– Først da en amerikansk lege og en spansk sykepleier ble smittet våknet verden, sier nødhjelpskoordinator Marie-Christine Ferir i Leger Uten Grenser (MSF) til nyhetsbyrået AFP. Det skjedde i august i fjor, mens utbruddet kom i mars.
«Måneder ble sløst bort, og liv gikk tapt» som følge av at Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke lyttet til advarslene, heter det i rapporten, som ble publisert mandag.
Musa Pabai overlevde ebola og holder sønnen sin for første gang etter at han ble friskmeldt.
Foto: STRINGER / ReutersWHO hadde mandag formiddag ennå ikke kommentert kritikken.
Syke sendt hjem
De første månedene måtte MSF og lokalt helsevesen stå for mesteparten av innsatsen alene. Forholdene var forferdelige på grunn av få ressurser. Folk døde utenfor klinikkene, og folk ble avvist selv om de tryglet om å komme inn for å slippe å smitte barn og ektefeller.
Ifølge rapporten har ikke MSF-ansatte opplevd å miste så mange pasienter på så kort tid siden den første HIV-epidemiens ble oppdaget.
Flere enn 10.000 mennesker er døde og om lag 25.000 smittet siden utbruddet først ble registrert i Vest-Afrika i mars 2014.
Tok stor risiko
I begynnelsen foregikk arbeidet i Guinea og Sierra Leone, men da hjelpeorganisasjonen Samaritan Purse trakk seg ut av Liberia som følge av at en amerikansk lege ble smittet, sto MSF overfor en nærmest umulig avgjørelse: Å la Liberia klare seg selv eller presse sine ansatte ytterligere og øke risikoen for å gjøre større feil.
To kvinner sørger ved graven til en slektning som ble syk og døde av viruset.
Foto: STRINGER / Reuters– Vi ville ikke la Liberia synke enda lenger ned i helvete. Vi måtte bryte vår egen risikogrense, og vi måtte sende av gårde ebola-koordinatorer etter bare to dagers opplæring, sier Brice de le Vingne, som ledet MSFs innsats.
Ett minutts stillhet
Flere organisasjoner har i forbindelse med ettårsdagen for utbruddet oppfordret til ett minutts stillhet mandag klokka 13. Blant dem er bistandsorganisasjonen Plan.
Kjell Erik Øye, konstituert generalsekretær i Plan Norge.
– Ebola har ikke bare tatt liv, men har også rammet helsetilbudet, mattilgangen og matsikkerheten, folks levebrød og barns skolegang og trygghet. Nå skal vi stoppe opp i ett minutt for å gi våre tanker til alle som er ofre i denne katastrofen, og alle som gjør sitt beste for å bekjempe viruset, sier Kjell Erik Øie, konstituert generalsekretær i Plan Norge.
Selvkritikk
I rapporten «Pushed to the Limit» tar også MSF selvkritikk. Før utbruddet var organisasjonens ebola-erfaring begrenset til en liten gruppe eksperter. Rapporten slår fast at MSF burde ha mobilisert andre aktører langt tidligere.
– Verden må ta lærdom av denne epidemien, slik at vi kan håndtere neste utbrudd på en skikkelig måte, sier sykepleier Sissel Marie Overvoll i Leger Uten Grenser. Hun har selv kjempet mot ebola i både Sierra Leone, Liberia og Guinea, de tre landene som er verst rammet.
– Utbruddet blir ofte beskrevet som en epidemi uten grenser i land med svake helsesystemer. Men for at ebolautbrudd skal komme så ut av kontroll, må mange institusjoner feile totalt. Og det var akkurat hva de gjorde, sier hun.
