myndighetene i Libya forstår ikke advarselen om en overhengende fare for vestlige borgere.

– Ingenting rettferdiggjør denne reaksjonen, sier viseinnenriksminister Abdullah Massoud, som også er forbløffet over den dramatiske tonen i advarselen som Storbritannia var først til å gå ut med.

– Vi vet at det er sikkerhetsproblemer i Benghazi, og det har det vært i flere måneder, men det er ikke nye opplysninger som begrunner den britiske uttalelsen, sier han.

Tidligere i måneden ble det skutt mot det italienske konsulatet.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt