NRK Meny
Normal

– USA må vise fleksibilitet for å få til fred i Colombia

WASHINGTON D.C. (NRK): Det er mulig å få til en fredsavtale mellom FARC-geriljaen og regjeringen i Colombia innen 12 måneder.

FARC-kommandantene Jesus Santrich (L), Ivan Marquez (C) and Pablo Catatumbo (R)

FARC-kommandantene Jesus Santrich (L), Ivan Marquez (C) and Pablo Catatumbo (R) har forhandlet med myndighetene i Colombia. Nå kan en varig fredsavtale være på plass om 12 måneder hvis USA legger godviljen til.

Foto: YAMIL LAGE / Afp

Adam Isacson,Forsker, WOLA
Foto: Gro Holm / NRK

Det sier den amerikanske forskeren Adam Isacson, som har fulgt konflikten på nært hold i snart to tiår. Men det forutsetter at USA oppgir sentrale deler av det som har vært politikken til nå.

– Krav om utlevering må droppes

– Det første kravet USA i hvert fall i praksis må fire på, er utlevering av FARC-ledere mistenkt for narkotikaforbrytelser, sier Adam Isacson.

Han er forsker ved Washington-kontoret for Latin-Amerika, en av de mange ikke-statlige organisasjonene her i den amerikanske hovedstaden. Amerikanske domstoler har reist krav om utlevering av bortimot hver eneste leder i den colombianske geriljaen på grunn av mistanker om innblanding i narkotikasmugling til USA, skriver Isacson i rapporten «Ending 50 Years of Conflict», som ble offentliggjort denne uka.

USAs president kan ikke overprøve domstolene, men det er mulig å la være å presse den colombianske regjeringen. Han mener at det blir vanskelig å få FARC til å signere en fredsavtale dersom domstolene tviholder på kravene om utlevering.

– Hvis det er et snev av mulighet for at de blir utlevert, vil FARC-lederne foretrekke å bli værende i jungelen for å fortsette geriljakrigen, sier den erfarne forskeren.

FARC ønsker at den colombianske regjeringen garanterer at de ikke blir utlevert, men slike garantier vil kunne skape problemer i forholdet til USA, om ikke myndighetene her velger å se gjennom fingrene.

Han tror ikke det vil skade det bilaterale forholdet om den colombianske regjeringen går med på FARCs krav.

– Men formelt blir nok utleveringskravene stående, så tidligere geriljaledere kan ikke besøke USA uten å risikere arrestasjon, tror forskeren.

– Slutt med giftsprøyting av cocaplantasjer

Nå er det narkotika det handler om i fredsforhandlingene som forgår i Havana på Cuba, etter at partene er enige på to av fem konfliktområder. Det er Norge og Cuba som er internasjonale garantister for disse forhandlingene, men det som allerede er etablert politikk i USA er en del av rammene som forhandlingene må forholde seg til.

– USA har for eksempel i 15 år drevet giftsprøyting av cocaplantasjer fra fly, fortsetter Isacson.

FARC krever at sprøytingen stanses. Sprøytingen har bare ført til at cocadyrkingen har spredt seg til andre områder og er veldig upopulær. Colombia er en av verdens største produsenter av kokain, og store deler av produksjonen foregår i avsidesliggende områder på små åkerlapper eid av lutfattige bønder.

– De har ikke noe reelt alternativ til cocadyrkingen, mener Isacson.

Representanter for colombianske myndigheter har alltid holdt seg langt unna områder der sprøytingen har foregått, og bøndene har som regel bare begynt på nytt. Cocaproduksjonen har spredd seg til nye områder, og det har ført til at produksjonen på nasjonalt nivå ikke er vesentlig redusert. Dessuten har giften fra sprøytingen også rammet mennesker og er møtt med kraftige reaksjoner fra menneskerettighetsorganisasjoner i landet.

– USA må kanskje svelge hardt og gå med på å avslutte programmet, som har kostet milliarder av dollar. Det finnes folk i Obamaadministrasjonen som ikke ønsker det, som fortsatt tror det nytter med gift fra fly, sier Isacson.

– Cuba må fjernes fra terrorliste

Cuba må fjernes fra USAs liste over land som støtter terroristorganisasjoner, mener Adam Isacson.

– Cuba er aktivt med på å eliminere en av de sterkeste terroristorganisasjonene i den vestlige hemisfære, og det er ingen mening i at landet fortsatt skal stå på den listen, sier han, og understreker at USAs ledelse må utnytte det at FARC-ledelsen har et seriøst ønske om å delta som legalt politisk parti ved lokalvalgene i oktober neste år. Med en porsjon fleksibilitet fra USAs ledelse tror han derfor en signert fredsavtale innen ett år er mulig.

Vanskelige spørsmål gjenstår

FARC er ansvarlig for tusenvis drap, kidnappinger og rekruttering av barnesoldater. Millioner av mennesker har måttet flytte mot sin vilje. Hvordan skal hensynet til ofrene ivaretas, hva slags erstatning har de krav på? Vil FARC be om unnskyldning? FARC er ikke alene om overgrep.

Regjeringens sikkerhetsstyrker, andre paramilitære grupper og geriljaer har også bidratt til at om lag 6 millioner colombianere har lidd som følge av den 50 år lange konflikten. En «sannhetskommisjon» er allerede skrevet inn i et tillegg til grunnloven, men er ennå ikke opprettet.

Hvordan skal demobiliseringen av FARC foregå? Hvem skal eventuelt omfattes av amnestier, og hva skal være kriteriet for å stilles for retten? Har noen muligens begått forbrytelser mot menneskeheten, og skal de i så fall utleveres til Den internasjonale straffedomstolen?

«Det vil være mye lettere å overbevise demobilisert gerilja om at de må sone en straff for forbrytelser mot menneskeheten dersom medlemmer av de væpnede styrkene, eller sivile som har støttet de paramilitæres ugjerninger også straffes på samme måte», skriver Isacson i sin rapport.

– Rettsoppgjøret og rettspraksis i overgangsperioden hvor FARCs medlemmer skal integreres igjen i det sivile samfunn er et av de vanskeligste spørsmålene som gjenstår, sier han.

I den prosessen er det viktig å ha med representanter fra Norge, et land uten regionale egeninteresser og med lang erfaring og stor troverdighet som megler i vanskelige konflikter.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt