– Båten måtte komme helt fram til garasjen for å hente oss. Det var helt sykt, sier Ken Huste.
I 1983 flyttet han til Houston med moren Rita-Anja. De har opplevd mange orkaner og flommer. Men Harvey er helt annerledes. På søndag steg vannet svært raskt.
– Det var utrolig skremmende. Jeg har aldri opplevd noen lignende. De kaller dette 500-års flommen, sier Rita-Anja Huste som jobbet på generalkonsulatet her i mange år.
Vann til livet
– Vannet strømmet inn under gulvlistene i hele huset. Jeg skjønte fort at vi måtte komme oss ut. Forsøkte jeg å gå ut i oppkjørselen, nådde vannet meg til livet, forklarer Ken.
Han viser et bilde av oppkjørselen fra like før han ble evakuert. Postkassen er nesten under vann.
Seniorrådgiveren i Innovasjon Norge fikk sammen med kona Tenley pakket et par små ryggsekker til seg og sønnen på tre.
– Sønnen vår har allergi og må ha medisinene sine. Vi rakk ikke å pakke så mye annet enn dem og noen få klær. Det var heller ikke plass til mye i den lille båten.
Nødnumre virket ikke
– Vi ringte alle nødnumrene de gav oss: 211 og 311 og 911. Men det var umulig å komme fram, forklarer Ken.
En venn av svigerfamilien hans ble redningen.
– Han kom og hentet oss med båt, og etterpå kjørte han ut og inn av gata for å evakuere andre. Folk har kommet fra Austin og Dallas med båter.
Det er et overveldende behov for evakueringsbåter og svært mange private har stilt opp for å avhjelpe overbelastede redningsmannskaper i Houston.
– Gøy å kjøre båt
Den eneste som syntes evakueringen var morsom, var sønnen Viggo Magnus på tre. Han sover når NRK kommer på besøk Men foreldrene forteller at han syntes det var spennende å kjøre båt, og i grunnen syntes turen ut til hovedveien var litt for kort.
– Han sa det var sånn som i Disney-filmen Moana, sier mamma Tenley.
Det tøffeste venter
Familien ser bilder av naboenes hus på Facebook. En familie har mer enn to meter vann inne i huset.
Familien Huste aner ikke hvordan det har gått med huset deres, men de frykter det verste,
– Det verste ligger vel kanskje foran oss. Å komme inn i huset og se hvor store skadene er. Jeg er særlig redd for album og familieminner fra da vi var små, sier bestemor Anja-Rita.
De har søkt tilflukt hos Kens svigerfamilie. Derfra følger de med på nyhetene og tenker på alle dem som fortsatt venter på å bli evakuert.