Hopp til innhold

– Verden sviktet ebolarammet Vest-Afrika

Leger Uten Grenser retter krass kritikk mot verdens trege respons da ebola-epidemien brøt ut. Desperate rop om hjelp ble ikke tatt på alvor, ifølge en ny rapport.

HEALTH-EBOLA/LIBERIA File photo of suspected carrier of Ebola virus James Flomo siting in isolation with his children after his wife Lorpu Flomo died three days earlier in Monrovia

James Flomo sitter i isolasjon med barna sine ettersom han muligens er smittet av ebola. Tre dager tidligere døde konen hans av viruset i Monrovia, Liberia.

Foto: STRINGER / Reuters

– Først da en amerikansk lege og en spansk sykepleier ble smittet våknet verden, sier nødhjelpskoordinator Marie-Christine Ferir i Leger Uten Grenser (MSF) til nyhetsbyrået AFP. Det skjedde i august i fjor, mens utbruddet kom i mars.

«Måneder ble sløst bort, og liv gikk tapt» som følge av at Verdens helseorganisasjon (WHO) ikke lyttet til advarslene, heter det i rapporten, som ble publisert mandag.

HEALTH-EBOLA/LIBERIA File pictue of Musa Pabai holding his son Oliver for the first time after surviving Ebola, at his home in Walakor

Musa Pabai overlevde ebola og holder sønnen sin for første gang etter at han ble friskmeldt.

Foto: STRINGER / Reuters

WHO hadde mandag formiddag ennå ikke kommentert kritikken.

Syke sendt hjem

De første månedene måtte MSF og lokalt helsevesen stå for mesteparten av innsatsen alene. Forholdene var forferdelige på grunn av få ressurser. Folk døde utenfor klinikkene, og folk ble avvist selv om de tryglet om å komme inn for å slippe å smitte barn og ektefeller.

Ifølge rapporten har ikke MSF-ansatte opplevd å miste så mange pasienter på så kort tid siden den første HIV-epidemiens ble oppdaget.

Flere enn 10.000 mennesker er døde og om lag 25.000 smittet siden utbruddet først ble registrert i Vest-Afrika i mars 2014.

Tok stor risiko

I begynnelsen foregikk arbeidet i Guinea og Sierra Leone, men da hjelpeorganisasjonen Samaritan Purse trakk seg ut av Liberia som følge av at en amerikansk lege ble smittet, sto MSF overfor en nærmest umulig avgjørelse: Å la Liberia klare seg selv eller presse sine ansatte ytterligere og øke risikoen for å gjøre større feil.

HEALTH-EBOLA/LIBERIA Women weep at the grave of lost relative Esther Mulbah at a cemetery for victims of Ebola virus in Suakoko

To kvinner sørger ved graven til en slektning som ble syk og døde av viruset.

Foto: STRINGER / Reuters

– Vi ville ikke la Liberia synke enda lenger ned i helvete. Vi måtte bryte vår egen risikogrense, og vi måtte sende av gårde ebola-koordinatorer etter bare to dagers opplæring, sier Brice de le Vingne, som ledet MSFs innsats.

Ett minutts stillhet

Flere organisasjoner har i forbindelse med ettårsdagen for utbruddet oppfordret til ett minutts stillhet mandag klokka 13. Blant dem er bistandsorganisasjonen Plan.

Kjell Erik Øye

Kjell Erik Øye, konstituert generalsekretær i Plan Norge.

– Ebola har ikke bare tatt liv, men har også rammet helsetilbudet, mattilgangen og matsikkerheten, folks levebrød og barns skolegang og trygghet. Nå skal vi stoppe opp i ett minutt for å gi våre tanker til alle som er ofre i denne katastrofen, og alle som gjør sitt beste for å bekjempe viruset, sier Kjell Erik Øie, konstituert generalsekretær i Plan Norge.

Selvkritikk

I rapporten «Pushed to the Limit» tar også MSF selvkritikk. Før utbruddet var organisasjonens ebola-erfaring begrenset til en liten gruppe eksperter. Rapporten slår fast at MSF burde ha mobilisert andre aktører langt tidligere.

– Verden må ta lærdom av denne epidemien, slik at vi kan håndtere neste utbrudd på en skikkelig måte, sier sykepleier Sissel Marie Overvoll i Leger Uten Grenser. Hun har selv kjempet mot ebola i både Sierra Leone, Liberia og Guinea, de tre landene som er verst rammet.

– Utbruddet blir ofte beskrevet som en epidemi uten grenser i land med svake helsesystemer. Men for at ebolautbrudd skal komme så ut av kontroll, må mange institusjoner feile totalt. Og det var akkurat hva de gjorde, sier hun.

SISTE NYTT

Siste nytt